Det europeiske systemet for integrerte statistikker over sosial omsorg (ESSPROS)
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 458/2007 av 25. april 2007 om det europeiske systemet for integrerte statistikkar over sosial tryggleik (ESSPROS)
Regulation (EC) No 458/2007 of the European Parliament and of the Council of 25 April 2007 on the European system of integrated social protection statistics (ESSPROS)
Norsk oversettelse publisert i EØS-tillegget 23.6.2011
Bakgrunn
Finansdepartementets bakgrunnsnotat - september 2007
Sammendrag av innhold
ESSPROS - European System of Integrated Social Protection Statistics - omfatter beregning av utgifter til sosial beskyttelse. Statistikken skal si noe om de sosiale ordningene i et land (i privat eller offentlig regi) som retter seg mot områdene sykdom/helse, uførhet, alderdom, etterlatte, familie/barn, arbeidsledighet, boligytelser og sosial ekskludering ikke klassifisert andre steder. I Norge omfatter statistikken informasjon fra statsregnskapet inkl. folketrygden, andre stats- og trygderegnskap (inkl. Statens pensjonskasse SPK), kommunale og fylkeskommunale regnskaper, helseforetakene samt Kommunal landspensjonskasse (KLP). Alle regnskapene innhentes av Statistisk sentralbyrå for videre bearbeiding og koding i forhold til nasjonalregnskapets standarder.
Utgiftene rapporteres totalt og fordelt på ulike ordninger (bl.a. folketrygden, SPK, KLP, helseforetakene og div. andre ordninger). Ytelser og rettigheter under de ulike ordningene skal beskrives i en egen database, blant annet med henvisning til lovverket som regulerer ordningene. Videre skal antall pensjonsmottakere rapporteres etter kjønn og totalt, og fordeles etter ordning.
Utgiftstallene i ESSPROS benyttes også til rapportering til NOSOSCO - Nordisk Sosialstatistisk Komité.
Formålet med forordningen er å få mer pålitelig og sammenlignbar statistikk for EU og EØS-landene på området sosial beskyttelse. Statistisk sentralbyrå har levert data siden 1980. Fra og med årgangen 2002 er nasjonalregnskapets kodeverk implementert i statistikkproduksjonen. Forordningen formaliserer en tidligere "gentlemen's agreement" om rapportering, og vil også medføre enkelte utvidelser i rapporteringen.
Merknader
Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Av administrative og økonomiske konsekvenser vil forordningen innebære en utvidelse av rapporteringen til et mer detaljert nivå på enkelte områder (f.eks. nettoytelser og fordeling av trygdemottakere etter ordning). Det er enkelte detaljer i tabellene som ikke kan spesifiseres ut i fra det datagrunnlaget som nå foreligger. Forordningen legger opp til at det skal gjennomføres en pilotstudie i alle landene som grunnlag for beslutning om innføring av rapportering av netto sosiale ytelser.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabelt.
Sammendrag av innhold
ESSPROS - European System of Integrated Social Protection Statistics - omfatter beregning av utgifter til sosial beskyttelse. Statistikken skal si noe om de sosiale ordningene i et land (i privat eller offentlig regi) som retter seg mot områdene sykdom/helse, uførhet, alderdom, etterlatte, familie/barn, arbeidsledighet, boligytelser og sosial ekskludering ikke klassifisert andre steder. I Norge omfatter statistikken informasjon fra statsregnskapet inkl. folketrygden, andre stats- og trygderegnskap (inkl. Statens pensjonskasse SPK), kommunale og fylkeskommunale regnskaper, helseforetakene samt Kommunal landspensjonskasse (KLP). Alle regnskapene innhentes av Statistisk sentralbyrå for videre bearbeiding og koding i forhold til nasjonalregnskapets standarder.
Utgiftene rapporteres totalt og fordelt på ulike ordninger (bl.a. folketrygden, SPK, KLP, helseforetakene og div. andre ordninger). Ytelser og rettigheter under de ulike ordningene skal beskrives i en egen database, blant annet med henvisning til lovverket som regulerer ordningene. Videre skal antall pensjonsmottakere rapporteres etter kjønn og totalt, og fordeles etter ordning.
Utgiftstallene i ESSPROS benyttes også til rapportering til NOSOSCO - Nordisk Sosialstatistisk Komité.
Formålet med forordningen er å få mer pålitelig og sammenlignbar statistikk for EU og EØS-landene på området sosial beskyttelse. Statistisk sentralbyrå har levert data siden 1980. Fra og med årgangen 2002 er nasjonalregnskapets kodeverk implementert i statistikkproduksjonen. Forordningen formaliserer en tidligere "gentlemen's agreement" om rapportering, og vil også medføre enkelte utvidelser i rapporteringen.
Merknader
Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer. Av administrative og økonomiske konsekvenser vil forordningen innebære en utvidelse av rapporteringen til et mer detaljert nivå på enkelte områder (f.eks. nettoytelser og fordeling av trygdemottakere etter ordning). Det er enkelte detaljer i tabellene som ikke kan spesifiseres ut i fra det datagrunnlaget som nå foreligger. Forordningen legger opp til at det skal gjennomføres en pilotstudie i alle landene som grunnlag for beslutning om innføring av rapportering av netto sosiale ytelser.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den EØS-relevant og akseptabelt.