Det europeiske ungdomsåret (2022)
Dansk departementsnotat offentliggjort 6.2.2024
Tidligere
- Notat om planlagt meddelelse knyttet til det europeiske ungdomsåret lagt fram av Kommisjonen 17.3.2023 med tilbakemeldingsfrist 14.4.2023
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.5.2022)
Sammendrag av innhold
I lys av Europakommisjons-President Ursula von der Leyens uttalelser i en tale om Unionens tilstand for 2021, vedtok Kommisjonen sitt formelle forslag om å gjøre 2022 til det europeiske ungdomsåret. I tråd med Kommisjonens forslag, besluttet Europaparlamentet og rådet 22. desember 2021, å utpeke 2022 til det europeiske ungdomsåret. Formålet med det europeiske ungdomsåret er å øke innsatsen på alle nivåer for å hedre, støtte og engasjere ungdom i et post-covid-19-pandemisk perspektiv. Tiltak og aktiviteter som skal iverksettes for å nå målene i ungdomsåret 2022 er blant annet konferanser og andre former for arrangementer, informasjonskampanjer, gjennomførelse av undersøkelser og forskning, og bruk av eksisterende og nye virkemidler, kanaler og programmer. Av beslutningen til Europaparlamentet og rådet fremgår at den finansielle rammen for ungdomsåret bør være på minst 8 millioner Euro, og at relevante EU-programmer og virkemidler bør yte ytterligere støtte til ungdomsåret i tråd med relevante regler. Det er lagt opp til at medlemsstatene utpeker nasjonale koordinatorer på nasjonalt nivå, med ansvar for å koordinere aktiviteter nasjonalt. Kommisjonen innkaller de nasjonale koordinatorene til felles møter, for å sikre koordinering på EU-nivå. Kommisjonen skal også samarbeide med internasjonale partnere som Europarådet om gjennomføringen av året, og det vises spesielt til Europarådets kampanje "Youth for democracy - Democracy for youth". Det er også lagt opp til monitorering og evaluering av året.
Merknader
Artikkel 165 (4) TFEU, artikkel 166 (4).
Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av rettsakten vil ikke medføre endring i norsk lovgivning eller annet regelverk.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av rettsakten innebærer ingen økonomiske eller administrative forpliktelser for Norge. Siden ungdomsåret delvis finansieres gjennom Erasmus+-programmet, der Norge deltar, har det norske nasjonalkontoret for ungdomsdelen av programmet (i Bufdir) imidlertid mottatt ekstra midler fra Kommisjonen for å markere ungdomsåret. Midler til ungdomsåret ble lagt inn ifm. revidering av kommisjonens arbeidsprogram for Erasmus+ for 2022. Nasjonalkontoret i Bufdir arbeider derfor med arrangementer og informasjon for å markere ungdomsåret i Norge. Nasjonalkontoret har også utlyst tilskuddsmidler til aktiviteter tilknyttet det europeiske ungdomsåret.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for utdanning.
Vurdering
Europaparlamentet og rådets beslutning om et europeisk år for unge 2022 er merket som EØS-relevant. Samtidig innebærer ikke beslutningen rettslige, økonomiske eller administrative forpliktelser for statene. Beslutningen må anses å falle utenfor EØS-samarbeidets forpliktende deler, men den kan sies å være en type samarbeid som faller inn under EØS-avtalens del VI om frivillig samarbeid. Det vises i den forbindelse til EØS-avtalens artikkel 78 som slår fast at partene skal styrke og utvide samarbeidet på blant annet områdene utdannelse, opplæring og ungdomsspørsmål. Dette samarbeidet er forutsatt regulert gjennom innlemmelse i protokoll 31, jf. EØS-avtalens artikkel 84. Andre beslutninger om europeiske år er tatt inn i protokoll 31 til EØS-avtalen. Det samme er Erasmus+-programmet. En innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil være et utrykk for at vi støtter opp under det europeiske ungdomsåret og formålet med dette. Å utnevne 2022 til ungdomsåret er et positivt initiativ fra kommisjonens side, etter to år med covid-19-pandemien, der barn og ungdom har blitt særlig berørt. Nasjonalkontoret for ungdomsdelen av Erasmus+ har også mottatt ekstra midler for å markere ungdomsåret i Norge. Fra norsk side er det ønskelig å delta i og å støtte opp under det europeiske ungdomsåret og formålet med dette. Vi vurderer det derfor som relevant og akseptabelt å innlemme beslutningen i EØS-avtalen.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-landene.