Merknader
Rekommandasjonen er ikke bindende, og derfor er det ingen forpliktelse for EØS/EFTA-landene å integrere den i avtalen. Det er imidlertid kulturpolitiske og kulturfaglige grunner som taler for at rekommandasjonen innlemmes i EØS-avtalen. Rekommandasjonen er i tråd med norsk politikk. På kulturområdet er Norge langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny digitaliseringsteknologi for å tilgjengeliggjøre arkivmateriale. Anbefalingene i rekommandasjonen harmonerer godt med norsk praksis og norsk politikk på området og tar også opp i seg nyere satsingsområder der Norge ligger langt fremme. Rekommandasjonen vil følgelig ikke innebære nye forpliktelser for Norge ved innlemmelse i EØS-avtalen.

Det viktigste argumentet for innlemmelse av rekommandasjonen er forslaget om å samle kulturelt materiale for digitalisering og koordinere informasjonen på europeisk nivå samt ideen om å arbeide for et europeisk digitalt bibliotek. Gjennom samarbeidet i EU antas at utveksling av erfaringer vil bidra til bedre koordinering av metoder på disse feltene også m.h.t. bevaring av digitalt materiale selv om dette primært er de enkelte nasjoners ansvar.

Det er viktig at Norge kan delta i forventet kommende samarbeid i EU som følge av rekommandasjonen for derved lettere å kunne påvirke metodevalg som vil være viktige for det fremtidige internasjonale samarbeidet på feltet. Dette taler for innlemmelse av rekommandasjonen i EØS-avtalen. Da det er viktig å sikre at Norge kan delta i forventet videre samarbeid i EU som følge av rekommandasjonen, foreslås imidlertid rekommandasjonen innlemmet i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader
Rekommandasjonen har vært sendt til Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket for uttalelse. Begge institusjoner er langt fremme når det gjelder arbeid med digitalisering på sine felt. Ingen av institusjonene hadde merknader til en innlemmelse av rekommandasjonen i EØS-avtalen.
Kultur- og kirkedepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel for innlemmelse i EØS-avtalen.