Direktivendringer for økt stabilitet i finansmarkedet
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/44/EF av 6. mai 2009 om endring av direktiv 98/26/EF om endelig oppgjør i betalingssystem og i oppgjørssystem for verdipapirer og av direktiv 2002/47/EF om finansiell sikkerhetsstillelse når det gjelder sammeknyttede systemer og fordringer
Directive 2009/44/EC of the European Parliament and of the Council of 6 May 2009 amending Directive 98/26/EC on settlement finality in payment and securities settlement systems and Directive 2002/47/EC on financial collateral arrangements as regards linked systems and credit claims
EØS-notat offentliggjort 6.9.2012
Norsk Lovtidend kunngjorde 18. november 2011 en lovendring for gjennomføring av EU-direktivet om økt stabilitet i finansmarkedet og direktiv om elektroniske penger. Regjeringen vedtok samtidig at lovendringen trer i kraft 1. januar 2013. Direktivet om finansstabilitet omhandler blant annet oppgjørssystemer for verdipapir og avtaler om finansielle trygdeytelser med hensyn til sammenkoblede systemer (linked systems) og gjeldsfordringer (credit claims). Finansdepartementets EØS-notat om direktivet ble offentliggjort 6. september 2012.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.10.2012)
Sammendrag av innhold
Endringene i finalitetsdirektivet har som formål å ta høyde for det økte antall linker mellom systemer som bl.a. MiFID-direktivet og The European Code of Conduct for Clearing and Settlement har muliggjort. Begrepet interoperatibelt system og ansvaret til systemoperatører klargjøres derfor i direktivet. I tillegg gjøres det enkelte forenklinger i direktivteksten. Endringene i direktivet om finansiell sikkerhetsstillelse har som formål å øke omfanget av tilgjengelig sikkerhet ved å anerkjenne pengekrav som innebærer avtale om kreditt i form av et lån fra en kredittinstitusjon. En harmonisering av bestemmelsene i direktivet på dette punktet er ment å bidra til en ensartet konkurranse arena for kredittinstitusjoner i alle medlemslandene. I neste omgang skal pengekrav som sikkerhet bidra til mer intens konkurranse og bedre tilgang til kreditt som er fordelaktig for forbrukere/debitorer. For å fremme bruken av pengekrav som sikkerhet skal det i utgangspunktet ikke stilles spesifikke krav om notifisering og registrering som vil føre til at transport av pengekrav som sikkerhet blir upraktisk, men direktivet åpner for at medlemsstatene kan stilles visse krav til slik registrering og notifisering. Samtidig, for å unngå å kompromisse med sikkerhetstakernes stilling, skal det være mulig for debitor å gi avkall på motregningsrett vis a vis kreditor samt at det skal være mulig for debitor å gi avkall på kreditors taushetsplikt slik at sikkerhetstakeren får tilstrekkelig informasjon for å på en pålitelig måte kunne vurdere verdien av underliggende pengekrav. Bestemmelsene som vedrører pengekrav er imidlertid ikke ment å ha forrang fremfor bestemmelsene i direktiv 93/13/EEC om urimelige vilkår i forbrukerkontrakter og direktiv 2008/48/EC om forbrukerkredittavtaler som i Norge er inntatt i hhv. lov om kredittkjøp og lov om finansavtaler og finansoppdrag. Direktivet åpner også for at medlemsstatene kan unnta pengekrav hvor debitor er en forbruker eller små og mellomstore bedrifter fra direktivets definisjon av pengekrav.
Merknader
• Direktivet er gitt med hjemmel i traktaten om det Europeiske Fellesskap, særlig artikkel 95 og 251.
• I Norge reguleres området av lov om betalingssystemer og lov om finansiell sikkerhetsstillelse.
Status
Direktivet trådte i kraft i EU 30. juni 2011, og ble tatt inn i EØS-avtalen 30. april 2010.
Lovendringer som gjennomfører EØS-regler som svarer til direktivet i Norge trådte i kraft 1. januar 2012
Sammendrag av innhold
Endringene i finalitetsdirektivet har som formål å ta høyde for det økte antall linker mellom systemer som bl.a. MiFID-direktivet og The European Code of Conduct for Clearing and Settlement har muliggjort. Begrepet interoperatibelt system og ansvaret til systemoperatører klargjøres derfor i direktivet. I tillegg gjøres det enkelte forenklinger i direktivteksten. Endringene i direktivet om finansiell sikkerhetsstillelse har som formål å øke omfanget av tilgjengelig sikkerhet ved å anerkjenne pengekrav som innebærer avtale om kreditt i form av et lån fra en kredittinstitusjon. En harmonisering av bestemmelsene i direktivet på dette punktet er ment å bidra til en ensartet konkurranse arena for kredittinstitusjoner i alle medlemslandene. I neste omgang skal pengekrav som sikkerhet bidra til mer intens konkurranse og bedre tilgang til kreditt som er fordelaktig for forbrukere/debitorer. For å fremme bruken av pengekrav som sikkerhet skal det i utgangspunktet ikke stilles spesifikke krav om notifisering og registrering som vil føre til at transport av pengekrav som sikkerhet blir upraktisk, men direktivet åpner for at medlemsstatene kan stilles visse krav til slik registrering og notifisering. Samtidig, for å unngå å kompromisse med sikkerhetstakernes stilling, skal det være mulig for debitor å gi avkall på motregningsrett vis a vis kreditor samt at det skal være mulig for debitor å gi avkall på kreditors taushetsplikt slik at sikkerhetstakeren får tilstrekkelig informasjon for å på en pålitelig måte kunne vurdere verdien av underliggende pengekrav. Bestemmelsene som vedrører pengekrav er imidlertid ikke ment å ha forrang fremfor bestemmelsene i direktiv 93/13/EEC om urimelige vilkår i forbrukerkontrakter og direktiv 2008/48/EC om forbrukerkredittavtaler som i Norge er inntatt i hhv. lov om kredittkjøp og lov om finansavtaler og finansoppdrag. Direktivet åpner også for at medlemsstatene kan unnta pengekrav hvor debitor er en forbruker eller små og mellomstore bedrifter fra direktivets definisjon av pengekrav.
Merknader
• Direktivet er gitt med hjemmel i traktaten om det Europeiske Fellesskap, særlig artikkel 95 og 251.
• I Norge reguleres området av lov om betalingssystemer og lov om finansiell sikkerhetsstillelse.
Status
Direktivet trådte i kraft i EU 30. juni 2011, og ble tatt inn i EØS-avtalen 30. april 2010.
Lovendringer som gjennomfører EØS-regler som svarer til direktivet i Norge trådte i kraft 1. januar 2012