• At «water safety approach (WSP)» kan benyttes for å fravike kravene til prøvetakings- og analyseringsfrekvens. WSP er en type kombinasjon av internkontroll og HACCP for vannverk.

• At B-paramterne foreslås å måles noe sjeldnere.

• Noe utvidet mulighet til å fravike kravene til prøvetakings- og analysefrekvens av B-parameterne.

• At det foreligger en risikovurdering som ligger til grunn for å fravike kravene til prøvetakings- og analysefrekvens skal være offentlig kjent.

Andre endringer i vedlegg II:

• Prøvetakings- og analyseringsfrekvensen skal bygge på funn fra overvåkningen av vannkilder gjennom kravene i rammedirektiv for vann (2000/60/EF). Den norske implementeringen av rammedirektivet for vann er i vannforskriften.

• Kravene til flaskevann tas ut av drikkevannsdirektivet, fordi flaskevann er dekket av kravene i hygieneregelverket (forordning (EF) nr. 852/2004).

• Grenseverdiene for radioaktive stoffer tas ut av drikkevannsdirektivet, fordi disse er flyttet over til et EURATOMdirektiv.

• Begrepene «Check monitoring» og «Audit monitoring» byttes ut med «Group A» og «Group B».

• Clostridium perfringens er ikke lenger en A-parameter.

• Prøvetakingspunktene, med unntak av forbrukernes tappekraner, skal være i samsvar med ISO 5667-5.

Vedlegg III
Vedlegg III beskriver krav til analysemetodene som skal benyttes ved analysering for de ulike parameterne. For flere av parameterne er det et regelverksfestet krav om å bruke konkrete ISO-metoder. Vedlegg III setter også en grense for hvor stor usikkerhet som er tillatt ved analyseringen for de ulike parameterne.

Endringer i vedlegg vedlegg III:

• Samkjøring av kravene til ISO-metoder og analyseusikkerhet med kravene i kontrollforordningen (forordning (EF) nr. 882/2004) og kravene i prøvetakingsdirektivet til vannforskriften (2009/90/EF).

• Oppdatering til de nyeste ISO-metodene:
- Også mulig å bruke EN ISO 9308-2 for E. coli.
- EN ISO 16266 for Pseudomonas aeruginosa
- EN ISO 14189 for Clostridium perfringens

• Innføring av tabell med % usikkerhet på målingen for hver av parameterne. Kommisjonen foreslår en overgangsordning hvor det er tillatt å benytte den gamle tabellen med «nøyaktighet i % av grenseverdien», «presisjon i % av grenseverdien» og «påvisningsgrense i % av grenseverdien» som et alternativ, ut 2019.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann. Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Mattilsynet, valgte å erstatte forskriften med en ny og oppdatert forskrift: Forskrift 22. desember 2016 nr 1868 om vannforsyning og drikkevann.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten innebærer større fleksibilitet for vannverkseierne. Det åpnes for at vannverkseierne i større grad skal kunne ta de prøvene og analysene som er nødvendige ved hvert enkelt vannforsyningssystem. Vannverkseierne kan redusere antallet prøver og analyser som gjennom risikovurdering og tidligere prøveresultater viser seg å være unødvendige. Dette krever høyere grad av kompetanse både hos vannverkseierne og tilsynsmyndigheten.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet, der Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Endringene i dette direktivet åpner for noe større fleksibilitet når det gjelder prøvetaking. Dette innebærer at medlemslandene kan velge å kreve en farekartlegging, som skal danne utgangspunktet for prøvetakingen. Denne muligheten har Norge valgt å benytte seg av fordi vi ønsker å minimimere de administrative byrdene for vannverkseiere.

Status
Rettsakten ble publisert i et EU-register 13/05/2015.