Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2024/368 av 23. januar 2024 om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2020/2184 med hensyn til testprosedyrer og -metoder for sluttmaterialer som brukes i produkter som kommer i kontakt med drikkevann
Drikkevannsdirektivet 2020: testmetoder for sluttmaterialer
Kommisjonsbeslutning publisert i EU-tidende 23.4.2024
Tidligere
- Utkast til beslutning lagt fram av Kommisjonen 19.10.2023 med tilbakemeldingsfrist 16.11.2023
- Utkast til kommisjonsbeslutning godkjent av komite (representanter for medlemslandene) og publisert i EUs komitologiregister 2.1.2024
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.11.2026)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2004/368 fastsetter fremgangsmåter og metoder for testing og aksept av endelige materialer brukt i produkter i kontakt med drikkevann.
Beslutningen er en av seks rettsakter som Kommisjonen har vedtatt om hygienekrav til materialer i kontakt med drikkevann i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2020/2184 om kvaliteten i drikkevann (drikkevannsdirektivet) artikkel 11. De seks rettsaktene regulerer aspekter ved reglene for materialer i kontakt med drikkevann og utgjør et helhetlig og supplerende regelverk til artikkel 11. Den samlede regelverkspakken er ment å etablere et harmonisert felleseuropeisk system for produkter og materialer som kommer i kontakt med drikkevann. Regelverkspakken omfattes av EUs vareregelverk og innebærer at produkter og materialer som er i samsvar med kravene skal merkes med “EGNET TIL DRIKKEVANN” og EUs drikkevannssymbol.
Ettersom hver enkelt rettsakt regulerer ett aspekt ved det harmoniserte systemet, vil EØS-notatene til de enkelte rettsaktene være identisk med unntak av punktet "nærmere om rettsakten omtalt i dette EØS-notatet". Innledningsvis gis det en oppsummerende introduksjon av det samlede regelverket. Dette for å illustrere hvordan rettsaktene er ment å fungere sammen i et større system.
Introduksjon av regelverkspakken om materialer i kontakt med drikkevann
I henhold til drikkevannsdirektivet artikkel 11 (1) skal medlemslandene sikre at materialer som skal brukes i nye installasjoner eller ved reparasjon eller ombygging av installasjoner til bruk ved produksjon og distribusjon av drikkevann, og som kommer i kontakt med drikkevann, ikke
- medfører at drikkevannet blir helsemessig utrygt
- gir drikkevannet en mer fremtredende lukt, smak eller farge
- medfører vekst av mikroorganismer, eller
- påvirker drikkevannets klarhet (gjennom å lekke kontaminanter) mer enn nødvendig ut fra formålet med materialene.
Etter artikkel 11 (2) til 11 (11) skal Kommisjonen vedta utfyllende rettsakter til bestemmelsene gitt i artikkel 11 om krav til materialer i kontakt med drikkevann. Rettsaktene i regelverkspakken er vedtatt med hjemmel i disse bestemmelsene. Regelverkspakken består av følgende seks rettsakter:
Gjennomføringsbeslutning (EU) 2024/365 om fremgangsmåter og metoder for testing og aksept av utgangsstoffer, sammensetninger og materialer som skal tas inn i de europeiske positivlistene. De europeiske positivlistene etableres i egen rettsakt. Beslutningen gir blant annet bestemmelser om:
- Hva som skal testes.
- Hvilken testmetodikk som skal benyttes.
- Akseptmetodikk for de europeiske positivlistene.
Gjennomføringsbeslutning (EU) 2024/367 om etablering av europeiske positivlister for utgangsstoffer, sammensetninger og bestanddeler som skal brukes i produksjon av materialer eller produkter som kommer i kontakt med drikkevann. Beslutningen etablerer EUs positivlister og gir blant annet bestemmelser om:
- Hvilke positivlister som fastsettes.
- Fastsettelse av en overgangsperiode.
Gjennomføringsbeslutning (EU) 2024/368 om fremgangsmåter og metoder for testing og aksept av endelige materialer brukt i produkter i kontakt med drikkevann. Beslutningen oppstiller hvilke prosedyrer og metoder som skal benyttes.
Kommisjonsforordning (EU) 2024/369 om fremgangsmåter for inkludering i eller fjerning fra de europeiske positivlistene av utgangsstoffer, sammensetninger eller bestanddeler. Forordningen regulerer fremgangsmåten ved søknader om endringer i positivlistene, og oppstiller blant annet bestemmelser om:
- Formelle, personelle og innholdsmessige krav til en søknad.
- Hvordan søknad vurderes av ECHA.
- Behandling av informasjon samt endring og tilbaketrekking av søknad.
Kommisjonsforordning (EU) 2024/370 om samsvarsvurdering for produkter som kommer i kontakt med drikkevann og reglene for utpeking av samsvarsvurderingsorganer som er involvert i disse prosedyrene. Forordningen stiller krav om at alle produkter som omfattes av regelverkspakken skal være samsvarsvurdert av et teknisk kontrollorgan. Forordningen gir blant annet bestemmelser om:
- Krav til prosedyre for samsvarsvurdering, hvilke kontroller som må utføres av et teknisk kontrollorgan og kontrollorganets utstedelse av sertifikat.
- Krav om at tekniske kontrollorgan er akkreditert av et nasjonalt akkrediteringsorgan.
- Krav til søknad om å bli utpekt som teknisk kontrollorgan.
- Virksomhetens plikt til å utstede samsvarserklæring.
Kommisjonsforordning (EU) 2024/371 om harmoniserte krav til merking av produkter som kommer i kontakt med drikkevann. Produkter i kontakt med drikkevann som det er utstedt en EU-samsvarserklæring for i samsvar med forordning (EU) 2024/370 skal merkes i henhold til kravene i denne forordningen. Forordningen gir bestemmelser om blant annet:
- Krav til dimensjonering og synligheten av EUs drikkevannssymbol og informasjonsteksten “EGNET TIL DRIKKEVANN”.
Nærmere om rettsakten omtalt i dette EØS-notatet
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2024/368 fastsetter fremgangsmåter og metoder for testing og aksept av endelige materialer brukt i produkter i kontakt med drikkevann (COMMISSION IMPLEMENTING DECISION (EU) 2024/368 of 23 January 2024 laying down rules for the application of Directive (EU) 2020/2184 of the European Parliament and of the Council as regards the procedures and methods for testing and accepting final materials as used in products that come into contact with water intended for human consumption). Rettsakten er vedtatt med hjemmel i drikkevannsdirektivet artikell 11 (2) bokstav c.
Artikkel 1 fastsetter at prosedyrene og metodene for testing og aksept av ferdige materialer som brukes i produkter i kontakt med drikkevann skal være i henhold til rettsaktens vedlegg I til IV. For ferdige organiske-, metalliske- og sementbaserte materialer samt ferdige emaljerte-, keramiske-, og andre uorganiske materialer oppstilles følgende krav til metode:
- Identifikasjon av relevante stoffer og andre relevante parametere.
- Utførelse av migrasjonstest for ulike stoffer og parametere.
- Kategorisering av produkter eller komponenter i risikogrupper med tilsvarende testkrav, herunder om angivelse av produktets komponenter – blant annet hvilke utgangsstoffer, sammensetninger og bestanddeler som inngår i materialet og i hvilke mengder
- Testkravene for de ulike testene
- Kriterier for når materialer anses å bestå/ikke bestå testene
For organiske, sementbasert og keramiske materialer varierer testkravenes omfang av hvor stor risiko materialene anses for å utgjøre.
Testene angitt i beslutningen skal foretas av laboratorier akkreditert iht. EN ISO/ICE 17025 eller andre som kan dokumentere tilsvarende kompetanse.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Per i dag er europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2020/2184 (drikkevannsdirektivet) ikke innlemmet i EØS-avtalen og dermed heller ikke gjennomført i norsk rett. Forslag til endring av drikkevannsforskriften, hvor bestemmelse som gjennomfører artikkel 11 er innarbeidet, har derimot vært på høring og endelige vedtakelse avventes.
Under de forutsetninger at drikkevannsdirektivet og regelverkspakken formelt innlemmes i EØS-avtalen og at endringsforskrift vedtas; en gjennomføring av rettsaktene vil få virkninger for eksisterende regelverk og vil adresseres i det følgende.
Gjennomføring av rettsaktene
Drikkevannsforskriften fasetter hovedsakelig bestemmelser rettet mot vannverkseier og eiere av interne fordelingsnett. Virksomheter som driver omsetning av ulike typer produkter omfattes ikke, med unntak av § 14 annet ledd. Dersom regelverkspakken skal gjennomføres må det vurderes om reglene om materialer i kontakt med drikkevann skal gjennomføres i drikkevannsforskriften eller i egen forskrift. Dagens pliktsubjekter iht. drikkevannsforskriften tilsier at egen forskrift kan være hensiktsmessig.
Matloven
Regelverkspakkens formål samsvarer med matlovens formål om å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme kvalitet langs hele produksjonskjeden, jf. matloven § 1. I henhold til matloven § 9 kan det gis forskrift om krav til “materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i kontakt med eller kan ha innvirkning på innsatsvarer eller næringsmidler, herunder om godkjenning, innhold og kvalitet”. Materialer og gjenstander som kommer i kontakt med innsatsvarer eller næringsmidler i løpet av produksjonen, for eksempel transportbånd, tanker, rør m.m. omfattes av matlovens virkeområde, jf. Ot.prp.nr. 100 (2002-2003) s. 135. I henhold til matloven § 10 første ledd skal virksomheter videre “sørge for at merking, presentasjon, reklame og markedsføring er korrekt, gir mottaker tilstrekkelig informasjon og ikke er egnet til å villede”. Det kan gis nærmere forskrifter om blant annet merking og presentasjon, jf. annet ledd. Hva gjelder krav om merking av produkter som fastsatt i forordning (EU) 2024/371 gjør matloven § 10 seg gjeldende som hjemmelsgrunnlag.
Pågående arbeid med endring i matloven
I henhold til drikkevannsdirektivet artikkel 11 (7) vil forordning (EU) 2019/1020 om markedstilsyn og produktsamsvar (ny markedstilsynsforordning) komme til anvendelse for produkter omfattet av artikkel 11. Den nye markedstilsynsforordningen erstatter forordning 765/2008/EF om markedstilsyn og akkreditering, som per i dag er gjennomført i EØS-vareloven.
I forbindelse med endringer i EØS-vareloven som følge av ny markedstilsynsforordning ble det i høringsnotatet foreslått endringer i matloven. Disse endringene er nødvendig for å gjennomføre artikkel 14 nr. 4, som fastsetter hvilke tiltak markedsmyndighetene skal kunne benytte ved tilsyn med etterlevelsen av forordningen og de sektorregelverkene som omfattes av den. Matloven gir på nåværende tidspunkt ikke hjemmel for å rette tiltak mot tredjeparter. Tiltaket er foreslått gjennomført i ny § 23 a. Den foreslåtte bestemmelsen er begrenset til produktkategoriene «som omfattes av markedstilsynsforordningen».
Vi oppfatter ordningen for markedstilsynsforordningen dithen at dens anvendelse på et gitt område må fremgå eksplisitt av den aktuelle rettsakten eller ved at rettsakten inntas på listen i forordningens vedlegg I. En eksplisitt spesifisering av forordningens anvendelse for produkter omfattet av artikkel 11 i drikkevannsdirektivet fremgår av artikkel 11 (7) i drikkevannsdirektivet.
Rettsaktene må hjemles i lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorganer
Forordning (EU) 2024/370 om samsvarsvurdering krever at det utpekes tekniske kontrollorgan. De tekniske kontrollorganene vil utøve en virksomhet som grenser mot både offentlig myndighetsutøvelse og privat tjenesteytelse. Lov om tekniske kontrollorgan supplerer sektorlovgivningen og gir særskilte bestemmelser for denne type virksomhet. Loven regulerer blant annet utpeking av tekniske kontrollorganer, der både offentlige og private aktører kan utpekes. Tekniske kontrollorganer kan kreve betaling for sine tjenester etter markedsmessige priser, jf. § 5. Vedtak om samsvarsvurdering, herunder avslag på søknad om utpeking og begrensninger i eller tilbaketrekking av utpeking, vil anses som et enkeltvedtak som kan påklages i henhold til forvaltningsloven, jf. Ot.prp. nr. 47 (1993-1994) s. 11-12.
Ved eventuell gjennomføring må myndighetsutøvelsen som fastsatt i forordning (EU) 2024/370 hjemles i lov om tekniske kontrollorganer.
Byggevareforskriften kapittel III
Dokumentasjon og omsetning av byggevarer i kontakt med drikkevann reguleres i dag av byggevareforskriften. Forskriften gir bestemmelser om krav blant annet til mekanisk stabilitet og sanitære forhold ved byggevarer i kontakt med drikkevann. Forskriften gjennomfører blant annet byggevareforordningen, som pålegger produsenter og andre virksomheter i omsetningskjeden å sikre at kravene til byggevarene etterleves ved utarbeidelse av ytelseserklæringer, innhenting av samsvarsvurderinger gjennomført av tekniske kontrollorganer samt dokumentering av samsvar. Byggevarer som vurderes til å være i samsvar med kravene merkes med “CE”. Byggevarer i kontakt med drikkevann er imidlertid ikke omfattet av disse kravene og gis følgelig ikke CE-merket.
Byggevarer som ikke gis CE-merking reguleres i byggevareforskriften kapittel III. I § 12 står det at “[i]kke CE-merkede byggevarer underlegges systemene for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser fastsatt av EU-kommisjonen for de ulike kategoriene av byggevarer med tanke på CE-merking av byggevarer”. Det heter videre at “[d]ersom EU-kommisjonen ikke har fastlagt hvilket system for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser som gjelder for en byggevare, skal systemet som gjelder for tilsvarende og sammenlignbare CE-merkede byggevarer legges til grunn”. For byggevarer i kontakt med drikkevann er det system 1 + i vedlegg V i byggevareforordningen som gjelder. Dette innebærer at byggevarer i kontakt med drikkevann må være samsvarsvurdert av et uavhengig akkreditert sertifiseringsorgan. Det er imidlertid ikke etablert en harmonisert standard for denne samsvarsvurderingen.
I henhold til byggevareforskriften § 14 vil et produkt til byggverk som lovlig kan omsettes i et annet EØS-land også godtas omsatt i Norge, forutsatt at dokumentasjonskravet i eksportstatene tilsvarer det gjeldende dokumentasjonskravet i Norge. Der det kan påvises forskjell i beskyttelsesnivåene i Norge og andre EØS-land kan det kreves ytterligere produktdokumentasjon.
Dersom rettsaktene gjennomføres i norsk rett bør det vurderes å foreta endringer i byggevareforskriften kapittel III for å klargjøre at disse bestemmelsene ikke uttømmende oppstiller hygienekrav til byggevarer i kontakt med drikkevann.
Byggteknisk forskrift og forholdet til drikkevannsforskriften § 16
Drikkevannsforskriften § 16 og byggteknisk forskrift §§ 15-5 og 15-7 gir bestemmelser om at henholdsvis vannverkseieren og utbyggeren skal sikre at materialer som kommer i kontakt med drikkevann ikke avgir stoffer som kan medføre helsefare eller forringe kvaliteten på drikkevannet. Vi antar at det vil være behov for endringer i disse bestemmelsene dersom rettsaktene gjennomføres i norsk rett. Det kan for eksempel være aktuelt å innta en formulering om at henholdsvis vannverkseieren og utbyggeren skal sikre at det bare brukes materialer som er i samsvar med kravene til slike materialer, eventuelt å oppstille krav om at det kun skal brukes materialer som er merket med "EGNET TIL DRIKKEVANN" og med drikkevannssymbolet i henhold til forordning (EU) 2024/371.
Forholdet til matkontaktforskriften
Matkontaktforskriften regulerer materialer som i ferdig form kommer i kontakt med næringsmidler og gjennomfører blant annet forordning (EF) nr. 1935/2004 om matkontaktmaterialer. Ved en eventuell gjennomføring av regelverkspakken vil reglene om materialer i kontakt med drikkevann gjelde i tillegg til matkontaktforskriften. Det bemerkes for ordens skyld at offentlige og private faste vannforsyningsanlegg ikke omfattes av forskriften, jf. § 1 annet ledd punkt 2. Tilsvarende fremgår også av matkontaktforordningen artikkel 1 (3) (c). Ved gjennomføring av regelverkspakken vil reglene for offentlige og private vannforsyningsanlegg, på tilsvarende måte som i dag, følgelig fremgå av sektorregelverket.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Estimat innhentet av Direktoratet for byggkvalitet tilsier at den årlige omsetningen av byggevarer i kontakt med drikkevann på det norske markedet i 2021 var ca. kroner 3, 29 milliarder. Markedet har økt fra ca. kroner 1,63 milliarder i 2011, hvilket innebærer en gjennomsnittlig vekst på 9,3 prosent. Direktoratets estimater viser at ca. 56 prosent av denne omsetningen gjelder importerte varer. Direktoratet har ingen oversikt over antall produsenter og importører.
Mattilsynet legger til grunn at regelverkspakken om materialer i kontakt med drikkevann vil medføre nye forpliktelser for produsenter og importører av produkter i kontakt med drikkevann. Disse forpliktelsene vil genere både økonomiske og administrative konsekvenser for virksomhetene.
Grunnet den korrosive kvaliteten på drikkevannet i flere av de nordiske landene, blant annet Norge, virker vannet mer tærende på ledningsnett, armatur og andre installasjoner enn drikkevannet i andre europeiske land. I de nordiske landende benyttes derfor avsinkningsbestandige (DZR) messingmaterialer. Materialene som i dag brukes er ikke tatt med i positivlistene. De vil likevel kunne benyttes fram til 31. desember 2032, så fremt de omfattes av overgangsbestemmelsen iht. artikkel 3 i beslutning (EU) 2024/367.
Ettersom korrosivt drikkevann forringer bygningsmaterialer, vil manglende bruk av avsinkningsbestandige messingmaterialer medføre kort levetid for drikkevannsinstallasjoner. Dette vil skape et økt behov for renovasjon - anslått til hvert tredje til femte år. Kostnadene for slik renovasjon er av svenske og finske myndigheter estimert til minst 3 millioner euro per år. Bekymring knyttet til den manglende angivelsen av messingmaterialene i positivlisten er fremmet ovenfor Kommisjonen. Kommisjonen antar derimot at det vil utvikles stoffer som kan erstatte disse messingmaterialene innen overgangsperiodens utløp.
Mattilsynet har vært i dialog med Norsk vann andre bransjeaktører for å identifisere konsekvensene rettsaktene vil aktualisere for norske virksomheter. På nåværende stadium er det imidlertid ikke mulig å gjøre et forsvarlig anslag av dette. Dette skyldes blant annet usikkerheten knyttet til hvilke stoffer som med tiden vil inntas på positivlisten. Som adressert vil en manglende utvikling av en substitutt for avsinkningsbestandige messingmaterialer på sikt kunne resultere i ekstra økonomiske kostnader på minst 3 millioner euro per år for norske vannforsyningsanlegg. Kostnadene ved å få et produkt samsvarsvurdert kan bli betydelige. Prisen vil trolig bero på antall tekniske kontrollorgan i markedet, konkurransen mellom disse og kompleksiteten ved produktet man ønsker samsvarsvurdert. Ettersom regelverkspakken stiller krav om merking av produkt, utstedelse av samsvarserklæring og søknad om endring, antas rettsaktene for potensielt å innebære store økonomiske og administrative konsekvenser for virksomhetene.
Hva gjelder økonomiske og administrative konsekvenser for norske myndigheter antar Mattilsynet at disse primært vil knyttes til forordning (EU) 2024/370 om samsvarsvurdering av produkter i kontakt med drikkevann. Dette fordi, det vil kreve ressurser å følge opp regelverksarbeidet i EU, blant annet notifisering av utpekte kontrollorgan, føring av myndighetstilsyn med tekniske kontrollorganer i tråd med lov om tekniske kontrollorgan § 3 samt behandle eventuelle klager på enkeltvedtak. Selv om gjennomføring av forordningen i noen grad vil kreve ressurser, er Mattilsynet likevel av den oppfatning at det konkrete myndighetstilsynet vil være av beskjeden art da det per i dag er få aktører på det norske markedet som utfører denne typen samsvarsvurderinger.
Verken ny markedstilsynsforordning eller forordning (EU) 2024/370 om samsvarsvurdering stiller konkrete krav til medlemsstaten om minstenivå av tilsynsaktivitet som ledd i markedsovervåkingen. Mattilsynet legger likevel til grunn at norske myndigheter bør etablere et nivå der det årlig kontrolleres minst en prosentandel av produktene på markedet. Ettersom regelverkspakken innebærer en ny form for tilsynsaktivitet, vil det i oppstartsfasen trolig være nødvendig med hyppigere kontroller. Dette for å skape en oversikt over markedet, herunder risikoer og praksis, samt for å ha et grunnlag for å fastsette et hensiktsmessig nivå for videre årlige tilsynsaktivitet. Mattilsynet antar imidlertid at det konkrete tilsynet som må utøves ikke er av slikt omfang eller karakter at det vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for myndighetene.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Spørsmålet om rettsaktene i regelverkspakken skal gjennomføres i matloven eller plan- og bygningsloven
Matmyndighetene og plan- og bygningsmyndighetene har drøftet om rettsaktene bør gjennomføres med hjemmel i matloven eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. I dialog med de involverte departementene ble det vurdert at Mattilsynet skal ha forvaltningsansvaret for regelverket om materialer i kontakt med drikkevann. Dette begrunnes primært i at det er denne myndighet som forvalter regelverket og som derfor har kompetanse om forhold av betydning for drikkevannstryggheten.
Spørsmålet om behov for tilpasningstekster til de enkelte rettsaktene
Beslutning 2024/365 om metoder for testing og godkjenning m.m
- Vi vurderer beslutningen som EØS-relevant og akseptabel. Mattilsynet har ikke identifisert behov for etablering av tilpasningstekst.
Beslutning 2024/367 om etablering av europeiske positivlister m.m.
- Vi vurderer beslutningen som EØS-relevant og akseptabel. Mattilsynet tolker artikkel 3 slik at dens anvendelse er uavhengig av tidspunktet for rettsaktens innlemmelse i EØS-avtalen. Overgangsperioden kommer derfor til anvendelse i EØS-området for utgangsstoffer, sammensetninger og bestanddeler som oppfyller de aktuelle vilkårene, fra tidspunktet for rettsaktens innlemmelse i EØS-avtalen. Etter Mattilsynets vurdering er det ikke behov for teknisk tilpasningstekst som presiserer at utgangsstoffer, sammensetninger og bestanddeler som har vært tillatt brukt i materialer eller produkter i kontakt med drikkevann fram til eventuelt tidspunkt for innlemmelse, skal omfattes av overgangsperioden fra og med tidspunkt for innlemmelse. Det presiseres at overgangsperioden er knyttet til en bestemt sluttdato og ikke til en bestemt angitt varighet. En eventuell senere innlemmelse vil derfor ikke medføre at overgangsperioden forlenges tilsvarende, og overgangsperioden vil i alle tilfeller opphøre 31. desember 2032.
Beslutning 2024/368 om fremgangsmåter og metoder for testing og aksept av endelige materialer m.m.
- Vi vurderer beslutningen som EØS-relevant og akseptabel. Mattilsynet har ikke identifisert behov for etablering av tilpasningstekst.
Forordning 2024/369 om endring av de europeiske positivlistene m.m.
- I henhold til forordningen skal søknaden vurderes av Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). Tilsvarende fremgår av drikkevannsdirektivet artikkel 11 (5) og 11 (6). EFTA-statenes deltakelse i arbeidet i ECHA er etablert i forbindelse med innlemmelsen av blant annet REACH-forordningen i EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zc. Dersom forordningen innlemmes i EØS-avtalen anser vi dette som tilstrekkelig hva gjelder norsk deltakelse i ECHA. Forordningen gir bestemmelser om søknadsprosedyrer og om Kommisjonens godkjenning av søknad om inkludering i eller fjerning av stoffer fra positivlistene. Vi forstår regelverket dithen at Kommisjonens godkjenning formaliseres ved beslutning om endring av den beslutning som etablerer den eller de aktuelle positivlistene. Godkjenningsbeslutningen er etter dette ikke et forvaltningsvedtak, men må anses som et ledd i en regelverksprosess. Vi vurderer derfor forordningen for å være EØS-relevant og akseptabel. Mattilsynet har på bakgrunn av det ovennevnte ikke identifisert et behov for tilpasningstekst.
Forordning (EU) 2024/370 om samsvarsvurdering
- Vi vurderer forordningen som EØS-relevant og akseptabel. Tilsvarende som for overgangsperioden fastsatt i artikkel 3 i beslutning (EU) 2024/367, tolker Mattilsynet artikkel 11 slik at dens anvendelse er uavhengig av tidspunktet for rettsaktens innlemmelse i EØS-avtalen. Overgangsperioden fastsatt i artikkel 11 kommer derfor til anvendelse i EØS-området for produkter som oppfyller de aktuelle vilkårene, fra tidspunktet for rettsaktens innlemmelse i EØS-avtalen. Etter Mattilsynets vurdering er det ikke være behov for teknisk tilpasningstekst som presiserer at produkter som omfattes av den norske ordningen for nasjonalt samsvarssertifikat i perioden 31. desember 2026 og fram til eventuelt tidspunkt for innlemmelse i EØS-avtalen, skal omfattes av artikkel 11. Det presiseres at overgangsordningen er knyttet til en bestemt sluttdato. En eventuell senere innlemmelse vil ikke medføre en tilsvarende forlengelse av overgangsperioden, og overgangsperioden vil i alle tilfeller opphøre 31. desember 2032. Uavhengig av om regelverkspakken innlemmes i EØS-avtalen før eller etter innlemmelsen av markedstilsynsforordningen (EU) 2019/1020 legger vi til grunn at det ikke er behov for tilpasning på dette punkt. Dette fordi drikkevannsdirektivet allerede spesifiserer at markedstilsynsforordningen kommer til anvendelse for produkter i kontakt med drikkevann.
Forordning (EU) 2024/371 om merking av produkter
- Vi vurderer forordningen som EØS-relevant og akseptabel. Det følger av forordningens artikkel 1 punkt 3 at informasjonsteksten som følger dokumentasjonen og som angis på emballasjen skal være skrevet på det offisielle språket til den medlemsstaten der produktet gjøres tilgjengelig. Protokoll 1 om gjennomgående tilpasninger til EØS-avtalen punkt 7 lyder: “Rettigheter og forpliktelser som EFs medlemsstater eller deres offentlige institusjoner, foretak eller enkeltpersoner har i forhold til hverandre, skal forstås som rettigheter eller forpliktelser for avtalepartene, og i den forbindelse skal betegnelsen avtalepartene, etter omstendighetene, omfatte også avtalepartenes myndigheter, offentlige institusjoner, foretak eller enkeltpersoner”. Punkt 10 lyder: “Når en omhandlet rettsakt medfører rettigheter eller forpliktelser for EFs medlemsstater eller deres offentlige institusjoner, foretak eller enkeltpersoner med hensyn til bruk av noen av De europeiske offisielle språk, skal tilsvarende rettigheter og forpliktelser med hensyn til bruk av samtlige avtaleparters offisielle språk forstås gjelde for avtalepartene, deres myndigheter, offentlige institusjoner, foretak eller enkeltpersoner”. Det må vurderes hvorvidt det er behov for å foreta en tilpasning til forordningens artikkel 1 punkt 3, eller om protokoll 1 til EØS-avtalen er tilstrekkelig til å foreta de nødvendige tilpasningene hva gjelder angivelse av teksten på norsk og samisk.
Status
Rettsaktene er vedtatt i EU og trådte i kraft 13. mai 2024. De gis virkning i EU f.o.m 31. desember 2026.