Drivstoffkvalitetsdirektivet
Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF av 13. oktober 1998 om kvaliteten på bensin og dieselolje og om endring av rådsdirektiv 93/12/EØF
Directive 98/70/EC of the European Parliament and of the Council of 13 October 1998 relating to the quality of petrol and diesel fuels and amending Council Directive 93/12/EC
Årsapport for 2018 lagt fram av Kommisjonen 199.11.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert juli, 2001)
Sammendrag av innhold
Rådsdirektiv 93/12/EØF om svovelinnholdet i visse flytende brennstoffer er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 67). Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF setter kvalitetskrav til bensin og diesel fra hhv. 1. januar 2000 og 1. januar 2005. Bensin og diesel som tilfredsstiller kravene fra 1. januar 2005 skal tillates markedsført fom. 1. januar 2000. Direktivet er hjemlet i EF-traktatens artikkel 130 S, og inngår i en strategi for å redusere utslipp av luftforurensninger fra vegtrafikk. Strategien (KOM(96) 248) er utarbeidet på grunnlag av resultatene fra Auto/Oil I-programmet som var et samarbeidsprosjekt mellom Kommisjonen og den europeiske olje- og bilindustrien. Strategien skal bidra til at EUs luftkvalitetsstandarder og relaterte mål oppnås til lavest mulig kostnader.
Strategien omfatter avgasskrav for kjøretøyer og krav til drivstoffkvalitet. Avgasskravene for kjøretøyer er inntatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 91/99 av 16. juli 1999). Både for drivstoffkravene og avgasskravene ble det opprinnelig lagt opp til en prosess i to trinn, hvor kravene først skjerpes i 2000 og så ytterligere i 2005. På bakgrunn av Europaparlamentets ønsker er det allerede nå, for enkelte parametre, vedtatt skjerpede krav fra 2005, både for bensin, diesel og utslipp fra tunge kjøretøy.
Salg av blyholdig bensin ble forbudt fra 1. januar 2000. Det gis, på visse vilkår, anledning til å selge mindre kvanta blyholdig bensin til bruk i veteranbiler.
På visse vilkår kan det gis adgang til følgende overgangsordninger og særskilte ordninger:
• Tre års utsatt ikrafttredelse av 2000- og/eller 2005-kravene til svovelinnhold i bensin og diesel, dersom det kan innebære alvorlige problemer for landets industri å omstille produksjonen i tide.
• Markedsføring av blyholdig bensin til 1. januar 2005.
• Fastsettelse av strengere krav enn det direktivet setter for å beskytte menneskers helse og/eller miljøet i visse tettbygde områder eller visse økologisk sårbare områder med særskilte problemer mht. luftkvalitet.
• Tillatelse til bruk av høyere kravverdier for en periode på inntil seks måneder, dersom det, som følge av ekstraordinære hendelser, oppstår en plutselig endring i tilbudet av råolje, slik at det blir vanskelig for et lands raffinerier å overholde direktivets grenseverdier.
Som ledd i oppfølgingen av strategien for bedret luftkvalitet skulle Kommisjonen, innen 31. desember 1999, legge fram for Europaparlamentet og Rådet et forslag til revisjon av direktivet. Forslaget ble lagt fram 11. mai 2001 og inneholder miljøkrav som kompletterer kravene som allerede er fastsatt for 2005. Nye forslag skal utarbeides i lys av samlede kunnskaper om sammenhengen mellom utslipp og luftkvalitet, virkningene av utslippsreduserende teknologi og utviklingen i de internasjonale drivstoffmarkedene (dvs. med utgangspunkt i Auto/Oil II-programmet). Kommisjonen kan videre legge frem forslag til miljøspesifikasjoner for andre typer drivstoff, for eksempel LPG (flytende petroleumsgass), naturgass og biobrensler.
Direktivet erstatter fra 1. januar 2000 direktivene 85/210/EØF, 85/536/ EØF og 87/441/ EØF, som alle er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), hhv. bind 6 s. 437, bind 7 s. 28 og bind 7 s. 31). Fra samme dato oppheves artiklene 1(1)(b) og 2(1) i direktiv 93/12/EØF.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Direktivets generelle krav til bensin og diesel for 2000 og 2005 ventes å gi miljøforbedringer for Norge som samlet sett vurderes å overstige kostnadene. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot disse kravene.
Norsk petroleumsinstitutt (NP) anmodet imidlertid i en høringsuttalelse høsten 1998 norske myndigheter om å søke å oppnå en tilpasningsordning mht. krav til cetantall for arktisk diesel.
For arktisk diesel antas direktivets krav til cetantall, samlet sett, ikke å gi vesentlige endringer i miljøeffekt i Norge, sammenlignet med et krav tilsvarende den nye standarden som nå ser ut til å bli vedtatt av den europeiske standardiseringsorganisasjonen, CEN.
Merkostnaden ved å oppfylle direktivets krav til cetantall er av NP anslått til i størrelsesorden 40-60 millioner kr pr. år, eller i størrelsesorden 8-12 øre/liter. Svenske og finske raffinerier har, som følge av utformingen av disse landenes drivstoffavgifter, allerede tilpasset produksjonen til direktivets krav.
Merknader
Etter en samlet vurdering av saken, har Regjeringen konkludert med at direktivets krav er akseptabelt for Norge, også for arktisk diesel. Samlet ressursbehov i forvaltningen antas å være begrenset og først og fremst knyttet til gjennomføringen av direktivet og etablering av nødvendige kontrollordninger. Direktivets krav er gjennomført ved fastsettelse av Forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner av Miljøverndepartementet 22. mars 2000. Fra samme tid oppheves Forskrift om helse om miljøskadelige stoffer i motorbensin og § 3, 1. ledd i Forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter (fastsatt av Miljøverndepartementet 20. juni 1995).
Sammendrag av innhold
Rådsdirektiv 93/12/EØF om svovelinnholdet i visse flytende brennstoffer er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 40 (1993-94) bind 6A s. 67). Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/70/EF setter kvalitetskrav til bensin og diesel fra hhv. 1. januar 2000 og 1. januar 2005. Bensin og diesel som tilfredsstiller kravene fra 1. januar 2005 skal tillates markedsført fom. 1. januar 2000. Direktivet er hjemlet i EF-traktatens artikkel 130 S, og inngår i en strategi for å redusere utslipp av luftforurensninger fra vegtrafikk. Strategien (KOM(96) 248) er utarbeidet på grunnlag av resultatene fra Auto/Oil I-programmet som var et samarbeidsprosjekt mellom Kommisjonen og den europeiske olje- og bilindustrien. Strategien skal bidra til at EUs luftkvalitetsstandarder og relaterte mål oppnås til lavest mulig kostnader.
Strategien omfatter avgasskrav for kjøretøyer og krav til drivstoffkvalitet. Avgasskravene for kjøretøyer er inntatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/69/EF (innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 91/99 av 16. juli 1999). Både for drivstoffkravene og avgasskravene ble det opprinnelig lagt opp til en prosess i to trinn, hvor kravene først skjerpes i 2000 og så ytterligere i 2005. På bakgrunn av Europaparlamentets ønsker er det allerede nå, for enkelte parametre, vedtatt skjerpede krav fra 2005, både for bensin, diesel og utslipp fra tunge kjøretøy.
Salg av blyholdig bensin ble forbudt fra 1. januar 2000. Det gis, på visse vilkår, anledning til å selge mindre kvanta blyholdig bensin til bruk i veteranbiler.
På visse vilkår kan det gis adgang til følgende overgangsordninger og særskilte ordninger:
• Tre års utsatt ikrafttredelse av 2000- og/eller 2005-kravene til svovelinnhold i bensin og diesel, dersom det kan innebære alvorlige problemer for landets industri å omstille produksjonen i tide.
• Markedsføring av blyholdig bensin til 1. januar 2005.
• Fastsettelse av strengere krav enn det direktivet setter for å beskytte menneskers helse og/eller miljøet i visse tettbygde områder eller visse økologisk sårbare områder med særskilte problemer mht. luftkvalitet.
• Tillatelse til bruk av høyere kravverdier for en periode på inntil seks måneder, dersom det, som følge av ekstraordinære hendelser, oppstår en plutselig endring i tilbudet av råolje, slik at det blir vanskelig for et lands raffinerier å overholde direktivets grenseverdier.
Som ledd i oppfølgingen av strategien for bedret luftkvalitet skulle Kommisjonen, innen 31. desember 1999, legge fram for Europaparlamentet og Rådet et forslag til revisjon av direktivet. Forslaget ble lagt fram 11. mai 2001 og inneholder miljøkrav som kompletterer kravene som allerede er fastsatt for 2005. Nye forslag skal utarbeides i lys av samlede kunnskaper om sammenhengen mellom utslipp og luftkvalitet, virkningene av utslippsreduserende teknologi og utviklingen i de internasjonale drivstoffmarkedene (dvs. med utgangspunkt i Auto/Oil II-programmet). Kommisjonen kan videre legge frem forslag til miljøspesifikasjoner for andre typer drivstoff, for eksempel LPG (flytende petroleumsgass), naturgass og biobrensler.
Direktivet erstatter fra 1. januar 2000 direktivene 85/210/EØF, 85/536/ EØF og 87/441/ EØF, som alle er en del av EØS-avtalen (jf. Særskilt vedlegg 2 til St.prp. nr. 100 (1991-92), hhv. bind 6 s. 437, bind 7 s. 28 og bind 7 s. 31). Fra samme dato oppheves artiklene 1(1)(b) og 2(1) i direktiv 93/12/EØF.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø der Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Direktivets generelle krav til bensin og diesel for 2000 og 2005 ventes å gi miljøforbedringer for Norge som samlet sett vurderes å overstige kostnadene. Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot disse kravene.
Norsk petroleumsinstitutt (NP) anmodet imidlertid i en høringsuttalelse høsten 1998 norske myndigheter om å søke å oppnå en tilpasningsordning mht. krav til cetantall for arktisk diesel.
For arktisk diesel antas direktivets krav til cetantall, samlet sett, ikke å gi vesentlige endringer i miljøeffekt i Norge, sammenlignet med et krav tilsvarende den nye standarden som nå ser ut til å bli vedtatt av den europeiske standardiseringsorganisasjonen, CEN.
Merkostnaden ved å oppfylle direktivets krav til cetantall er av NP anslått til i størrelsesorden 40-60 millioner kr pr. år, eller i størrelsesorden 8-12 øre/liter. Svenske og finske raffinerier har, som følge av utformingen av disse landenes drivstoffavgifter, allerede tilpasset produksjonen til direktivets krav.
Merknader
Etter en samlet vurdering av saken, har Regjeringen konkludert med at direktivets krav er akseptabelt for Norge, også for arktisk diesel. Samlet ressursbehov i forvaltningen antas å være begrenset og først og fremst knyttet til gjennomføringen av direktivet og etablering av nødvendige kontrollordninger. Direktivets krav er gjennomført ved fastsettelse av Forskrift om kvaliteten på bensin og autodiesel til bruk i motorvogner av Miljøverndepartementet 22. mars 2000. Fra samme tid oppheves Forskrift om helse om miljøskadelige stoffer i motorbensin og § 3, 1. ledd i Forskrift om svovelinnhold i ulike oljeprodukter (fastsatt av Miljøverndepartementet 20. juni 1995).