BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.12.2024)

Sammendrag av innhold

Rettsakten gir utfyllende bestemmelser til artikkel 37 av forordning (EU) 2016/429 om godkjenning og anerkjenning av sykdomsfri status for sykdommene Newcastlesyke (ND) og høypatogen fugleinfluensa (HPAI) i segmenter for landdyr. Et segment er en gruppe anlegg for holdte dyr som ikke nødvendigvis ligger i det samme geografiske område, men som har et felles biosikkerhetssystem. Hensikten er at anleggene i et segment kan bevare sin sykdomsfrie status til tross for et sykdomsutbrudd av ND eller HPAI i et anlegg som ikke er en del av segmentet, men som ligger i nærområdet.

Rettsakten gir spesifikke bestemmelser om godkjenningsvilkår for slike segmenter. Det skal blant annet utarbeides en biosikkerhetsplan for segmentet, med beskyttelses- og overvåkningskrav, som etterleves av alle anleggene i segmentet. En segment-manager har det overordnede ansvaret i et segment, mens driftsansvarlig har ansvar for hvert anlegg. Segmentet kan bestå av flere fjørfeanlegg, men også andre anlegg knyttet til driften av fjørfeprduksjonen som fôrprodusent, slakteri mm. Anleggene i segmentet skal ha et internkontrollsystem og inspiseres jevnlig av myndighetene. Det skal føres et sentralt register over segmenter og deres anlegg.

Segmentet kan kun opprettes dersom alle anleggene ved godkjenningstidspunktet ligger utenfor en restriksjonssone for ND eller HPAI. Vet utbrudd av en av disse sykdommene i ett eller flere av anleggene i segmentet, trekkes godkjenningsstatusen tilbake.

Fordelen for anleggene i segmentet er at de ikke berøres av restriksjonene som pålegges alle anlegg i en restriksjonssone ved et utbrudd av HD eller HPAI.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten vil gjennomføres i dyrehelseovervåkningsforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Tilbakemeldinger fra fjørfenæringen tyder på at denne ordningen ikke er aktuell under norske forhold per dags dato. Vi vurderer derfor at den ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Med bakgrunn i at artikkel 3 i forordning (EU) 2016/429 angir at det er frivillig for myndighetene i medlemslandet ønsker å ta i bruk muligheten for opprettelse av segmenter for landdyr og næringens tilbakemelding om at ordningen ikke er aktuell kommer vi ikke til å åpne for denne muligheten i Norge. Om det skulle bli aktuelt i framtiden vil det kreve en grundig samfunnsøkonomisk utredning for å vurdere konsekvensene av ordningen. De økonomiske konsekvensene vil måtte bæres av næringen. Mattilsynet vil få administrative konsekvenser for gjennomføring av godkjenningsprosesser og oppfølgende inspeksjoner. Det er utfordrende å anslå størrelsesorden av disse konsekvensene fordi de vil avhenge av antallet segmenter som skal etableres.

I en utbruddssituasjon vil eventuelt de administrative byrdene til Mattilsynet ved behandling av søknader om unntak fra restriksjonene kanskje reduseres dersom matsikkerheten ivaretas av segmenter som ikke berøres av restriksjonstiltakene.

Rettsakten inneholder ingen særlige EØS-rettslige problemstillinger.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Vurdering

Dyrehelsen hos norsk fjørfe er svært gunstig sammenliknet med de fleste andre Europeiske land. Til forskjell fra andre husdyrproduksjoner, har fjørfenæringen i Norge ikke et eget avlsarbeid. Dette medfører en omfattende import av avlsmateriale (besteforeldre- og foreldredyr) som importeres som rugeegg eller daggamle kyllinger. Data fra 2022 viser at 1,8 millioner fjørfe og rugeegg av fjørfe ble importert til Norge (animalia.no).

Reglene for import er strenge både med tanke på krav til importør, helsestatus og vaksinestatus fra anlegg og sone det skal importeres fra. I tillegg til EØS-bestemmelsene ved innførsel av fjørfe og rugeegg, stilles det nasjonale krav til isolasjon i godkjente karantenestasjoner for fjørfe som kommer fra områder som ikke overvåkes for sykdommene infeksiøs laryngotracheitt (ILT) og aviær rhinotracheitt (ART). Videre har næringen lagt til ytterligere krav til helse og opprinnelse for import. Dette gjør at vi vurderer at utkastet til forordning om segmenter for fjørfeanlegg ikke utgjør noen risiko for helsestatus til fjørfe i Norge.

Utkastet til forordning skisserer omfattende vilkår for å kunne opprette segmenter av fjørfeanlegg. Fordelene ved at et anlegg inngår i et segment vil være at de ikke pålegges tiltakene som iverksettes i restriksjonssoner rundt anlegg med utbrudd av HPAI eller ND. Dette vil gjøre det lettere å eksportere fjørfe og fjørfeprodukter fra anlegg i segmenter i en restriksjonssone. Siden det ikke eksporteres slike forsendelser fra Norge i særlig stor grad, vil dette ikke være av betydning. Nasjonale forflytninger av fjørfe og fjørfeprodukter derimot gjøres i stor skala og er en viktig forutsetning for den norske fjørfenæringen. På denne bakgrunnen kan det være aktuelt å etablere slike segmenter i Norge. Der er utfordrende å vurdere om fordelene med å danne segmenter med fjørfeanlegg vil veie opp for byrdene ved å etterleve de omfattende kravene til godkjenning og vedlikehold av godkjenning.

På den ene siden kan man argumentere for at ordningen med segmenter for fjørfe med sykdomsfri status for HPAI og ND vil være et beredskapstiltak for matsikkerheten ved at forsyningssikkerheten for fjørfekjøtt og egg vil økes. En slik segment-ordning vil i så måte kunne sees på som et alternativ til alle unntakene fra restriksjonene det kan søkes om for anlegg som befinner seg i en restriksjonssone ved et utbrudd.

På den andre siden er HPAI og ND virussykdommer som smitter gjennom luft og via ville fugler. Det er svært sjelden at man kan fastslå eksakt introduksjonsmåte ved utbrudd av disse sykdommene i fjørfeanlegg. På det grunnlaget er det utfordrende å vurdere i hvor stor grad de foreslåtte strenge biosikkerhets- og overvåkningstiltakene reduserer risiko for introduksjon av smitte i anlegg som inngår i et segment.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.