Dyrehelseforordningen: endringer til ufyllende bestemmelser om landdyr og rugerier

Tittel

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/1625 av 25. august 2020 om endring av delegert forordning (EU) 2019/2035 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til regler for anlegg som holder landdyr og rugerier og sporbarhet av visse holdte landdyr og rugeegg

Commission Delegated Regulation (EU) 2020/1625 of 25 August 2020 amending Delegated Regulation (EU) 2019/2035 supplementing Regulation (EU) 2016/429 of the European Parliament and of the Council as regards rules for establishments keeping terrestrial animals and hatcheries, and the traceability of certain kept terrestrial animals and hatching eggs

Siste nytt

EØS-komitebeslutning 5.2.2021 om innlemmelse i EØS-avtalen

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.12.2020)

Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer forordning (EU) 2019/2035 ved å tilføye et nytt unntak fra hovedregelen om merking av sauer og geiter som ikke skal flyttes direkte til slakteri før de er 12 måneder gamle. Det nye unntaket innebærer at driftsansvarlige kan få tillatelse til å merke sauer og geiter, som skal transporteres til slakteri etter å ha blitt fôret opp på et annet anlegg enn det de er født på, med kun ett konvensjonelt øremerke eller merke på kodebeinet. Forutsetningene er at dyrene ikke skal flyttes til en annen medlemsstat og at de skal slaktes før de er 12 måneder gamle. Rettsakten pålegger også myndighetene å etablere søknadsprosedyrer for driftsansvarlige som ønsker å merke dyrene etter dette nye eller et allerede eksisterende unntak fra merkekravene. Formålet med endringene er å unngå at driftsansvarlige pålegges unødige byrder og kostnader, samtidig som en sikrer at sauer og geiter er sporbare og at identifikasjons- og registreringssystemet for dyrene fungerer godt. Formålet er også å sikre at medlemsstatene forvalter unntak fra merkekravene uten risiko for dyrehelsen og slik at sporbarheten av dyrene ivaretas.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er tenkt gjennomført i en ny forskrift sammen med forordning (EU) 2019/2035.

Rettsakten krever endring i forskrift 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe dersom den gjennomføres samtidig med forordning (EU) 2019/2035. Rettsakten krever endring i ny forskrift som gjennomfører forordning (EU) 2019/2035 dersom den gjennomføres etter at den nye forskriften er fastsatt.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten berører saue- og geiteholdere, slakteribransjen, leverandører av identifikasjonsmerker til sauer og geiter og Mattilsynet. Det er likevel ikke grunn til å tro at rettsakten får vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for verken saue- eller geiteholderne, slakteribransjen eller merkeleverandørene. Rettsakten fører til at Mattilsynet får en engangskostnad med å oppdatere Mattilsynets skjematjenester og tilsynssystemer. Denne engangskostnaden er inkludert i det totale overslaget over Mattilsynets kostnader med gjennomgang og oppdatering av disse tjenestene/systemene gitt i EØS-posisjonsnotatet for dyrehelseforordning (EU) 2016/429. Endringsrettsakten kan gi Mattilsynet økte kostnader som følge av økning i saksbehandlingsmengden, og dette er forventet å beløpe seg til rundt 225 000 - 375 000 kroner per år.

Nærmere om de økonomiske og administrative konsekvensene for saue- og geiteholdere
Rettsakten fører til at saue- og geiteholdere, som ønsker å merke dyr etter det eksisterende unntaket i forordning (EU) 2019/2035 artikkel 46 nr. 4, får en ny administrativ byrde ved at de må søke Mattilsynet om tillatelse til dette. Unntaket innebærer at lam og kje, som skal transporteres til slakteri etter å ha vært samlet opp eller fôret opp på andre anlegg enn de er født på, kan merkes kun med elektronisk øremerke. Forutsetningene er at dyrene ikke skal flyttes til en annen EØS-stat og at de skal slaktes før de er 12 måneder gamle. Unntaket er neppe relevant for mange norske dyr da det her i landet ikke er vanlig å sende verken lam eller kje til andre anlegg for oppfôring til slakt. Trolig er unntaket bare relevant for et mindre antall overskuddskje fra geitmelkproduksjonen.

Det nye unntaket, som innføres med rettsakten, legger til rette for at saue- og geiteholdere kan spare utgifter til merking av lam og kje. Som utgangspunkt kan en tenke at de kan spare utgifter til merker per dyr tilsvarende ordinær pris på det elektroniske merket dyret skulle vært merket med, som er ca. kr. 16,-. I realiteten er det mindre å spare. Det er fordi saueholderne her i landet vanligvis får rabatt på elektroniske øremerker hos merkeleverandørene og økonomisk kompensasjon fra slakteribransjen dersom de merker dyrene med elektroniske øremerker. Eksempelvis opplyser Nortura på sine nettsider at prisen på elektroniske øremerker til sau kan bli så lav som 4 øre hvis en regner med rabatt og tillegg ved slakting. Da er sparepotensialet nærmest null for saueholdere. Sparepotensialet for geiteholdere er også mindre dersom Norge fortsetter å utnytte muligheten til ikke å kreve elektronisk merking av geiter, som blir videreført med forordning (EU) 2019/2035 for EØS-stater med geitepopulasjoner på mindre enn 160 000 dyr. Innsparingen en kan oppnå per kje tilsvarer da ikke mer enn prisen på et konvensjonelt øremerke, som er ca. kr. 4,50. Årlig slaktes i underkant av 20 000 kje her i landet. Nærmere om de administrative og økonomiske konsekvensene for slakteribransjen

På norske slakterier er slaktelinjene for sau og geit i stor grad avhengige av elektronisk øremerking av dyrene for at registreringen skal gå raskt og med minst mulig risiko for feilregistrering. Slakteribransjen får mer arbeid med manuell registrering av dyr og dermed økte kostnader dersom en større andel lam eller kje ikke blir merket elektronisk. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at denne rettsakten får vesentlig effekt på hvor mange dyr som blir merket elektronisk. Dermed er det heller ikke grunn til å tro at den får nevneverdig effekt på arbeidsmengden for slakteribransjen.

Nærmere om de administrative og økonomiske konsekvensene for merkeleverandørene
Merkeleverandørene kan tape inntekt dersom rettsakten fører til at salget av øremerker går ned. I realiteten blir inntektstapet trolig ikke så stort.

Nærmere om de administrative og økonomiske konsekvensene for Mattilsynet
Rettsakten fører til at Mattilsynet får arbeid og utgifter med å etablere søknadsprosedyrer for driftsansvarlige som ønsker unntak fra hovedregelen om merking av dyr som ikke skal sendes direkte til slakteri fra anlegget de er født på. Dette er en engangskostnad, som er inkludert i kostnadsoverslaget for gjennomgang og oppdatering av Mattilsynets skjematjenester og -tilsynssystemer som følge av nytt dyrehelseregelverk (se EØS-notatet for forordning (EU) 2016/429). Mattilsynet må også regne med å få noe løpende arbeid med å behandle søknader om unntak. Dette er en ny oppgave for tilsynet. Hvis alle som er registrert med geitmelkproduksjon hos Mattilsynet søker om unntak og eventuelle unntak gis for ett år av gangen, må det regionale Mattilsynet behandle ca. 300 søknader per år. Hvis en forutsetter at det tar 2-3 timer å behandle hver søknad, må det regionale Mattilsynet bruke til sammen 600-900 timer per år på arbeidet. Det utgjør ca. 0,3 - 0,5 årsverk. Prisen på et årsverk i det regionale Mattilsynet er ca. kr. 750 000. Mattilsynets kostnader med søknadsbehandlingen blir derfor på rundt ca. kr. 225 000 - 375 000 per år, som kan vurderes brukerfinansiert med gebyr. Det krever i så fall endring i forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er under vurdering av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget er ikke ferdig med sin vurdering.

Rettsakten har vært forelagt representanter fra saue- og geitenæringen, slakteribransjen og merkefabrikantene med spørsmål om hvilke administrative og økonomiske konsekvenser den kan få for dem. Animalia opplyser at det ikke utbredt praksis å selge slaktelam til sluttfôring hos andre oppdrettere. Dessuten er elektroniske øremerker nå såpass subsidiert at merkekostnaden sammenliknet med ordinære merker er minimal. Animalia antar at unntaksbestemmelsene neppe får særlige konsekvenser for sauenæringen i Norge.

Vurdering
På bakgrunn av tidligere erfaringer med rettsakter som har kommet inn i EØS-avtalen før basisrettsakten de er hjemlet i eller endrer og som inneholder dyrehelsekravene, foreslår Mattilsynet en generell tilpasningstekst til de underliggende rettsaktene til AHL slik at de trer i kraft i EØS-avtalen samtidig.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel med tilpasning.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
25.08.2020
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
25.08.2020
Anvendelsesdato i EU
21.04.2021

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
23.12.2020
Vedtatt i EØS-komiteen
05.02.2021
EØS- komitebeslutning
Parlamentsbehandling
Norge (av forordning (EU) 2016/429)

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Helse- og omsorgsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Informasjon fra departementet

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32020R1625
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro