(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.7.2026)

Sammendrag av innhold

Rettsakten endrer forordning (EU) 2020/688 som regulerer forflytning av landdyr i EU, heretter omtalt som landdyrforflytningsforordning. Endringene henger sammen med at dyrehelseforordningens del VI om kjæledyr begynner å gjelde fra og med 22. april 2026, se dyrehelseforordning art. 277. Kommisjonen har laget en ny kjæledyrforordning, forordning (EU) 2026/131, for å videreføre krav i nåværende kjæledyrforordning (EU) nr. 576/2013 som ikke er direkte videreført i dyrehelseforordningen. Kommisjonen har samtidig endret de underliggende forordningene (EU) 2019/2035, 2020/688, 2020/689 og 2020/692 til dyrehelseforordningen for å synliggjøre at det er reglene i dyrehelseforordningen og disse underliggende forordningene som er hovedreglene, mens kravene i den nye kjæledyrforordningen er unntak fra hovedreglene.

Det er få materielle endringer av landdyrforflytningsforordningen.

En endring er at det er presisert (i artiklene 53 og 55) at mikrochipen på hunder/katter/ildere skal være "implantert" (påført/innført). Tidligere var det bare vist til at dyrene var identifisert iht. krav i forordning (EU) 2019/2035, som i sin tur bare viste til at dyrene var identifisert individuelt med en injiserbar signalgiver. Kravet om at signalgiveren var implantert var implisitt. Endringen har kommet fordi det har vært problemer med juks der chipen f.eks. har vært limt inn i dyrets pels. Det er tilføyd krav om at mikrochipen skal oppfylle tekniske krav som nå kommer i revidert landdyrsporbarhetsforordning (EU) 2019/2035, inkludert krav om unikt nummer med landkode fra 1. januar 2028. Det er videreført at hunder kan være identifisert med en tatovering, dersom den var påført før 3. juli 2011. 

De detaljerte kravene til risikoreduserende behandlinger for hunder, katter, ildere og andre kjøttetere, som rabies vaksine og behandling mot revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis), var tidligere henvisninger i landdyrforflytningsforordningen til den gamle kjæledyrforordningen og forordning (EU) 2018/772. Disse kravene er nå flyttet inn i vedlegg VII i landdyrforflytningsforordningen, del 1 om gyldighetskrav for vaksiner og del 2 om behandling mot revens dvergbendelorm.

Rettsaktens vedlegg VII del 1 nr. 2 bokstav a krever at rabiesvaksinen gis av offentlige veterinærer eller autoriserte veterinærer, og at dette er et valg som kompetent myndighet kan ta. Tilføyelsen om at rabiesvaksinen kan gis av offentlig veterinær, i tillegg til tidligere bare autorisert veterinær, har vært nødvendig pga. strukturen til veterinære myndigheter i visse medlemsstater. Det er også tilføyd krav om at autorisert veterinær som gir rabiesvaksine må være «autorisert veterinær» iht. ny definisjon i ny kjæledyrforordning art. 2.. «Autorisert veterinær» er definert som veterinærer eller organer som har fått delegert myndighet til å utføre oppgavene i tråd med delegeringskrav i kontrollforordning (EU) 2017/625. Mattilsynet antar at en kan oppnå større samfunnsmessig nytte ved å la oppgavene bli utført av autoriserte veterinærer enn av offentlige veterinærer. Se nærmere om dette under avsnittet “vurdering” i EØS-notat om forordning (EU) 2026/132 som endrer landdyrsporbarhetsforordning (EU) 2019/2035. Mattilsynet tenker derfor å foreslå en utfyllende nasjonal bestemmelse om at rabiesvaksinering av disse dyrene i Norges skal utføres av autoriserte veterinærer når rettsakten skal gjennomføres i landdyrforflytningsforskriften.

Henvisninger til identifikasjonsdokument oppdateres for å vise til revidert landsporbarhetsforordning (EU) 2019/2035 i vedleggets del 1. Henvisningen i del 2 om hvilket regelverk om markedsføringstillatelse av veterinærpreparatet som brukes i behandlingen mot revens dvergbendelorm skal være hjemlet i, er også oppdatert.

Det fjernes krav om andre type behandlinger for andre kjøttetere i art. 58, da det ikke er laget krav om risikoreduserende behandling mot andre dyresykdommer enn rabies og revens dvergbendelorm.

Det hender at hunder, katter og ildere som er kjæledyr ikke kan flyttes iht. kjæledyrregelverket, fordi flere enn fem dyr skal flyttes eller fordi de ikke flyttes fem dager før/etter eieren. I slike tilfeller må forflytningen oppfylle krav i landdyrforflytningsforordningen art. 55. Det presiseres nå i art. 71 at kjæledyrholdere kan bare flytte slike hunder, katter og ildere hvis de følges av et helsesertifikat, dvs. i tillegg til kjæledyrpass. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i landdyrforflytningsforskriften § 4, som gjennomfører landdyrforflytningsforordning (EU) 2020/688.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten krever at det tas et valg om rabiesvaksinering skal utføres av offentlige veterinærer eller autoriserte veterinærer. Med autorisert veterinær menes da veterinærer eller organer som har fått delegert myndighet til å utføre oppgavene, ikke bare veterinærer som har vanlig veterinærautorisasjon etter dyrehelsepersonelloven, da det nå vises til definisjon av autorisert veterinær i ny kjæledyrforordning. Vurderingene som er gjort i EØS-notat om forordning (EU) 2026/132 som endrer landdyrsporbarhetsforordningen når det gjelder hvilke veterinærer som kan implantere mikrochip og utstede pass gjelder tilsvarende for hvem som skal vaksinere dyr mot rabies iht. landdyrforflytningsforordningen. I tillegg viser den reviderte landdyrforflytningsforordningen til reviderte bestemmelser i landdyrsporbarhetsforordningen mht. implantering av mikrochip og utstedelse av pass.

Mattilsynet antar at en kan oppnå større samfunnsmessig nytte ved å la rabiesvaksinering bli utført av autoriserte veterinærer enn av offentlige veterinærer. Se nærmere om dette under avsnittet “vurdering”. Mattilsynet tenker derfor å foreslå en utfyllende nasjonal bestemmelse om at rabiesvaksinering skal utføres av autoriserte veterinærer med autorisasjon iht. dyrehelsepersonelloven når rettsakten skal gjennomføres i landdyrforflytningsforskriften.

Endringene kan medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Mattilsynet og driftsansvarlige som flytter hunder, katter, ildere og andre kjøttetere. Likeledes for kjæledyrholdere som ikke kan flytte dyrene iht. kjæledyrregelverket, fordi de skal reise med for mange kjæledyr eller fordi det går for lang tid mellom reisene til eier og dyr. Samtidig er konsekvensene begrenset ved at det er få forflytninger av slike dyr ut av Norge i henhold til landdyrforflytningsforordningen.  

Se omtalen av de økonomiske og administrative konsekvensene i EØS-notatene som omhandler ny kjæledyrforordning (EU) 2026/131 og forordning (EU) 2026/132 som endrer landdyrsporbarhetsforordningen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Mattilsynet og ansvarlig(e) departement(er). Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Det er få materielle endringer av landdyrforflytningsforordningen. Virkningen av visse, nye henvisninger til ny kjæledyrforordning og revidert landdyrsporbarhetsforordning omtales bare kort her.

Åpningen for at rabiesvaksinen kan gis av en offentlig veterinær i tillegg til autorisert veterinær er uproblematisk, da det er opp til kompetent myndighet å ta valget. 

Kravet om helsesertifikat i tillegg til kjæledyrpass ved forflytning av kjæledyr iht. landdyrforflytningsforordningen (f.eks. fordi det skal flyttes flere enn fem dyr) har allerede ligget i dagens forordning, men blitt tolket noe ulikt i medlemsstatene. Det er positivt at kravet nå blir tydelig. 

Landdyrforflytningsforordningen vil nå vise til krav i revidert landdyrsporbarhetsforordning (EU) 2019/2035. Vurdering av strengere krav til chip og utstedelse av dokumenter omtales i EØS-notatet som omhandler endring av landdyrsporbarhetsforordningen, og som er en del av ny «kjæledyrpakke». Vurderingene er også relevant mht. endring av landdyrforflytningsforordningen.

Landdyrforflytningsforordningen vil nå også vise til definisjon av autorisert veterinær i ny kjæledyrforordning, direkte når det gjelder hvem som kan gi rabiesvaksine og indirekte når det gjelder implantering av mikrochip og utfylling av pass. Utfordringer med den nye definisjonen omtales i EØS-notat som omhandler forordning (EU) 2026/132 som endrer landdyrsporbarhetsforordningen, og bare delvis i EØS-notat om ny kjæledyrforordning. Vurderingene av valg av offentlig eller autorisert veterinær for å implementere mikrochip og utstede pass i EØS-notat om forordning (EU) 2026/132, er tilsvarende for hvilke veterinærer i Norge som kan gi rabiesvaksine iht. landdyrforflytningsforskriften.  Mattilsynets vurdering er at en trolig tilrettelegger for større samfunnsmessig nytte ved å beslutte at rabiesvaksinering skal utføres av autoriserte veterinærer enn å beslutte at oppgavene skal utføres av offentlige veterinærer. Denne delegeringen vil trolig kunne gjøres på samme måte som i dag, dvs. gjennom en utfyllende bestemmelse som sier at de som er autorisert som veterinærer av Mattilsynet i henhold til dyrehelsepersonelloven § 9 jf. § 4 er autorisert til å gi rabiesvaksine. Det er likevel mulig at ytterligere delegering må til.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger

Ny definisjon av autorisert veterinær i kjæledyrforordning (EU) 2026/131 art. 3 har betydning for hvem som kan gi rabiesvaksiner iht. forordning (EU) 2020/688 og hvem som kan utstede kjæledyrpass og sette mikrochip i dyr iht. forordning (EU) 2019/2035. Mattilsynet har valgt å skrive utfyllende om de økonomiske og administrative konsekvensene i EØS-notatet om forordning (EU) 2026/132, og heller gi henvisninger til disse vurderingene i EØS-notatene til kjæledyrforordningen og forordning (EU) 2026/133. Omtalen om EØS-avtalens art. 103 i det notatet er også relevant.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.