Rettsakten definerer primært- og sekundært sykdomsutbrudd. Det gis bestemmelser om hvilke sykdommer, og for hvilke dyrearter og -populasjoner Mattilsynet skal melde om utbrudd av til ESA/Kommisjonen og tidsfrister for dette.

Rapportering om sykdomsforekomst og resultater av utryddelsesprogram

Mattilsynet skal fra og med 2022, årlig rapportere foregående års utbrudd av alle listeførte sykdommer til ESA/Kommisjonen.

Resultatene av Unions overvåkningsprogrammer, som iht. forordning (EU) 2020/690 omfatter sykdommene høypatogen- og lavpatogen fugleinfluensa, skal rapporteres årlig fra Mattilsynet til ESA/Kommisjonen.

Videre skal resultatene fra godkjente utryddelsesprogram mot kategori B- og C-sykdommer rapporteres årlig. Norge vil etter all sannsynlighet få godkjent sykdomsfri status for alle de listeførte kategori B-sykdommene (brucellose, tuberkulose og rabies) og flere av de listeførte C-sykdommene. I tilfelle det etableres og godkjennes et utryddelsesprogram mot C-sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) vil rapporteringskravet bli gjeldende for denne sykdommen.

Når et godkjent utryddelsesprogram avsluttes, skal det endelige resultatet av programmet rapporteres. Avhengig av resultatet kan det søkes om sykdomsfri status eller forlengelse av programmet. Om utryddelsen ikke har ført fram, skal det erklæres avbrutt.

Hvilke opplysninger de ulike rapportene skal inneholde er spesifisert i rettsaktens vedlegg.

Søknad om godkjenning av Unions overvåkningsprogrammer, utryddelsesprogrammer og sykdomsfri status

Søknad om godkjenning av Unions overvåkningsprogrammer og obligatoriske utryddelsesprogrammer skal oversendes ESA/Kommisjonen på en bestemt dato året innen programmet starter. Frivillige utryddelsesprogrammer kan oversendes når som helst. Norge er forpliktet til å ha et godkjent Unions overvåkningsprogram mot lavpatogen- og høypatogen fugleinfluensa. Mattilsynet må søke om dette innen 31. mai 2021, og programmet skal starte 1. januar 2022.

Grunnet videreføring av sykdomsfri status for alle listeførte kategori B-sykdommer og flere kategori C-sykdommer vil det for Norge i hovedsak ikke være aktuelt å søke om godkjenning av utryddelsesprogrammer. Unntaket er hvis myndighetene bestemmer seg for å etablere et frivillig utryddelsesprogram for ILA. Bekjempelsesstrategi for denne sykdommen og tilhørende utforming av et utryddelsesprogram for denne sykdommen er under utredning.

Hvilke opplysninger søknaden skal inneholde, er gitt i vedlegg til rettsakten.

Rettsakten gir bestemmelser om hvilke opplysninger en søknad om sykdomsfri status i hele landet, en sone eller et segment skal inneholde. For Norges del vurderes det å søke om sykdomsfri status for kategori C-sykdommene blåtunge og bovinvirus diare i hele landet.

Det vil bli publisert en egen rettsakt med liste over godkjente utryddelsesprogrammer og sykdomsfrie statuser i EØS-statene. Denne informasjonen skal også publiseres på Kommisjonens nettsider. EØS-statene skal holde ESA/Kommisjonen oppdatert om sin status.

Merknader
Melding om sykdomsforekomst til ESA/Kommisjonen og videre kommunikasjon til alle EØS-stater er avgjørende for å forhindre spredning av dyresykdommer over landegrenser. I dagens regelverk er disse bestemmelsene spredt i en rekke rettsakter. De er ikke likelydende og systemet for hvordan informasjonen skal overføres varierer på bakgrunn av sykdom og dyreart. Det samme gjelder bestemmelsene om rapportering av resultater fra overvåknings- og utryddelsesprogrammer, samt søknader om godkjenning av slike programmer og godkjenning av sykdomsfri status. Det anses som positivt at disse bestemmelsene nå samles i en rettsakt for alle listeførte sykdommer hos både landdyr og akvatiske dyr. Bestemmelsene vil bli lettere tilgjengelige og en ensartet informasjonsoverføring vil sikres.

Rettsakten angir tidsfrister for melding av primært- og sekundært sykdomsutbrudd for ulike listeførte sykdommer. Disse fristene avspeiler dyrehelseforordningens kategorisering av de listeførte sykdommene etter alvorlighetsgrad.

Videre er det positivt at listen over hvilke sykdommer det skal meldes om utbrudd av til ESA/Kommisjonen samsvarer bedre med tilsvarende liste for Verdens Dyrehelseorganisasjon (OIE). Disse listene er allikevel ikke helt samstemt da listeføringen av dyresykdommer i dyrehelseforordningen ikke stemmer helt overens med OIE’s sykdomsliste. Mattilsynet må derfor fortsatt forholde seg til ulike meldingskrav, selv om samsvaret nå er blitt bedre enn tidligere.

Tiltakene i rettsakten er varige, og retter seg direkte til myndighetene.

For at myndighetene skal oppfylle sine forpliktelser for internasjonal melding om forekomst av dyresykdommer, er det avgjørende at systemet for nasjonal melding fungerer. Mattilsynet vurderer at bevisstheten om denne meldingsplikten er god hos veterinærer og dyreholdere i Norge.

Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil bli gjennomført i en ny forskrift med foreslått tittel: «Forskrift, som utfyller bestemmelser i dyrehelseforskriften, om melding, rapportering, overvåkning, utryddelsesprogrammer og sykdomsfri status for bestemte dyresykdommer (Dyreovervåkningsforskriften)». Denne forskriften gjennomfører også andre underliggende forordninger med utfyllende regelverk til dyrehelseforordningens del II, samt nasjonale bestemmelser på dette område.

Økonomiske og administrative konsekvenser
De materielle bestemmelsene i rettsakten er en videreføring av gjeldende bestemmelser. Endringene av teknisk art dreier seg om å samle felles bestemmelser for ulike dyrearter og dyresykdommer i en rettsakt. Dette medfører at det vil bli lettere å holde oversikt over hva som skal meldes og rapporteres, samt hvilke tidsfrister som gjelder. Det vil være noen justeringer i hvilke dyresykdommer det skal meldes og rapporteres forekomst av grunnet ny sykdomskategorisering i dyrehelseforordningen og forordning (EU) 2019/1882.

Rettsakten spesifiserer at den elektroniske plattformen ADIS (Animal Disease Information System) skal brukes for å oversende informasjon til ESA/Kommisjonen. Denne plattformen er en videreutvikling av dagens ADNS (Animal Disease Notification System).

På denne bakgrunn, vurderer Mattilsynet at rettsakten ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet vurderer at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. Bestemmelsene er i hovedsak en videreføring av dagens bestemmelser om melding, rapportering og søknader når det gjelder sykdomsforekomst, utryddelsesprogrammer og sykdomsfri status.

Rettsakten ivaretar og viderefører viktige prinsipper om forebygging av spredning av smittsomme sykdommer. Dette samsvarer godt med norsk politikk om å effektivt ivareta en god dyrehelse for å fremme god dyrevelferd og trygg mat.

Rettsakten legger til grunn mange av de internasjonale standardene utarbeidet i OIE, selv om listen over meldepliktige sykdommer ikke samsvarer fullstendig. Bestemmelsene samsvarer i hovedsak med de internasjonale forpliktelsene Norge har gjennom medlemskap i denne organisasjonen.

Ikrafttredelsen av forordning (EU) 2020/2002 bør samordnes med ikrafttredelsen av forordning (EU) 2016/429 (dyrehelseforordningen) i EØS-avtalen, der det er tatt forbehold om samtykke fra Stortinget. EØS-beslutningen som innlemmer forordning (EU) 2020/2002 må derfor ha en egen bestemmelse som samordner ikrafttredelsen med ikrafttredelsen til EØS-beslutningen som innlemmer ny dyrehelseforordning.

Tilpasningstekst

I vedlegg IV av rettsakten er det ført opp administrative regioner som skal brukes ved melding og rapportering om sykdomsforekomst, samt søknader om godkjenning av utryddelsesprogrammer og sykdomsfri status. Mattilsynet foreslår en tilpasningstekst der kommune angis som administrativ region i Norge.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.