Beslutning (EU) 2014/709/EU oppheves av dyrehelseforordningen med underliggende regelverk. I dyrehelseforordningen oppfyller ASF kriteriene for en kategori A-sykdom som skal utryddes øyeblikkelig. I forordning (EU) 2018/1882 kategoriseres ASF i kategori A, D og E for svinefamilien (suidae). Forordning (EU) 2020/687 gir blant annet generelle bestemmelser om utryddelse av kategori A-sykdommer.

Grunnet fortsatt forekomst av ASF i EØS-området, ansees det som nødvendig å videreføre de spesifikke forebyggende tiltakene og bekjempelsestiltakene rettet mot sykdommen i en egen beskyttelsestiltaksrettsakt. Rettsakten viderefører i stor grad bestemmelsene i beslutning 2014/709/EU, men tilpasser disse til nye juridiske rammer, nye anbefalinger fra EU’s vitenskapskomite (EFSA) og oppdaterer dem mot standarder gitt for bekjempelse av sykdommen av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE).

Bekjempelsestiltakene er basert på regionaliseringsprinsippet der områder i EØS-land med forekomst av ASF deles i 3 ulike soner etter risiko for spredning av sykdommen. Avgjørelsen om hvilke områder som omfattes av de ulike sonene baserer seg på informasjon fra det berørte landet og retningslinjer gitt i et veiledningsdokument.

Soneinndelingen i rettsakten er som følger:

• Sone I – nærhet til forekomst av ASF – lavest risiko for smittespredning

• Sone II – forekomst av ASF hos villsvin – medium risiko for smittespredning

• Sone III – forekomst av ASF holdte svin, med eller uten utbrudd hos villsvin – høy risiko for smittespredning

I et vedlegg til rettsakten angis hvilke EØS-land som har forekomst av ASF og hvilke områder i de berørte landene som omfattes av de ulike sonens. Vedlegget endres fortløpende når den epidemiologiske situasjonen endres enten ved nye forekomst av sykdom eller utryddelse av sykdom. Sykdomsfri status for ASF skal anerkjennes i hovedsak etter OIE’s standard om ingen forekomst av sykdom i 12 måneder, men denne perioden kan i visse tilfeller og på vitenskapelig grunnlag reduseres til 3 måneder.

Villsvin utgjør den høyeste risikoen for spredning av ASF. EUs vitenskapelige komite (EFSA) har vurdert at forflytning av levende holdt svin, avlsprodukter fra svin og animalske biprodukter fra holdte svin, etter smittespredning med villsvin, utgjør den største risikoen for spredning av ASF. Deretter kommer forflytning av andre animalske produkter som ferskt og behandlet svinekjøtt. Denne risikovurderingen avspeiles i forflytningsforbudene som gjelder i de ulike sonene og tar samtidig hensyn til de generelle bestemmelsene om sykdomsbekjempelse gitt i forordning (EU) 2020/687 og bestemmelser om forflytning av animalske produkter i forordning (EU) 2020/2145. Videre avspeiles krav til avlsprodukter og anlegg for dette gitt i forordning (EU) 2020/686, samt bestemmelser om animalske biprodukter gitt i forordning (EF) nr. 1069/2009 og 142/2011 i denne rettsakten.

Ulike produksjonsformer og epidemiologiske situasjoner vil ved forekomst av ASF medføre ulik risiko for smittespredning ved forflytninger av levende dyr eller produkter derav fra risikosoner. Rettsakten gir derfor muligheten for ulike unntak fra de generelle forflytningsforbudene på spesifikke vilkår basert på bestemmelser i dyrehelseforordningen, forordning (EU) 2020/687 og OIEs standarder.

Siden forflytning av levende svin direkte til slakt i utgangspunktet er forbudt, åpner rettsakten for at det kan gis unntak for slike forflytninger, forutsatt at visse risikoforebyggende tiltak gjennomføres.

Rettsakten viderefører forbudet mot forflytning av villsvin i alle EØS-land. Det samme gjelder forpliktelsen myndighetene i alle EØS-land har til å informere reisende langs internasjonale kommunikasjonsårer om risiko for spredning av ASF gjennom human aktivitet.

Merknader

Vurdering
Bestemmelsene i rettsakten retter seg i all hovedsak mot EØS-land med utbrudd av ASF. Enkelte forebyggende krav relatert til forbud mot forflytning av villsvin og informasjonskampanjer om ASF til publikum retter seg mot alle EØS-land.

Rettsakten vil gjennomføres i en ny forskrift (dyresykdomsnødtiltaksforkriften) som samler alle særskilte bekjempelses- og nødtiltak mot ulike sykdommer internt i EØS. Dette vil være kategori A-sykdommer der det er pågående utbrudd i EØS-område og hvor det er behov for ytterligere tiltak for kontroll og bekjempelse (blant annet afrikansk svinepest, klassisk svinepest, høypatogen fugleinfluensa mfl.).

Mattilsynet vil oppdatere sin nettside hvor det er lagt ut lenker til EU Kommisjonens nettsider med løpende oppdatert informasjon om ASF-utbruddet i Europa. Se "annen dokumentasjon".

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. De forebyggende bestemmelsene som er rettet mot alle EØS-land er en videreføring av gjeldende bestemmelser. Øvrige bestemmelser om bekjempelse retter seg ikke mot Norge da vi ikke har utbrudd av ASF.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.

Vurdering
Mattilsynet vurderer det som positivt at de særskilte kontrolltiltakene mot afrikansk svinepest videreføres. Sett i lys av sprednig av ASF siden 2014 og fortsatt spredning av sykdommen sentralt i Europa hadde vi gjerne imøtesett strengere bekjempelsestiltak. Sterke krav til opprettholdelse av handel og nasjonal fleksibilitet forhindrer dette. Veiledningsdokumenter om bekjempelsesstrategi og regionaliseringsvilkår gir føringer for bekjempelsen av ASF i land med utbrudd, men disse dokumentene er ikke juridisk bindende.

Rettsakten ansees som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.