På grunn av nytt dyrehelseregelverk er det nødvendig å oppgradere kontrolltiltakene mot CSF i tråd med dette. Det er også nødvendig å justere disse tiltakene i tråd med internasjonale standarder som landdyrkoden til Verdens Dyrehelseorganisasjon (OIE).

CSF forekommer fortsatt EØS-landene Bulgaria og Romania. Av hensyn til epidemiologisk vurdering og prinsipper for risikohåndtering, er det en risiko for spredning av sykdommen til andre EØS-land. Generelle bestemmelser i dyrehelseforordningen og utfyllende forordning (EU) 2020/687 dekker ikke alle spesifikke detaljer for bekjempelse og kontroll av CSF. På denne bakgrunnen er gir rettsakten tidsbegrensede og særskilte bekjempelsestiltak mot CSF.

Rettsakten spesifiserer at et utbrudd av CSF defineres som forekomst av sykdommen hos holdte eller ville dyr, i tråd med definisjonen i dyrehelseforordningen. Tiltakene ved utbrudd er tilpasset forekomst hos tamme eller ville dyr. Prinsippet om regionalisering ved sykdomsutbrudd iht. forordning (EU) 2020/687 utdypes i rettsakten. I vedlegg I til rettsakten listeføres restriksjonssoner opprettet grunnet forekomst av CSF.

Forflytning av levende dyr utgjør den høyeste risikoen for spredning av CSF. Deretter utgjør forflytning av animalske produkter, avlsprodukter og animalske biprodukter også en risiko for sykdomsspredning. Rettsakten forbyr derfor på generelt grunnlag forflytning av svin og produkter derav fra restriksjonssoner. Tiltakene rettet mot levende svin og produkter fra levende svin er tilpasset risikoen de utgjør for spredning i tråd med bestemmelser i forordning (EU) 2020/687 og forordning (EU) 2020/2154. I tillegg refererer rettsakten til forordning (EU) 2020/686 når det gjelder registrering og godkjenning av anlegg med avlsprodukter og sporbarhet av avlsprodukter fra svin. Når det gjelder animalske biprodukter fra svin, utfyller rettsakten de generelle bestemmelsene i biproduktregelverket.

For å kunne opprettholde handel, gir rettsakten visse unntak med vilkår fra det generelle forflytningsforbudet fra restriksjonssoner. Det er myndighetene i avsenderlandet som er ansvarlig for at dyrene i forsendelsen oppfyller kravene for å kunne forflyttes til andre medlemsland eller tredjeland. Artikkel 18(2) retter seg imidlertid til myndighetene i land som mottar forsendelser av svin fra restriksjonssoner for CSF. Her stilles det krav om at dyrene i forsendelsen skal holdes isolert på mottakeranlegget i overvåkningsperioden gitt i vedlegg II av forordning (EU) 2020/687. Helsesertifikater som ledsager forsendelser av levende svin, eller produkter fra svin, fra restriksjonssoner til andre EØS-land skal inneholde en referanse til denne rettsakten.

Forsendelser av ferskt eller bearbeidet kjøtt fra slakterier i restriksjonssoner, men som stammer fra svin holdt utenfor restriksjonssonene, skal underlegges mindre strenge kontrolltiltak da de utgjør en mindre risiko for sykdomsspredning. Slike forsendelser kan tillates dersom produktene kan spores ved hjelp av spesielle stempler og virksomhetene følger visse krav. Disse stemplene må skille seg ut fra stempelmerkingen iht hygieneregelverket.

Særskilte biosikkerhetstiltak og risikoreduserende tiltak er nødvendige for å hindre spredning av sykdommen fra affiserte anlegg med svin. Disse tiltakene, og unntak fra disse på særskilte vilkår, listes opp i vedlegg II av rettsakten.

Referanse til medlemsland inkluderer Storbritannia i overgangsperioden iht. avtalen om brexit. Rettsakten har en varighet på 5 år.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Bestemmelsene i rettsakten retter seg i all hovedsak mot EØS-land med utbrudd av CSF. Det er kun artikkel 18(2) om isolasjon og overvåkning av levende svin fra restriksjonssoner for CSF, som retter seg mot myndighetene i mottakerland av slike forsendelser.

Rettsakten vil gjennomføres i dyresykdomsnødtiltaksforskriften som samler alle særskilte bekjempelses- og nødtiltak mot ulike sykdommer internt i EØS. Dette vil være kategori A-sykdommer der det er pågående utbrudd i EØS-område og hvor det er behov for ytterligere tiltak for kontroll og bekjempelse (blant annet afrikansk svinepest, klassisk svinepest, høypatogen fugleinfluensa mfl.).

Mattilsynet vil oppdatere sin nettside hvor det er lagt ut lenker til EU Kommisjonens nettsider om forekomst av klassisk svinepest i EØS-området og oppdatert regelverk. Se "annen dokumentasjon".

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. Kravet om isolasjon og overvåkning av forsendelser av svin fra restriksjonssoner for CSF vil sannsynligvis ikke få anvendelse i Norge da vi ikke importerer levende svin fra EØS-land med sykdommen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen etter forenklet prosedyre. Den tas opp til orientering i Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert.

Vurdering
Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Det vurderes som faglig fornuftig å ha bestemmelser om særskilte bekjempelsestiltak mot klassisk svinepest så lenge sykdommen forkommer i EØS-land.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten skal gjennomføres i EFTA-landene samtidig med at den trer i kraft i EU.