Videre listefører rettsakten akvatiske sykdommer det vil være mulig å opprette sykdomsfrie segmenter for. I hovedsak videreføres reglene i nåværende direktiv 2006/88/EC, med unntak av listeføringen av Koi herpesvirus (KHV). Dette skylles en endret kategorisering av denne sykdommen, fra en ikke-eksotisk sykdom med krav om minimumstiltak for bekjempelse i dag, til en E-sykdom i AHL og delegert forordning (EU) 2018/1882. En sykdom som er kategorisert som E alene er ikke omfattet av andre krav enn overvåkning i Unionen.

For KHV vil det likevel være mulig å opprette nasjonale tiltak og oppnåelse av fristatus (for hele landet eller i soner) iht. artikkel 226 i AHL. Nærmere regler om prosedyrene for dette foreligger ikke per dags dato, og det kan heller ikke utelukkes at det vil være mulig å opprette segmenter også for disse sykdommene i kommende underliggende regelverk.

Sykdommene som listes opp med mulighet for fristatus i segmenter er:

• Epizootisk hemtopoetisk nekrose
• Viral hemoragisk septikemi
• Infeksiøs hematopoetisk nekrose
• Infeksjon med infeksiøs lakseanemi virus HPR-deletert
• Infeksjon med Microcytos mackini
• Infeksjon med Perkinsus marinus
• Infeksjon med Bonamia ostreae
• Infeksjon med Bonamia exitiosa
• Infeksjon med Marteilia refringens
• Infeksjon med Taura syndrom virus
• Infeksjon med yellow head virus
• Hvitflekksykdom hos krepsdyr

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten skal gjennomføres i norsk rett. Gjennomføringen vil sannsynligvis bli gjort i “AHL-pakken” som gjennomfører AHL med underliggende regelverk. Foreløpig forskriftsstruktur for “AHL-pakken” viser at denne rettsakten vil gjennomføres i “Forskrift om melding, rapportering, overvåkning, utryddelsesprogram og sykdomsfri status hos dyr som utfyller bestemmelser i dyrehelseforskriften”, som gjennomfører alle rettsakter knyttet til del II av AHL.

Gjennomføring av “AHL-pakken” vil medføre at en lang rekke norske forskrifter må oppheves helt eller delvis. Viser til EØS-notat for dyrehelseforordningen (EU) 2016/429 (AHL) for mer informasjon om regelverksendringer utløst av gjennomføring av “AHL-pakken”.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kriteriene for et unionsovervåkningsprogram skal være strengere og gi mindre muligheter for nasjonale valg enn andre overvåkningsprogram. Hensikten er at overvåkningen skal bli mest mulig harmonisert i hele EØS-området for å kunne oppdage sykdomsutbrudd tidlig og effektivisere bekjempelsen av disse. I underliggende delegert forordning (EU) 2020/689 til AHL del II er kriteriene gitt i artikkel 10 og 11, samt vedlegg II. Disse er i all hovedsak en videreføring av bestemmelsene gitt i gjeldende regelverk om fugleinfluensa (beslutning 2010/367/EU).

Listen over hvilke akvatiske sykdommer det kan oppnås fristatus for i segmenter er stort sett en videreføring av dagens bestemmelser. Norge har i dag kategori III helsestatus for KHV, slik at endringen av at det ikke kan oppnås KHV-fristatus for segmenter må ansees å ha få eller ingen konsekvenser for Norge. Denne sykdommen er mest relevant for Norge når det gjelder innførsel av prydfisk til private akvarier.

Norge har derimot handelsmessig viktige segmenter for ILA, og det nye regelverket viderefører mulighetene for dem fremover.

Det vurderes derfor at rettsakten ikke vil få økonomiske og administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten ansees som relevant og akseptabel.

Unionsovervåkningsprogram for sykdommer er et nytt begrep som innføres under AHL. I tidligere regelverk har det vært krav til overvåkning av alvorlige sykdommer, men kriteriene, enhetligheten og det nasjonale handlingsrommet for slik overvåkning har variert fra sykdom til sykdom. Vi vurderer at enhetlig overvåkning av spesielt alvorlige og grenseoverskridende sykdommer i EØS er viktig. Høy- og lavpatogen fugleinfluensa er sykdommer som innfrir kriteriene for unionsovervåkning og en enhetlig overvåkning av disse sykdommen vil sannsynligvis styrke og kvalitetssikre overvåkningen, samt gi bedre mulighet for tidlig oppdagelse og bekjempelse av sykdommene.

Samtidig vil et krav om at sykdommer skal overvåkes etter strenge kriterier i et unionsovervåkningsprogram føre til mindre fleksibilitet og mulighet for å tilpasse overvåkningen til nasjonale forhold. Dette kan bidra til å svekke kvaliteten av overvåkningen i enkelte land, da nasjonale forhold kan variere en del mellom EØS-landene.

Bestemmelser om hvilke sykdommer det kan gis sykdomsfri status for i segmenter er en videreføring av gjeldende regelverk. Unntaket er KHV som ikke lenger er oppført. Dette vil ikke få konsekvenser for Norge, da vi etter gjeldende regelverk har helsestatus III for denne sykdommen i hele landet.

Status Rettsakten er vedtatt i EU. Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.