Alle listeførte sykdommer som er kategorisert som kategori A-, B- eller C-sykdommer i dyrehelseforordningen, er også kategorisert som D-sykdommer. D-sykdommer er sykdommer hvor en anser det som mulig å redusere smitterisikoen, i forbindelse med forflytninger av dyr og produkter, med effektive og proporsjonale smittereduserende tiltak. Det overordnede målet for tiltakene ved forflytninger av dyr og produkter, er å beskytte områder som har sykdomsfri status eller godkjente utryddelsesprogram for de listeførte sykdommene, mot smitte. De smittereduserende tiltakene avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og omfatter forpliktelser for både driftsansvarlige, transportører og myndigheter. Det stilles også krav om helsesertifikater, egenerklæringer og meldinger om forflytningene mm. Hovedreglene for tiltakene er gitt i selve dyrehelseforordningen. Denne forordning utfyller bestemmelsene ved å stille ytterligere krav til enkelte bestemmelser i dyrehelseforordningen, men også ved å gi unntak fra de generelle bestemmelsene, der hvor disse ikke står i samsvar med den antatte risikoen.

Del I Virkeområde formål og definisjoner

Del I omhandler virkeområdet, formål og definisjoner. Rettsakten definerer blant annet "brønnbåt" og "vektorarter". I tillegg vises det til gjeldende definisjoner i dyrehelseforordningen og forordning (EU) 2020/691.

Del II Forflytninger av akvatiske dyr

Om krav til driftsansvarlig, herunder transportør ifm. transport

Driftsansvarlig skal sikre at dyrenes helsestatus ikke settes i fare ifm. transporten, at transportmidlet kan rengjøres og desinfiseres og at dette gjøres mellom hver forflytning. Videre har driftsansvarlig ansvar for at nødvendig vannbytte gjøres på en sikker måte. I tilfelle transporten utføres ved bruk av brønnbåt, skal vannbytte ikke gjøres nærmere enn 10 km fra et akvakulturanlegg, og ikke i områder omfattet av restriksjoner eller nødtiltak. Ved forsendelser av akvatiske dyr omfattet av krav til helsesertifikater, skal transportmidlet eller kontaineren dyrene transporteres i være synlig merket, og kunne kobles til dyrenes helsesertifikater. Tilsvarende kan koblingen også gjøres i skipets manifest.

Om utfyllende dyrehelsekrav ved forflytninger av akvatiske dyr

Forordningen gir særskilte unntak fra hovedregelen om at forflytninger mellom EØS-stater av listeførte arter for kategori B- og C-sykdommer hos akvatiske dyr, til områder med sykdomsfri status eller godkjent utryddelsesprogram, kun skal komme fra områder med tilsvarende status. Unntakene er hovedsakelig knyttet til dyrenes status som vektorarter.

Forordningen gir også unntaksbestemmelser for forflytninger av levende akvatiske dyr for konsum. Her er unntakene knyttet til dyrenes vektorstatus, eller at hensikten er slakting og bearbeiding i et næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempes sykdom hos akvatiske dyr. I tillegg er det særskilte regler for levende bløtdyr og krepsdyr som er ferdigpakket for konsum.

For forflytninger av dyr mellom lukkede anlegg stiller forordningen krav om at dyrene ikke skal utgjøre en risiko for smitte, basert på resultatene av den obligatoriske overvåkningsplanen, som kreves for slike anlegg iht. forordning (EU) 2020/691. For å flytte arter av akvakulturdyr som er mottagelige for kategori D-sykdommer inn i et lukket anlegg, må dyrene komme fra et sykdomsfritt område eller oppfylle bestemte krav til karantene eller isolasjon. Hvis disse kravene ikke kan oppfylles kan dyrene likevel sendes til et lukket anlegg for vitenskapelige formål.

Også ville dyr av listeførte arter, som ikke kommer fra et sykdomsfritt område eller område med godkjent utryddelsesprogram kan flyttes inn til et fritt område eller område omfattet av et utryddelsesprogram. Dette forutsetter at dyrene skal flyttes til et akvakulturanlegg og at de har vært i karantene, eller dersom de er vektorarter har vært holdt isolert i et anlegg godkjent til dette formål iht. bestemmelser i forordning (EU) 2020/691. Hvis kravene om karantene eller isolasjon ikke kan oppfylles kan dyrene likevel sendes til et lukket anlegg for vitenskapelige formål.

Videre gir forordningen utfyllende bestemmelser til dyrehelseforordningen når det gjelder utsett av akvatiske dyr i naturen, for sportsfiske og bruk av levende fisk som fiskeagn.

Om krav til dyrehelsesertifikater, egenerklæringer og melding om forflytning

Forordningen gir unntaksbestemmelser til kravet om helsesertifikater ved forflytninger av akvatiske dyr, som er mottakelige for kategori C-sykdommer. I tilfeller hvor myndighetene i både avsender- og mottakerlandet er enige om forflytningen, skal mottakerlandet melde fra om avtalen til Kommisjonen og øvrige EØS-stater, samt bekrefte at nødvendige krav er oppfylt. Det kreves at verken avsendende eller mottagende EØS-stat har hatt sykdommen, og at begge parter sikrer sporbarheten av forsendelsen.

Videre inneholder forordningen bestemmelser om hva som skal inngå av opplysninger i helsesertifikater og driftsansvarliges egenerklæringer. Et helsesertifikat skal inneholde:

• Generelle opplysninger, som angitt i forordningens vedlegg II, del A.

• Opplysninger om oppfyllelse av bestemte helsekrav iht. denne forordning.

• Opplysninger om formålet med forflytningen.

Egenerklæringer skal følge forflytninger som ikke er omfattet av krav til dyrehelsesertifikater iht.dyrehelseforordningens artikkel 208 og 209. En egenerklæring skal inneholde:

• Generelle opplysninger, som angitt i forordningens vedlegg II, del B.

• Opplysninger om oppfyllelse av bestemte helsekrav iht. denne forordning.

• Opplysninger om formålet med forflytningen.

Egenerklæringene skal også opplyse om anlegget deltar i et frivillig overvåkningsprogram for C-sykdommer og dokumentere resultatene av programmet. Nærmere krav til slike overvåkningsprogrammer er gitt i forordning (EU) 2020/689.

Ved forflytninger av ikke listeførte arter, eller arter oppført i kolonne 4 i forordning (EU) 2018/1882, som ikke anses som vektorarter for den relevante C-sykdommen, skal egenerklæringen også inneholde bestemte helseopplysninger.

Forordningen beskriver hva den offentlige veterinæren skal undersøke ved utstedelse av helsesertifikater. Undersøkelsene omfatter både dokumentkontroll, inspeksjon av dyrene, og kliniske undersøkelser etter behov. Forordningen gir en generell tidsfrist for utstedelse av helsesertifikater på tidligst 72 timer før avsendertidspunktet. Den angir også særskilte unntak fra kravet om inspeksjon ved forsendelse av egg og bløtdyr, samt vilkår for forlengelse av tidsfristen ved gjentatte forsendelser av akvakulturdyr fra et og samme anlegg.

Helsesertifikater har en generell gyldighet på 10 dager fra datoen for utstedelse, men kan ved transport sjøvegen forlenges med reisetiden.

For anlegg som gjennomfører et frivillig overvåkningsprogram for C-sykdommer, er det krav om at driftsansvarlig ved forflytninger til tilsvarende anlegg i andre EØS-stater skal melde forflytningen til sine myndigheter på forhånd.

Ved planlagte forflytninger av akvatiske dyr til andre EØS-stater, gir dyrehelseforordningens artikkel 219 bestemmelser om at andre driftsansvarlige enn transportører skal melde dette på forhånd til myndighetene. Denne forordningen gir nærmere krav til hvilke opplysninger driftsansvarlig skal gi, og viser til ytterligere bestemmelser i forordningens vedlegg II.

Forordningen inneholder også krav til opplysninger som kompetent myndighet i avsenderlandet skal gi ved melding om forflytninger til mottakerlandet. Også her vises til nærmere detaljer i forordningens vedlegg II. Hvis forflytningen gjelder akvakulturdyr fra et anlegg med et frivillig overvåkningsprogram for C-sykdommer, skal deltagelse i programmet bekreftes av myndighetene i avsenderlandet.

I tilfelle meldesystemet TRACES ikke er tilgjengelig, skal avsendende myndighet følge beredskapsplanen for slike hendelser iht. forordning (EU) 2019/1715.

EØS-statene skal opprette regioner i sitt territorium som skal håndtere meldinger om forflytninger av akvatiske dyr til andre EØS-stater. Disse regionene skal dekke hele landet, og den enkelte region skal tilsvare ansvarsområdet til den kompetente myndighet som har ansvar for å utstede dyrehelsesertifikater i regionen. Myndighetene skal ha adgang til TRACES, og ha kompetanse og kunnskap til å bruke systemet og melde nødvendig informasjon.

Del III Produksjon, bearbeiding og distribusjon av animalske produkter fra akvakulturdyr andre enn levende akvakulturdyr

Om krav til produksjon, bearbeiding og distribusjon av animalske produkter fra akvakulturdyr andre enn levende akvakulturdyr

Denne delen av forordningen omhandler utfyllende bestemmelser om forflytninger av animalske produkter fra akvakulturdyr andre enn levende akvakulturdyr. Disse omtales videre som "animalske produkter". Driftsansvarlige skal bare flytte animalske produkter fra akvakulturdyr av mottagelige arter, for bearbeiding til en EØS-stat som er fri for en B- eller C-sykdom, hvis de kommer fra et land, sone eller segment som er fritt for den aktuelle sykdommen. Forordningen gir unntak fra denne bestemmelsen for:

• Fisk til humant konsum, som er slaktet og sløyd før forflytningen.

• Animalske produkter til et næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr, og som er godkjent til dette formål.

Denne delen inneholder også særskilte krav til driftsansvarlige ved forflytninger til EØS-stater, soner eller segmenter, av produkter av akvakulturdyr fra anlegg og soner underlagt nødtiltak eller forflytningsrestriksjoner iht. dyrehelseforordningens artikkel 222(2) (a) og 222(2) (b). Slike forsendelser må autoriseres av kompetent myndighet på mottakerstedet, og må oppfylle krav iht. den gitte autorisasjonen.

Driftsansvarlige, inkludert transportører av de nevnte produktene, skal sikre at forsendelsene nevnt ovenfor, som krever helsesertifikater, oppfyller krav til sporbarhet og merking under forflytningen. Helsesertifikatene skal inneholde generelle opplysninger iht. dyrehelseforordningens artikkel 224 og denne forordningens vedlegg III, samt opplysninger om hensikten med forflytningen og en attestasjon av offentlig veterinær.

Forordningen gir også bestemmelser om driftsansvarliges forpliktelser til å gi myndighetene nødvendige opplysninger, iht. forordningens vedlegg III, når de melder forflytninger, samt myndighetenes tilsvarende forpliktelser når de melder til myndighetene på mottaksstedet.

I tilfeller hvor TRACES ikke er tilgjengelig, skal avsendende myndighet følge beredskapsplanen for slike hendelser iht. forordning (EU) 2019/1715.

Del IV

Om sluttbestemmelser

Denne forordning skal gjelde fra 21. april 2021.

Vedlegg:

Forordningen har tre vedlegg:

Vedlegg I: Vilkår for at vektorarter, listet i kolonne 4 i tabellen i vedlegget til forordning (EU) 2018/1882, skal anses som vektorer ved forflytninger.

Vedlegg II: Opplysninger som skal inngå i dyrehelsesertifikater og selverklæringer for akvatiske dyr.

Vedlegg III: Opplysninger som skal inngå i dyrehelsesertifikater og selverklæringer for produkter av akvatiske dyr, andre enn levende akvatiske dyr.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten vil bli gjennomført i en ny forskrift sammen med forordning (EU) 2020/691 som omhandler krav til godkjenning og registrering av akvakulturanlegg, offentlig register og registerføring. Forskriften vil sannsynlig også inkludere en forordning om godkjente nasjonale tiltak iht. dyrehelseforordningens artikkel 226 (SANTE 7164/2020), og ytterligere en forordning om unntaksbestemmelser ifm. registrering, godkjenning og forflytninger i EØS. Foruten bestemmelsene som gjennomfører de nevnte forordningene, vil forskriften også kunne inneholde utfyllende nasjonale bestemmelser som utnytter handlingsrommet i dyrehelseforordningens artikkel 269 c) og d).

Flere gjeldende norske forskrifter vil helt eller delvis oppheves som en konsekvens av gjennomføringen av basisrettsakten, forordning (EU) 2020/429 (dyrehelseforordningen).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Bestemmelsene i rettsakten retter seg mot driftsansvarlige, transportører og Mattilsynet. Mattilsynet vurderer at rettsakten verken får økonomiske eller administrative konsekvenser for næringsaktørene eller Mattilsynet. Dette begrunnes med at bestemmelsene i rettsakten i hovedsak er en videreføring av gjeldende bestemmelser på området.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Mattilsynet vurderer at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. Bestemmelsene er i hovedsak en videreføring av dagens bestemmelser, men justert i forhold til dyrehelseforordningens struktur, og ny listeføring og kategorisering av sykdommer. Det er en tydelig hensikt med dyrehelseforordningens bestemmelser om forflytninger av levende akvatiske dyr og deres produkter, at områder med sykdomsfri status, og områder med godkjente utryddelsesprogrammer skal gis best mulig beskyttelse mot introduksjon av smitte. Der det likevel viser seg å være uforholdsmessig ut ifra smitterisiko å følge de generelle reglene, gir denne forordning unntaksbestemmelser.

Forflytninger av dyr er en anerkjent risiko for å spre smittsomme sykdommer. Denne forordningen viderefører og samler viktige krav til driftsansvarlige og transportører ved forflytninger av dyr. Disse aktørene er sentrale for å formidle og sikre informasjon knyttet til dyrenes helsestatus, formålet med forflytningen og sporbarheten til forsendelsene. Detaljerte biosikkerhetskrav til selve transporten er også viktig for å forebygge smitte når dyr flyttes.

Der hvor helsesertifikater ikke er påkrevd ved forflytninger mellom EØS-stater, stiller dyrehelseforordningen krav om egenerklæringer. Dette er en ny ordning som innføres med dyrehelseforordningen. Slike erklæringer skal blant annet brukes ved forflytninger av akvatiske dyr mellom EØS-stater, hvor anleggene har etablert et frivillig overvåkningsprogram for en C-sykdom. Kravene til slike programmer er nærmere beskrevet i forordning (EU) 2020/689. De opplysninger som driftsansvarlige er forpliktet til å gi ifm. egenerklæringer er i stor de samme som ved utstedelse av helsesertifikater, og er knyttet til helse og sporbarhet.

Ikrafttredelsen av forordning (EU) 2020/990 bør samordnes med ikrafttredelsen av forordning (EU) 2016/429 (dyrehelseforordningen) i EØS-avtalen, der det er tatt forbehold om samtykke fra Stortinget. EØS-beslutningen som innlemmer forordning 2020/990 må derfor ha en egen bestemmelse som samordner ikrafttredelsen med ikrafttredelsen til EØS-beslutningen som innlemmer ny dyrehelseforordning.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status
Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.