Videre gis generelle regler for fremgangsmåten ved kliniske undersøkelser, prøvetaking og diagnostikk. For mer detaljerte krav henvises til forordningens vedlegg I og XII, for henholdsvis landdyr og akvatiske dyr. Denne delen inneholder også krav om at Mattilsynet skal utarbeide en oversikt over dyrene på stedet for utbruddet, samt sikre deres sporbarhet. Endelig gis bestemmelser om at forordningen skal gjennomføres i form av beredskapsplaner og veiledninger iht. dyrehelseforordningen.

Landdyr

Del II omfatter landdyr, både holdte og viltlevende. Den beskriver hva driftsansvarlig og Mattilsynet skal gjøre ved mistanke og offisiell bekreftelse av sykdom.

Ved mistanke om en kategori A-sykdom skal Mattilsynet innføre en midlertidig restriksjonssone som skal begrense ulike aktiviteter. Samtidig skal det gjøres nødvendige undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken, og å få en oversikt over situasjonen. Dyrene skal, som et minimum, undersøkes klinisk og prøvetas av en offentlig veterinær. Et viktig element er å gjennomføre en epidemiologisk undersøkelse, inkludert sporing, for å avklare omfang og mulig spredning.

Dersom A-sykdommen blir bekreftet, skal det settes i gang ytterligere tiltak for å begrense og stoppe spredning, slik som avliving av dyr av listeførte arter og trygg håndtering av kadaver, gjødsel, utstyr etc. Husdyrrom, utstyr, kjøretøy og lignende, skal vaskes og desinfiseres, og anlegget skal deretter brakklegges.

Det er også beskrevet tiltak for gjeninsetting av holdte dyr i restriksjonssonen og egne regler for ville dyr.

I regelverket ligger det en stor fleksibilitet for at Mattilsynet skal kunne tilpasse bekjempelsestiltakene i den enkelte sykdomssituasjonen ved å utvide tiltakene, gi unntak fra bestemmelsene, eller gi tillatelser på særskilte vilkår. En risikovurdering må ligge i bunn for slike vedtak.

Tiltak i restriksjonssonen

Mattilsynet er ved utbrudd av en kategori A-sykdom, forpliktet til å opprette en restriksjonssone som består av en vernesone og en observasjonssone. Vernesonen er den innerste sonen med de strengeste tiltakene, hvor offentlig veterinær alltid skal gjennomføre kliniske undersøkelser og prøvetaking.

I restriksjonssonen skal myndighetene sikre oversikt over anlegg med listeførte dyr, og, blant annet, vurdere forebyggende slakting eller avliving. I et eget vedlegg beskrives sykdomsspesifikke krav.

Det er lagt opp til stor fleksibilitet for at myndighetene skal kunne tilpasse bekjempelsestiltakene den enkelte sykdomssituasjonen. Det er mulighet for både å utvide tiltakene, gi unntak fra bestemmelsene, eller gi tillatelser på særskilte vilkår. Slike vedtak må basere seg på en risikovurdering.

Gjeninnsetting av landdyr

Mattilsynet kan godkjenne gjeninnsetting av landdyr i anlegg i restriksjonssonen. Dyrene som gjeninnsettes skal oppfylle visse krav når det gjelder for eksempel prøvetaking og inspeksjon.

Sykdomsbekjempelse hos viltlevende dyr

Ved mistanke om en A-sykdom hos ville, listeførte dyrearter, skal Mattilsynet straks undersøke saken for eventuelt å utelukke sykdom. Mattilsynet skal etablere en infeksjonssone dersom sykdommen blir bekreftet. Dette tilsvarer etablering av en restriksjonssone ved utbrudd hos holdte dyr.

I infeksjonssonen skal det settes i gang tiltak for å redusere smittespredning, for eksempel undersøkelser av dyr som blir skutt eller funnet døde. Transport av holdte dyr, jakt og andre aktiviteter kan også reguleres.

Dersom den epidemiologiske situasjonen tilsier det, kan Mattilsynet lage en utryddelsesplan. En ekspertgruppe med deltakere fra flere etater og organisasjoner, skal bistå i dette arbeidet og med andre vurderinger der det trengs.

Tiltakene i infeksjonssonen skal vare inntil det ikke lenger er risiko for å spre sykdommen til holdte dyr av listeførte arter.

Sykdomskontrolltiltak for kategori B- og C-sykdommer hos landdyr

Når Mattilsynet mistenker eller har bekreftet en kategori B- eller C-sykdom i medlemstaten, eller soner, som har godkjent sykdomsfri status, skal Mattilsynet skal iverksette tiltak iht. til forordning (EU) 2020/689.

Akvatiske dyr

Del III omhandler akvatiske dyr, både holdte og ville og beskriver tiltak som iverksettes ved utbrudd av en A-sykdom hos akvatiske dyr. Bestemmelsene tydeliggjør at allerede ved mistanke om en A-sykdom, er driftsansvarlige forpliktet til å gjøre noe for å begrense smitte.

Videre beskrives hva Mattilsynet skal gjøre ved mistanke om en A-sykdom. Sentrale oppgaver er å fryse situasjonen mens det gjøres nødvendige undersøkelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken, og for å få en oversikt over situasjonen. Som et minimum skal en offentlig veterinær foreta en klinisk undersøkelse av dyrene i anlegget og prøveta dem. Det skal også gjennomføres en epidemiologisk undersøkelse for å avklare omfang og mulig spredning av smitte.

I tilfelle mistanken om en A-sykdom blir bekreftet, settes ytterligere tiltak inn og dyrene avlives eller slaktes. Etter uttak av dyr skal anlegget vaskes og desinfiseres, før det til slutt brakklegges.

I regelverket ligger det en stor fleksibilitet for at myndighetene skal kunne tilpasse bekjempelsestiltakene, til den enkelte sykdomssituasjon. Hvis det er behov for å utvide tiltakene, gi unntak fra bestemmelsene eller gi tillatelser på særskilte vilkår, kreves som regel at slike vedtak baserer seg på en risikovurdering.

Tiltak i restriksjonssonen

Mattilsynet er ved utbrudd av en kategori A-sykdom forpliktet til å opprette en restriksjonssone. Bestemmelsene gir kriterier for opprettelsen av en slik sone, samt krav til sonens inndeling og hvilke tiltak som skal gjennomføres. For nærmere detaljer vises til vedlegg i forordningen.

Sykdomsbekjempelse hos ville akvatiske dyr

Hos ville dyr skal det, tilsvarende som ved etablering av restriksjonssone ved utbrudd hos holdte dyr, etableres en infeksjonssone. Tiltakene som skal gjennomføres er i hovedsak de samme som i anlegg for holdte dyr. Hensikten er å forhindre forflytninger og å avlive og fjerne syke dyr for å redusere smitte.

Selv om bestemmelsene gjelder listeførte arter av ville dyr, er det gitt hjemmel for å også inkludere ikke-listeførte arter, hvis dette vurderes som nødvendig for å bekjempe sykdommen.

Det er også bestemmelser om hvilke tiltak som skal iverksettes i anlegg med holdte dyr i infeksjonssonen.

Videre beskrives rollen og sammensetningen til ekspertgruppen som skal opprettes ved utbrudd av en A-sykdom hos ville dyr. Den skal blant annet, være med og bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes.

Bekjempelsestiltak for kategori B- og C-sykdommer hos akvatiske dyr

Når myndighetene mistenker eller har bekreftet en kategori B- eller C-sykdom i land, soner eller segmenter, som har godkjent sykdomsfri status, skal Mattilsynet iverksette tiltak iht. forordning (EU) 2020/689.

Merknader
Dyrehelseforordningens kategori A-sykdommer omfatter de mest alvorlige smittsomme dyresykdommene, som vi til vanlig ikke har i EØS-området. Eksempler på disse er munn- og klovsyke, klassisk svinepest mm. Det er derfor viktig å sikre en rask, effektiv og enhetlig bekjempelse av disse sykdommene i alle EØS-land.

På grunn av de alvorlige konsekvensene en A-sykdom kan ha, ikke bare for landbruks- eller havbrukssektoren isolert sett, men for hele samfunnet, er det viktig med tidlig oppdagelse av en A-sykdom. Tidlig oppdagelse øker sannsynligheten for en effektiv og hurtig utryddelse, som er det overordnede målet. For å få til dette er driftsansvarliges innsats helt avgjørende, og forordningen tydeliggjør hvilke plikter driftsansvarlig har ifm. å oppdage og melde mistanke om sykdom, og hvilke tiltak som vedkommende skal iverksette umiddelbart.

Bestemmelsene i rettsakten skiller seg ikke mye fra gjeldende regelverk og den praksisen norske myndigheter har for å håndtere alvorlige, smittsomme sykdommer i dag. Noen viktige endringer er knyttet til følgende punkter:

- Tydeliggjøring av driftsansvarliges plikter ved mistanke om kategori A-sykdom..

- Regelverket har stor grad av fleksibilitet slik at håndteringen av hendelsen kan tilpasses situasjonen. Det gis muligheter for å utvide tiltakene, gi unntak fra bestemmelsene, eller gi tillatelser på særskilte vilkår etter en risikovurdering.

- Forbud og påbud som beskrives gjelder alle de listeførte kategori A-sykdommene. Særskilte bestemmelser for de ulike sykdommene fremgår av vedlegg til rettsakten.

- Det er flere regler for håndtering av smittsomme sykdommer hos ville dyr enn vi har i regelverket i dag.

Tiltakene i forordningen retter seg i hovedsak til myndighetene. Næringsaktører berøres direkte ved å få plikter for å hindre smittespredning ved mistanke om sykdom og ellers indirekte fordi vedtak fattet av myndighetene også vil få konsekvenser for dem. De omfattende tiltakene anses som nødvendige og hensiktsmessige på grunn av de store samfunnsmessige konsekvensene ved utbrudd av en kategori A-sykdom.

Rettslige konsekvenser
Rettsakten blir gjennomført i en ny forskrift med foreslått tittel «forskrift om forebygging og bekjempelse av smittsomme dyresykdommer som utfyller bestemmelser i dyrehelseforskriften». Tittelen er utformet for å reflektere hovedinnholdet i forordningen, og viser tydelig sammenheng med dyrehelseforskriften. Vi foreslår samtidig korttittelen «bekjempelsesforskriften».

Dyrehelseforordningen og underliggende regelverk opphever tidligere EØS-regelverk. Rettsakten (art. 112) opphever dagens bekjempelsesdirektiver (hhv. direktivene 92/66/EØF, 2001/89/EF, 2003/85/EF og 2005/94/EF) om Newcastle disease, klassisk svinepest, munn- og klovsjuke og aviær influensa, som slutter å gjelde 21. april 2021. Dette innebærer at overgangsperioden på 3 år i dyrehelseforordning artikkel 272 ikke vil gjelde for disse rettsaktene.

Bekjempelsesdirektivet om afrikansk svinepest oppheves ikke av denne forordningen og vil foreløpig gjelde i 3 år til, jf. dyrehelseforordning (EU) 2016/429. Forordningen opphever heller ikke bekjempelsesdirektivet om blåtunge, men det foreligger utkast til endring av forordning (EU) 2020/687 (SANTE/7238/2020) som innebærer at direktivet også vil oppheves fra 21. april 2021.

Bestemmelser fra dette EØS-regelverket er gjennomført i en rekke ulike norske forskrifter og instrukser. Gjennomføringen av det nye regelverket medfører derfor at følgende forskrifter helt eller delvis oppheves:

• Forskrift av 27.6.2002 nr. 732 om tiltak mot sjukdommer og zoonotiske agens hos dyr (dyrehelseforskriften)

• Forskrift av 9.9.2005 nr. 1045 om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum

• Forskrift av 30.4.2008 nr. 416 om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue

• Forskrift av 25.3.2002 nr. 304 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin

• Forskrift av 25.3.2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe

• Forskrift av 14.3.2005 nr. 232 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av småfe

• Forskrift 3. juli 2007 nr. 842 om bekjempelse av aviær influensa hos fjørfe og andre fugler i fangenskap.

Rettsakten krever i tillegg endring eller oppheving av følgende interne instrukser for Mattilsynet:

-Instruks til Mattilsynet, Distriktskontorene, vedrørende isolasjon og undersøkelse av dyr

-Instruks om bekjempelse av visse A- og B-sjukdommer

-Listeførte eksotiske sykdommer hos akvatiske dyr (LES) - Faglig beredskapsplan

-Nye sykdommer hos akvatiske dyr – faglig beredskapsplan

-Infeksiøs lakseanemi utenfor friområder – faglig beredskapsplan

Når dyrehelseforordningen og alt det underliggende regelverket er hørt, vil disse opphevingene samles i en egen endringsforskrift.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten retter seg mot:

• driftsansvarlige for dyrehold; dette inkluderer bønder, slakterier, dyretransportører, private dyreholdere m.fl.

• Mattilsynet, inkl. offentlige veterinærer

Det nye regelverket er en klar forbedring av gjeldende rett. Ved sin fleksibilitet vil regelverket bli mer treffsikkert og tilpasset den enkelte utbruddssituasjon, noe som kan redusere myndighetenes og næringens kostnader. Tydeliggjøring av driftsansvarliges plikter ved mistanke om utbrudd vil også bidra til å begrense omfanget av et utbrudd og derved også redusere de dyrevelferdsmessige og de økonomiske konsekvensene.

En samling av regelverket fører til at regelverket blir mer oversiktlig og enhetlig. I tillegg oppnås en administrativ forenkling i form av en felles beredskapsplan for alle A-sykdommer, med kun få særbestemmelser knyttet til bestemte sykdommer. Erfaringer fra beredskapsøvelser vil derved få stor overføringsverdi.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten samler bestemmelser som tidligere har vært spredt i flere direktiver som oppheves av dyrehelseforordning (EU) 2016/429 fra og med 21. april 2021, eller etter en overgangsperiode. Regelverket blir mer enhetlig og mer oversiktlig. Det nye regelverket vil likevel kunne oppleves som mindre tilgjengelig for den enkelte brukeren fordi de vil måtte forholde seg til flere forskrifter, dvs. den som gjennomfører dyrehelseforordningen pluss de som gjennomfører de underliggende rettsaktene, istedenfor å bare slå opp i en forskrift. Dersom disse problemene ikke løses gjennom veiledningsmateriale, kan det fører til at brukerne vil ha behov for annen veiledning av Mattilsynet.

Rettsakten bidrar allikevel til en enhetlig og effektiv håndtering av smittsomme sykdommer ved mistanke og ved bekreftelse av sykdom.

Nåværende bestemmelser på dette området har vært et effektivt virkemiddel for å forebygge spredning av sykdommer som er listeført i EU/EØS. Derfor er det hensiktsmessig at rettsakten i stor grad viderefører nåværende bestemmelser. Endringene sammenliknet med nåværende bestemmelser ser ut til å være hensiktsmessige tilpasninger av regelverket som følge av ny kunnskap, teknologisk utvikling og nye reguleringsbehov på området.

Forordningen regulerer bare kategori B- og C-sykdommer der medlemsstaten eller sonen har sykdomsfristatus for den relevante sykdommen. Den regulerer derfor ikke håndtering av kategori B- og C-sykdommer når medlemsstaten eller sonen ikke har sykdomsfristatus for den relevante sykdommen.

Mattilsynet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel, med tekniske tilpasninger.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.