Bakgrunnen for rettsakten er at dyrehelseforordningen art 166 (2) krever at driftsansvarlige skal sikre at produkter av animalsk opprinnelse (heretter kalt PAO) ikke kommer fra anlegg eller næringsmiddelforetak eller stammer fra dyr som kommer fra anlegg som er omfattet av nødtiltak eller forflytningsrestriksjoner. Forordning (EU) 2020/687 om bekjempelse, som er hjemlet i dyrehelseforordningens del III, gir regler om forflytningsrestriksjoner som myndighetene skal iverksette ved utbrudd av sykdommer, samt unntak fra forbudet. Rettsakten innebærer at driftsansvarlige bare kan flytte PAO fra dyr underlagt nødtiltak eller forflytningsrestriksjoner hvis myndighetene på opprinnelsesstedet har gitt tillatelse til forflytningen. I tillegg, må den driftsansvarlige sikre at produktene oppfyller vilkårene i tillatelsen.

Dyrehelseforordningen krever at PAO fra restriksjonssoner følges av et helsesertifikat (der unntak ikke er gitt), se dyrehelseforordningen artikkel 167(1). Dyrehelseforordningen stiller også minimumskrav til hvilken informasjon helsesertifikatene skal inneholde, se dyrehelseforordningen artikkel 168(1). Denne rettsakten spesifiserer tilleggsinformasjon som skal gis i de medfølgende helsesertifikatene.

Dyrehelseforordningen krever at de driftsansvarlige underretter myndighetene i avsenderstaten før de sender PAO fra restriksjonssoner til en annen EØS-stat, se dyrehelseforordningen artikkel 169. De driftsansvarlige skal også gi myndighetene i avsenderstaten all informasjon som trengs for at disse kan melde flyttingen til myndighetene i mottakerstaten. Denne rettsakten utdyper hvilke informasjon driftsansvarlige må gi til myndighetene, og krever at informasjonen skal gis for hver forsendelse.

Denne rettsakten angir også hva myndighetene i avsenderstaten skal gjøre for å sende meldingen ved strømstans eller andre forhold som forstyrrer informasjonssystemet TRACES.

Den viktigste endringen sammenliknet med nåværende bestemmelser er følgende:

• Etter dyrehelseforordningen må PAO som flyttes ut av en restriksjonssone følges av helsesertifikat både ved forflytning internt i landet og ut av landet. Det har tidligere ikke vært en generell regel om helsesertifikater ved nasjonal forflytning. Rettsakten gir regler om tilleggsinformasjon som skal være i sertifikatene, bl.a. om hvordan produktene er behandlet og merket.

Nasjonalt handlingsrom

Rettsakten gir intet nasjonalt handlingsrom.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordning (EU) 2020/2154 skal gjennomføres i den nye landdyrforflytningsforskriften som vil utfylle bestemmelser i forskriften som gjennomfører dyrehelseforordningen.

Rettsakten krever endring i:

Forskrift 9. september 2005 nr.1045 om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum (oppheves)
Forskrift 13. august 1999 nr. 1074 om dyrehelsemessige betingelser for omsetning og import av visse animalske produkter til konsum (oppheves).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten retter seg mot driftsansvarlige og myndighetene.

Rettsakten er en opprydning og modernisering av regelverket på området. Mulighetene for å flytte PAO ut av restriksjonssoner på visse vilkår ligger allerede i dagens regelverk og har betydning for matsikkerhet ved sykdomsutbrudd. Det generelle kravet om helsesertifikat ved flytting av disse produktene i samme land og EØS-området er likevel nytt.

Rettsakten er en følge av dyrehelseforordningen og forordning (EU) 2020/687 som er hjemlet i dyrehelseforordningens Del III (bekjempelse). Rettsakten får konsekvenser der anlegg og næringsmiddelforetak blir omfattet av nødtiltak eller forflytningsrestriksjoner for å forebygge smittespredning. Sammen med dyrehelseforordningens artiklene 167-169 legger rettsakten til rette for at driftsansvarlige for anlegg og næringsmiddelforetak som befinner seg i restriksjonssoner skal kunne flytte PAO ut av sonene. De som velger å gjøre dette får mer arbeid og større kostnader med helsesertifisering og melding om forflytning av produktene enn de har i en normalsituasjon. Bestemmelsene kan likevel føre til at de lider et mindre økonomisk tap som følge av restriksjonene enn de ellers ville gjort.

Sammen med dyrehelseforordningens artikler 167-169 kan rettsakten føre til at Mattilsynet får mer arbeid og kostnader med utstedelse av helsesertifikater ved sykdomsutbrudd enn tilsynet har i en normalsituasjon. Det kan bidra til at Mattilsynet får behov for å øke bemanningen når det er større sykdomsutbrudd.

Økningen i arbeidsmengden og kostnadene for de driftsansvarlige og Mattilsynet vil avhenge av forflytningsrestriksjonenes omfang og varighet. Den vil også avhenge av hvorvidt det eksisterer andre systemer som sikrer at PAO er sporbare og oppfyller de dyrehelsemessige vilkårene for forflytningen internt i landet, jf. dyrehelseforordningen artikkel 167(1) annet ledd. I så fall vil Mattilsynet kunne gjøre unntak fra sertifiseringskravet for forflytning av PAO innenlands.

Prosedyren for meldinger om flytting av animalske produkter ved strømbrudd er positivt for Mattilsynet. Prosedyren er også fordelaktig for næringen for å unngå forsinkelser eller hindringer da meldingen er en forutsetning for å kunne eksportere. Rutinene vil kunne spare eksportører for ekstraarbeid og kostnader som kan oppstå ved forsinkelser, f.eks. av varer blir forringet eller merarbeid ved endring av transport.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten samler bestemmelser om animalske produkter som tidligere var spredt i flere rettsakter som oppheves av dyrehelseforordning (EU) 2016/429 fra og med 21. april 2021. Rettsakten inneholder bare bestemmelser om animalske produkter fra landdyr, som er å foretrekke ift. de tidligere reglene som delvis overlappet og delvis dekket akvatiske dyr. Regelverket blir nå mer oversiktlig.

Ikrafttredelsen av forordningen må samordnes med ikrafttredelsen til forordning (EU) 2016/429 i EØS-avtalen. EØS-beslutningen som innlemmer forordning (EU) 2020/2154 må ha en egen bestemmelse som samordner ikrafttredelsen med ikrafttredelsen til EØS-beslutningen som innlemmer dyrehelseforordningen.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten ble vedtatt av EU-Kommisjonen 14.10.2020 men er ennå ikke publisert i Official Journal.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.