BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)

1) I henhold til traktaten kan Rådet i direktivs form vedta minstekrav med sikte på særlig å forbedre arbeidsmiljøet, for å sikre et høyere nivå for vern av arbeidstakernes sikkerhet og helse. Slike direktiver skal unngå å pålegge administrative, økonomiske og rettslige byrder av en slik art at de kan hemme etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter.

2) I samsvar med traktaten er dette direktiv ikke til hinder for at medlemsstatene kan beholde eller innføre strengere vernetiltak, men gjennomføringen av dette direktiv skal ikke berettige til å senke det vern som allerede er oppnådd i hver enkelt medlemsstat.

3) I henhold til rådsdirektiv 86/188/EØF av 12. mai 1986 om vern av arbeidstakere mot farer ved å være utsatt for støyeksponering i arbeidet skal Rådet etter forslag fra Kommisjonen gjennomgå direktivet på nytt for å redusere de risikoene det omhandler, særlig i lys av den vitenskapelige og tekniske utvikling.

4) I henhold til Kommisjonens melding om dens program for sikkerhet, hygiene og helse på arbeidsplassen skal det treffes tiltak for å fremme sikkerheten på arbeidsplassen, særlig med henblikk på å utvide virkeområdet for direktiv 86/188/EØF og å vurdere terskelverdiene på nytt. Rådet tok dette til etterretning i sin resolusjon av 21. desember 1987 om sikkerhet, hygiene og helse på arbeidsplassen.

5) I henhold til Kommisjonens melding om dens handlingsprogram for gjennomføring av fellesskapspakten om grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere bør det innføres minstekrav til sikkerhet og helse for arbeidstakere som eksponeres for risikoer på grunn av fysiske agenser. Europaparlamentet vedtok i september 1990 en resolusjon om dette handlingsprogrammet, der det blant annet oppfordret Kommisjonen til å utarbeide et særdirektiv om risikoene forbundet med støy og vibrasjoner samt eventuelle andre fysiske agenser på arbeidsplassen.

6) Som et første skritt vedtok Europaparlamentet og Rådet 25. juni 2002 direktiv 2002/44/EF om minstekrav til helse og tryggleik med omsyn til eksponering av arbeidstakarar for risikoar i samband med fysiske agensar (vibrasjon) (sekstande særdirektiv i medhald av artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF).

7) Som et neste skritt anses det hensiktsmessig å innføre tiltak som verner arbeidstakere mot risikoer forbundet med støy, på grunn av de virkninger støy har på arbeidstakernes helse og sikkerhet, særlig hørselsskader. Disse tiltakene skal ikke bare sikre hver enkelt arbeidstakers helse og sikkerhet, men også sørge for et minstenivå av vern for alle arbeidstakere i Fellesskapet, noe som vil hindre mulige former for konkurransevridning.

8) Den nåværende vitenskapelige kunnskap om hvordan eksponering for støy påvirker helsen og sikkerheten, er ikke tilstrekkelig til at det kan fastsettes nøyaktige eksponeringsgrenseverdier for hver enkelt risiko for helsen og sikkerheten, særlig ikke når det gjelder hvordan støy påvirker andre faktorer enn hørselen.

9) Et system for vern mot støy bør begrenses til å fastsette, uten unødige detaljer, hvilke mål som skal oppnås, hvilke prinsipper som skal overholdes og hvilke grunnleggende verdier som skal anvendes for å gjøre det mulig for medlemsstatene å oppfylle minstekravene på en ensartet måte.

10) Eksponeringen for støy kan reduseres mer effektivt gjennom iverksetting av forebyggende tiltak allerede ved utformingen av arbeidsplasser og arbeidslokaler og gjennom valg av utstyr, arbeidsprosesser og arbeidsmetoder, slik at risikoen reduseres allerede ved kilden. Bestemmelser om arbeidsutstyr og arbeidsmetoder bidrar dermed til å verne de arbeidstakerne som bruker dem. I henhold til de generelle prinsippene om vern fastsatt i artikkel 6 nr. 2 i rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen skal kollektive vernetiltak prioriteres framfor individuelle vernetiltak.

11) Regelverket for støynivåer på skip i Den internasjonale sjøfartsorganisasjons resolusjon A 468.12 gir retningslinjer for reduksjon av støy ved kilden om bord på skip. Medlemsstatene bør ha mulighet til å fastsette en overgangsperiode når det gjelder personale om bord på sjøgående skip.

12) For å vurdere arbeidstakernes eksponering for støy korrekt bør det brukes en objektiv målemetode, og det vises derfor til den alminnelig anerkjente ISO-standarden 1999:1990. De anslåtte eller objektivt målte verdiene bør være avgjørende når det iverksettes tiltak i henhold til nedre og øvre tiltaksverdier for eksponering. Grenseverdiene for eksponering er nødvendige for å hindre at arbeidstakerne får uopprettelige hørselsskader. Støyen som når øret, bør være lavere enn grenseverdiene for eksponering.

13) De særlige forholdene i musikk- og underholdningssektoren krever praktiske retningslinjer for å sikre at bestemmelsene i dette direktiv anvendes effektivt. Medlemsstatene bør ha rett til en overgangsperiode for å utforme atferdsregler med praktiske retningslinjer som vil hjelpe arbeidstakere og arbeidsgivere i disse sektorene til å oppnå vernenivåene fastsatt i dette direktiv.

14) Arbeidsgiverne bør tilpasse seg den tekniske utvikling og den vitenskapelige kunnskap når det gjelder risikoer forbundet med eksponering for støy, med sikte på å forbedre vernet av arbeidstakernes helse og sikkerhet.

15) Dette direktiv er et særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF, som dermed får anvendelse på spørsmål om arbeidstakernes eksponering for støy, med forbehold for strengere og/eller mer spesifikke bestemmelser i dette direktiv.

16) Dette direktiv er et konkret ledd i virkeliggjøringen av den sosiale dimensjon i det indre marked.

17) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen -