Elektromagnetisk kompatibilitet
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/108/EF av 15. desember 2004 om tilnærming av medlemsstatenes lover om elektromagnetisk kompatibilitet og om oppheving av direktiv 89/336/EØF
Directive 2004/108/EC of the European Parliament and of the Council of 15 December 2004 on the approximation of the laws of the Member States relating to electromagnetic compatibility and repealing Directive 89/336/EEC
Norsk forskrift kunngjort 25.02.2011
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)
1) Rådsdirektiv 89/336/EØF av 3. mai 1989 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektromagnetisk kompatibilitet er blitt gjennomgått innenfor rammen av arbeidet med å forenkle regelverket for det indre marked (SLIM-initiativet). Både SLIM-prosessen og et senere omfattende samråd har vist at det er behov for å utfylle, styrke og tydeliggjøre rammen som ble fastsatt ved direktiv 89/336/EØF.
2) Medlemsstatene har ansvar for å sikre at radiokommunikasjon, herunder mottaking av radiosendinger og amatørradiotjenester som drives i samsvar med Den internasjonale teleunions (ITU) radioreglement, strømforsyningsnett og telekommunikasjonsnett, samt utstyr som er tilkoplet slike nett, er beskyttet mot elektromagnetisk forstyrrelse.
3) Internrettslige bestemmelser som sikrer beskyttelse mot elektromagnetisk forstyrrelse bør harmoniseres for å garantere fri omsetning av elektriske og elektroniske apparater uten at berettigede beskyttelsesnivåer i medlemsstatene reduseres.
4) Beskyttelse mot elektromagnetisk forstyrrelse forutsetter at de ulike markedsdeltakerne pålegges forpliktelser. Disse forpliktelsene bør anvendes på en rettferdig og effektiv måte for å oppnå slik beskyttelse.
5) Det bør innføres bestemmelser om utstyrs elektromagnetiske kompatibilitet for å sikre det indre markeds virkemåte, det vil si som et område uten indre grenser, der fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital er sikret.
6) I utstyr som omfattes av dette direktiv, bør både apparater og faste anlegg inngå. Det bør imidlertid vedtas separate bestemmelser for de to kategoriene. Grunnen til dette er at det er fri omsetning av apparater som sådan i Fellesskapet, mens faste anlegg er installert med sikte på permanent anvendelse på et forhåndsbestemt sted, som samlinger av ulike typer apparater og, eventuelt, andre innretninger. Slike anleggs sammensetning og funksjon svarer i de fleste tilfeller til operatørenes særlige behov.
7) Radioutstyr og teleterminalutstyr bør ikke omfattes av dette direktiv ettersom de allerede er omfattet av europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EF av 9. mars 1999 om radioutstyr og teleterminalutstyr og gjensidig godkjenning av utstyrets samsvar. Kravene til elektromagnetisk kompatibilitet i begge direktiver gir samme beskyttelsesnivå.
8) Luftfartøyer eller utstyr beregnet på montering i luftfartøyer bør ikke omfattes av dette direktiv, ettersom de allerede er omfattet av særlige fellesskapsbestemmelser eller internasjonale bestemmelser om elektromagnetisk kompatibilitet.
9) Det er ikke nødvendig at dette direktiv fastsetter bestemmelser for utstyr som i seg selv er uskadelig med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet.
10) Dette direktiv bør ikke behandle utstyrs sikkerhet, ettersom dette behandles i egne fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser.
11) De bestemmelser om apparater som fastsettes i dette direktiv, bør gjelde ferdige apparater som er tilgjengelige for første gang på fellesskapsmarkedet. Visse deler eller delenheter bør under visse omstendigheter anses som apparater dersom de er tilgjengelige for sluttbrukeren.
12) Dette direktiv bygger på de prinsipper som er fastsatt i rådsresolusjon av 7. mai 1985 om en ny metode for teknisk harmonisering og standardisering. I samsvar med denne metoden er utformingen og produksjonen av utstyr omfattet av grunnleggende krav med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet. Disse kravene uttrykkes teknisk i form av harmoniserte europeiske standarder som skal vedtas av de ulike europeiske standardiseringsorganer, Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN), Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering (CENELEC) og Det europeiske standardiseringsinstitutt for telekommunikasjoner (ETSI). CEN, CENELEC og ETSI er de anerkjente vedkommende institusjoner på dette direktivs område med hensyn til vedtakelse av harmoniserte standarder, som de utarbeider i samsvar med de overordnede retningslinjer for samarbeid mellom dem og Kommisjonen, og med framgangsmåten fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfunnstjenester.
13) Harmoniserte standarder gjenspeiler det allment anerkjente nåværende utviklingstrinn i teknikken med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet i Den europeiske union. Det er derfor gunstig for det indre markeds virkemåte at standarder for utstyrs elektromagnetiske kompatibilitet er harmonisert på fellesskapsplan. Når en henvisning til en slik standard er offentliggjort i Den europeiske unions tidende, bør samsvar med denne standarden innebære at det forutsettes samsvar med de relevante grunnleggende krav, selv om andre måter å vise slikt samsvar på, bør tillates. Samsvar med en harmonisert standard innebærer samsvar med dens bestemmelser og at dette vises gjennom de metoder den harmoniserte standarden beskriver eller viser til.
14) Produsenter av utstyr som er beregnet på å kobles til nett, bør utforme slikt utstyr på en måte som hindrer at nettets yteevne reduseres i uakseptabel grad når det brukes under vanlige driftsforhold. Nettoperatører bør utforme sine nett på en slik måte at produsenter av utstyr som er beregnet på å kobles til nett, ikke påføres en uforholdsmessig stor byrde for å hindre at nettets yteevne reduseres i uakseptabel grad. De europeiske standardiseringsorganer bør ta behørig hensyn til dette målet (herunder kumulative virkninger av relevante typer elektromagnetiske fenomener) når de utarbeider harmoniserte standarder.
15) Det bør være mulig å markedsføre eller ta i bruk apparater bare dersom de berørte produsenter har påvist at apparatene er utformet og produsert i samsvar med kravene i dette direktiv. Apparater som markedsføres, bør være påført CE-merking som viser at de er i samsvar med dette direktiv. Selv om produsenten bør ha ansvar for samsvarsvurderingen, og ikke behøver å trekke inn et uavhengig organ for samsvarsvurdering, bør produsentene fritt kunne benytte et slikt organs tjenester.
16) Forpliktelsen til å foreta samsvarsvurdering bør omfatte et krav om at produsenten foretar en vurdering av apparatets elektromagnetiske kompatibilitet på grunnlag av relevante fenomener, for å fastslå om det oppfyller beskyttelseskravene i dette direktiv.
17) Dersom et apparat kan konfigureres på ulike måter, bør vurderingen av den elektromagnetiske kompatibiliteten bekrefte at apparatet oppfyller beskyttelseskravene i de konfigurasjonene produsenten anser som representative for vanlig og planlagt bruk; i slike tilfeller bør det være tilstrekkelig å foreta en vurdering på grunnlag av den konfigurasjonen som sannsynligvis vil forårsake mest forstyrrelse samt den konfigurasjonen som er mest mottakelig for forstyrrelser.
18) Faste anlegg, herunder store maskiner og nett, kan skape elektromagnetisk forstyrrelse eller påvirkes av slik forstyrrelse. Det kan være et grensesnitt mellom faste anlegg og apparater, og de elektromagnetiske forstyrrelsene som forårsakes av faste anlegg kan påvirke apparater, og motsatt. Med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet er det uten betydning om den elektromagnetiske forstyrrelsen forårsakes av apparater eller av et fast anlegg. Faste anlegg og apparater bør derfor omfattes av en sammenhengende og uttømmende ordning med grunnleggende krav. Det bør være mulig å anvende harmoniserte standarder på faste anlegg for å vise samsvar med de grunnleggende krav som omfattes av slike standarder.
19) På grunn av faste anleggs særlige egenskaper er det ikke nødvendig at de omfattes av kravet om CE-merking eller samsvarserklæring.
20) Det er ikke hensiktsmessig å foreta en samsvarsvurdering av apparater som markedsføres med sikte på å bygges inn i et bestemt fast anlegg, og som ikke finnes i handelen uavhengig av det faste anlegget de skal bygges inn i. Slike apparater bør derfor unntas fra de framgangsmåter for samsvarsvurdering som vanligvis får anvendelse på apparater. Slike apparater bør imidlertid ikke redusere samsvaret i det faste anlegget de bygges inn i. Dersom apparater bygges inn i flere like faste anlegg, bør det være tilstrekkelig å påvise disse anleggenes egenskaper med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet for å sikre unntak fra framgangsmåten for samsvarsvurdering.
21) En overgangsperiode er nødvendig for å sikre at produsenter og andre berørte parter kan tilpasse seg de nye bestemmelsene.
22) Ettersom målet for dette direktiv, som er å sikre det indre markeds virkemåte gjennom krav om at utstyr skal holde et hensiktsmessig elektromagnetisk kompatibilitetsnivå, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av dets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette vedtak ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.
23) Direktiv 89/336/EØF bør derfor oppheves -
1) Rådsdirektiv 89/336/EØF av 3. mai 1989 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektromagnetisk kompatibilitet er blitt gjennomgått innenfor rammen av arbeidet med å forenkle regelverket for det indre marked (SLIM-initiativet). Både SLIM-prosessen og et senere omfattende samråd har vist at det er behov for å utfylle, styrke og tydeliggjøre rammen som ble fastsatt ved direktiv 89/336/EØF.
2) Medlemsstatene har ansvar for å sikre at radiokommunikasjon, herunder mottaking av radiosendinger og amatørradiotjenester som drives i samsvar med Den internasjonale teleunions (ITU) radioreglement, strømforsyningsnett og telekommunikasjonsnett, samt utstyr som er tilkoplet slike nett, er beskyttet mot elektromagnetisk forstyrrelse.
3) Internrettslige bestemmelser som sikrer beskyttelse mot elektromagnetisk forstyrrelse bør harmoniseres for å garantere fri omsetning av elektriske og elektroniske apparater uten at berettigede beskyttelsesnivåer i medlemsstatene reduseres.
4) Beskyttelse mot elektromagnetisk forstyrrelse forutsetter at de ulike markedsdeltakerne pålegges forpliktelser. Disse forpliktelsene bør anvendes på en rettferdig og effektiv måte for å oppnå slik beskyttelse.
5) Det bør innføres bestemmelser om utstyrs elektromagnetiske kompatibilitet for å sikre det indre markeds virkemåte, det vil si som et område uten indre grenser, der fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital er sikret.
6) I utstyr som omfattes av dette direktiv, bør både apparater og faste anlegg inngå. Det bør imidlertid vedtas separate bestemmelser for de to kategoriene. Grunnen til dette er at det er fri omsetning av apparater som sådan i Fellesskapet, mens faste anlegg er installert med sikte på permanent anvendelse på et forhåndsbestemt sted, som samlinger av ulike typer apparater og, eventuelt, andre innretninger. Slike anleggs sammensetning og funksjon svarer i de fleste tilfeller til operatørenes særlige behov.
7) Radioutstyr og teleterminalutstyr bør ikke omfattes av dette direktiv ettersom de allerede er omfattet av europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EF av 9. mars 1999 om radioutstyr og teleterminalutstyr og gjensidig godkjenning av utstyrets samsvar. Kravene til elektromagnetisk kompatibilitet i begge direktiver gir samme beskyttelsesnivå.
8) Luftfartøyer eller utstyr beregnet på montering i luftfartøyer bør ikke omfattes av dette direktiv, ettersom de allerede er omfattet av særlige fellesskapsbestemmelser eller internasjonale bestemmelser om elektromagnetisk kompatibilitet.
9) Det er ikke nødvendig at dette direktiv fastsetter bestemmelser for utstyr som i seg selv er uskadelig med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet.
10) Dette direktiv bør ikke behandle utstyrs sikkerhet, ettersom dette behandles i egne fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser.
11) De bestemmelser om apparater som fastsettes i dette direktiv, bør gjelde ferdige apparater som er tilgjengelige for første gang på fellesskapsmarkedet. Visse deler eller delenheter bør under visse omstendigheter anses som apparater dersom de er tilgjengelige for sluttbrukeren.
12) Dette direktiv bygger på de prinsipper som er fastsatt i rådsresolusjon av 7. mai 1985 om en ny metode for teknisk harmonisering og standardisering. I samsvar med denne metoden er utformingen og produksjonen av utstyr omfattet av grunnleggende krav med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet. Disse kravene uttrykkes teknisk i form av harmoniserte europeiske standarder som skal vedtas av de ulike europeiske standardiseringsorganer, Den europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN), Den europeiske komité for elektroteknisk standardisering (CENELEC) og Det europeiske standardiseringsinstitutt for telekommunikasjoner (ETSI). CEN, CENELEC og ETSI er de anerkjente vedkommende institusjoner på dette direktivs område med hensyn til vedtakelse av harmoniserte standarder, som de utarbeider i samsvar med de overordnede retningslinjer for samarbeid mellom dem og Kommisjonen, og med framgangsmåten fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfunnstjenester.
13) Harmoniserte standarder gjenspeiler det allment anerkjente nåværende utviklingstrinn i teknikken med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet i Den europeiske union. Det er derfor gunstig for det indre markeds virkemåte at standarder for utstyrs elektromagnetiske kompatibilitet er harmonisert på fellesskapsplan. Når en henvisning til en slik standard er offentliggjort i Den europeiske unions tidende, bør samsvar med denne standarden innebære at det forutsettes samsvar med de relevante grunnleggende krav, selv om andre måter å vise slikt samsvar på, bør tillates. Samsvar med en harmonisert standard innebærer samsvar med dens bestemmelser og at dette vises gjennom de metoder den harmoniserte standarden beskriver eller viser til.
14) Produsenter av utstyr som er beregnet på å kobles til nett, bør utforme slikt utstyr på en måte som hindrer at nettets yteevne reduseres i uakseptabel grad når det brukes under vanlige driftsforhold. Nettoperatører bør utforme sine nett på en slik måte at produsenter av utstyr som er beregnet på å kobles til nett, ikke påføres en uforholdsmessig stor byrde for å hindre at nettets yteevne reduseres i uakseptabel grad. De europeiske standardiseringsorganer bør ta behørig hensyn til dette målet (herunder kumulative virkninger av relevante typer elektromagnetiske fenomener) når de utarbeider harmoniserte standarder.
15) Det bør være mulig å markedsføre eller ta i bruk apparater bare dersom de berørte produsenter har påvist at apparatene er utformet og produsert i samsvar med kravene i dette direktiv. Apparater som markedsføres, bør være påført CE-merking som viser at de er i samsvar med dette direktiv. Selv om produsenten bør ha ansvar for samsvarsvurderingen, og ikke behøver å trekke inn et uavhengig organ for samsvarsvurdering, bør produsentene fritt kunne benytte et slikt organs tjenester.
16) Forpliktelsen til å foreta samsvarsvurdering bør omfatte et krav om at produsenten foretar en vurdering av apparatets elektromagnetiske kompatibilitet på grunnlag av relevante fenomener, for å fastslå om det oppfyller beskyttelseskravene i dette direktiv.
17) Dersom et apparat kan konfigureres på ulike måter, bør vurderingen av den elektromagnetiske kompatibiliteten bekrefte at apparatet oppfyller beskyttelseskravene i de konfigurasjonene produsenten anser som representative for vanlig og planlagt bruk; i slike tilfeller bør det være tilstrekkelig å foreta en vurdering på grunnlag av den konfigurasjonen som sannsynligvis vil forårsake mest forstyrrelse samt den konfigurasjonen som er mest mottakelig for forstyrrelser.
18) Faste anlegg, herunder store maskiner og nett, kan skape elektromagnetisk forstyrrelse eller påvirkes av slik forstyrrelse. Det kan være et grensesnitt mellom faste anlegg og apparater, og de elektromagnetiske forstyrrelsene som forårsakes av faste anlegg kan påvirke apparater, og motsatt. Med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet er det uten betydning om den elektromagnetiske forstyrrelsen forårsakes av apparater eller av et fast anlegg. Faste anlegg og apparater bør derfor omfattes av en sammenhengende og uttømmende ordning med grunnleggende krav. Det bør være mulig å anvende harmoniserte standarder på faste anlegg for å vise samsvar med de grunnleggende krav som omfattes av slike standarder.
19) På grunn av faste anleggs særlige egenskaper er det ikke nødvendig at de omfattes av kravet om CE-merking eller samsvarserklæring.
20) Det er ikke hensiktsmessig å foreta en samsvarsvurdering av apparater som markedsføres med sikte på å bygges inn i et bestemt fast anlegg, og som ikke finnes i handelen uavhengig av det faste anlegget de skal bygges inn i. Slike apparater bør derfor unntas fra de framgangsmåter for samsvarsvurdering som vanligvis får anvendelse på apparater. Slike apparater bør imidlertid ikke redusere samsvaret i det faste anlegget de bygges inn i. Dersom apparater bygges inn i flere like faste anlegg, bør det være tilstrekkelig å påvise disse anleggenes egenskaper med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet for å sikre unntak fra framgangsmåten for samsvarsvurdering.
21) En overgangsperiode er nødvendig for å sikre at produsenter og andre berørte parter kan tilpasse seg de nye bestemmelsene.
22) Ettersom målet for dette direktiv, som er å sikre det indre markeds virkemåte gjennom krav om at utstyr skal holde et hensiktsmessig elektromagnetisk kompatibilitetsnivå, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av dets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette vedtak ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.
23) Direktiv 89/336/EØF bør derfor oppheves -