Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1747 av 13. juni 2024 om endring av forordning (EU) 2019/942 og (EU) 2019/943 med hensyn til å forbedre utformingen av Unionens elektrisitetsmarked
Elmarkedet: reform av utformingen av EUs elmarked (forordning)
EØS-notat offentliggjort 5.12.2024
Tidligere
- Foreløpig holdning (forhandlingsmandat) vedtatt av Rådet 17.10.2023
- Kompromiss fremforhandlet av representanter fra Europaparlamentet og Rådet 14.12.2023
- Europaparlamentets plenumsbehandling 11.4.2024
- Rådsbehandling 21.5.2024 (enighet med Europaparlamentet; endelig vedtak)
- Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 26.6.2024
Redaksjonens kommentar
Etter vedtagelse av KOM-forslaget ble det delt i to forslag; en forordning og et direktiv. Se faktaarket om direktivet.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.12.2024)
Sammendrag av innhold
Revideringen av elektrisitetsforordningen og ACER-forordningen inngår i reformen av markedsdesignsregelverket for elektrisitet.
Bakgrunn og formål:
EU-forordning 2024/1747 ble vedtatt som et svar på den store prisvolatiliteten og de høye strømprisene som har preget det europeiske elektrisitetsmarkedet siden høsten 2021. Situasjonen ble ytterligere forverret av krigen i Ukraina, som førte til forstyrrelser i globale energimarkeder, usikkerhet rundt energiforsyning og økt prispress, spesielt på fossil energi som gass og olje.
For å adressere disse utfordringene har EU vedtatt en rekke tiltak, inkludert etablering av strategiske gasslagre, prisbegrensninger, og raskere innføring av fornybar energi. I denne konteksten legger forordning 2024/1747 vekt på å tilpasse elektrisitetsmarkedet til de langsiktige målene om klimareduksjon og energiuavhengighet. Formålet med forordningen er å fremme et bedre og mer robust markedsdesign med en rekke nye mekanismer som skal øke andelen fornybar energi, sikre stabile strømpriser og redusere avhengigheten av fossile brensler. Forordningen bygger videre på tiltak fra EUs Clean Energy Package og REPowerEU-planen, som begge søker å styrke EU-landenes energi- og klimasamarbeid.
Hovedtrekkene i forordningen:
Forordningen innebærer både endringer i eksisterende bestemmelser og forslag til nye bestemmelser i ACER-forordningen og elektrisitetsforordningen.
Artikkel 1 - Endringer i forordning 2019/942 (ACER-forordningen)
Endring i artikkel 2 – ACERs kompetanse
Det tilføyes en ny bokstav (a) om at ACER kan gi uttalelser og anbefalinger adressert til den felles tildelingsplattformen som er opprettet i henhold til Kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 av 26. september 2016 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse (FCA).
Bokstav (d) endres ved at det inntas en formulering om at ACER fatter vedtak om å godkjenne og endre felles forslag fra ENTSO-E og DSO-enheten om type data, format og metode vedrørende analyser som skal legges fram om fleksibilitetsbehov i samsvar med forordning (EU) 2019/943 ny artikkel 19e.
Endring i artikkel 3 – ACERs oppgaver
Det inntas en formulering i artikkel 3(2) om at bestemmelsen også får anvendelse for den felles tildelingsplattformen som er opprettet i henhold til FCA. Dvs. at ACER kan kreve informasjon for å oppfylle oppgavene sine.
Endring i artikkel 4 – ACERs oppgaver knyttet til TSOer og DSOer
Det tilføyes et nytt punkt 9 som slår fast at punktene 6, 7 og 8 også får anvendelse for den felles tildelingsplattformen som er opprettet i henhold til FCA. Punktene 6, 7 og 8 har bestemmelser om koordinering mellom energireguleringsmyndigheter, uttalelser og vedtak fra ACER.
Endring i artikkel 5 – ACERs oppgaver knyttet til utvikling og gjennomføring av nettkoder og retningslinjer
I punkt 8 inntas en formulering om at ACER overvåker den felles tildelingsplattformen som er opprettet i henhold til FCA.
Det tilføyes et nytt punkt 9 om at ACER godkjenner og om nødvendig endrer felles forslag fra ENTSO-E og DSO-enheten om type data og format og metode vedrørende analyser som skal legges fram om fleksibilitetsbehov i samsvar med forordning (EU) 2019/943 ny artikkel 19e.
Endring i artikkel 6 – ACERs oppgaver knyttet til energireguleringsmyndigheter
Punkt 9 om at ACER skal gi uttalelser til reguleringsmyndigheter endres ved at det inntas en referanse også til endret artikkel 8 i forordning (EU) 2019/943.
Endret artikkel 15 – overvåking og rapportering
I punkt 4 inntas det en formulering om at ACER skal utarbeide en rapport om bruk av peak-shaving-produkter i henhold til forordning (EU) 2019/943 ny artikkel 7a.
Det inntas et nytt punkt 5 om at ACER skal utarbeide en rapport om fleksibilitetsbehov i henhold til forordning (EU) 2019/943 ny artikkel 19e.
Artikkel 2 - Endringer i forordning 2019/943 (Elektrisitetsforordningen)
Ny artikkel 7a: Peak-shaving-produkter
Forordning 2024/1747 introduserer peak-shaving-produkter i ny artikkel 7a i forordning 2019/943. Disse produktene er ment som et tiltak for etterspørselsreduksjon i perioder med høy belastning på strømnettet. Tiltaket gir systemoperatører anledning til å kjøpe tjenester som reduserer elektrisitetsforbruket på kort varsel under ekstreme markedsforhold eller i tilfeller av forsyningskrise.
Systemoperatører som skal anskaffe et peak-shaving-produkt skal sende et forslag med dimensjonering og betingelser for anskaffelsen til reguleringsmyndigheten i det aktuelle medlemslandet. Bestemmelsen lister opp en rekke krav som disse forslagene må tilfredsstille. Et sentralt moment i bestemmelsen er at det skal utarbeides en referanseverdi, som representerer forventet forbruk uten tiltaket, som defineres i samarbeid med relevante markedsaktører.
Systemoperatører kan aktivere disse peak-shaving-produktene basert på fastsatte terskelverdier for både priser og forsyningsnivåer. ACER er pålagt å vurdere effektene av peak-shaving-produkter innen 2025. Denne vurderingen skal sikre at produktene fungerer effektivt og kan videreutvikles basert på de observerte resultatene.
Ny artikkel 7b: Måleutstyr for fleksibilitet og etterspørselsrespons
Artikkel 7b innfører krav til dedikert måleutstyr (Dedicated metering device) for fleksibilitetsressurser og etterspørselsfleksibilitet. Målet med bestemmelsen er å legge til rette for bedre overvåking og måling av fleksibilitets- og etterspørselsrespons, som er viktige verktøy som bidrar til balanseringen av elektrisitetsmarkedet og for optimal integrasjon av fornybare energikilder.
Måleutstyret skal være utformet for å overvåke i sanntid og gi nøyaktige data om strømforbruk og -produksjon, noe som er særlig viktig for store industrikunder og fleksibilitetsleverandører. Gjennom slik teknologi kan systemoperatører og markedsaktører tilpasse driften etter sanntidsdata, noe som gjør det lettere å håndtere variasjoner i etterspørsel og tilbud, spesielt når markedsforholdene endres raskt. Forbrukere som tilbyr fleksibilitet eller etterspørselsrespons, må få sine data behandlet i samsvar med GDPR-regelverket, slik at personvern blir ivaretatt, samtidig som deltakelsen i markedet kan foregå uten omfattende tekniske krav.
Endring i artikkel 9: Fremtidige markedskontrakter (Forward Market)
Endringene i artikkel 9 fokuserer på å styrke terminmarkedene, slik at markedsaktører enklere kan sikre seg mot prisvolatilitet gjennom langsiktige kontrakter. Endringene legger vekt på å forbedre likviditeten i terminmarkedene ved å tilrettelegge for tilgang til ulike typer langsiktige kontrakter. Kommisjonen er pålagt å evaluere og eventuelt forbedre strukturen i EUs forward-markeder, inkludert:
- Tildelingsfrekvens og modningstid for langsiktige rettigheter: Kommisjonen skal undersøke hvordan ulike tildelingshyppighet og løpetid for langsiktige overføringsrettigheter kan bidra til mer stabile priser.
- Styrking av sekundærmarkedet: Etablering av sterkere sekundærmarkeder vurderes som en måte å legge til rette for bedre prissikring og likviditet i forward-markedene.
- Regionale virtuelle huber: Kommisjonen vurderer muligheten for å innføre regionale virtuelle huber, som vil gi en referansepris for flere budsoner samlet. Disse hubene skal fungere som prisindeks for terminkontrakter og er ment å bidra til likviditetspooling, uten å være en egen markedsaktør.
Bestemmelsen understreker behovet for at Kommisjonen skal utarbeide ytterligere detaljerte tiltak dersom nødvendige forbedringer i forward-markedene anses påkrevd, med tanke på å tilby energikunder bedre langsiktige sikringsalternativer.
Ny artikkel 19a: Tilrettelegging av kraftkjøpsavtaler (Power Purchase Agreements, PPA)
Artikkel 19a fremmer bruken av kraftkjøpsavtaler (PPAer) mellom produsenter og forbrukere for å sikre langsiktige strømkontrakter, og dermed redusere eksponeringen for prissvingninger i kortsiktige markeder. Medlemslandene skal tilrettelegge for bruk av PPAer ved å fjerne juridiske og økonomiske barrierer som kan hindre bedrifter, spesielt små og mellomstore, i å inngå PPAer. Artikkelen oppfordrer også til opprettelse av nasjonale eller regionale PPA-plattformer som kan gjøre det enklere for aktører å finne og inngå kontrakter. For å redusere risikoen knyttet til langsiktige avtaler, skal medlemslandene vurdere garantisystemer, som kan bidra til å sikre PPAer mot økonomiske tap.
Ny artikkel 19b: Frivillige maler og markedsvurdering for PPAer
Artikkel 19b gir ACER ansvar for å overvåke utviklingen i PPA-markedet og utarbeide en årlig vurdering som skal analysere markedsvekst og mulige hindringer. I tillegg skal ACER utforme frivillige standardmaler for PPAer som kan brukes av både produsenter og kjøpere for å forenkle kontraktsforhandlinger. Malene skal inkludere ulike kontraktslengder, prisstrukturer og lastprofiler, slik at både store aktører og små bedrifter kan tilpasse kontraktene etter sine spesifikke behov. Dette skal gjøre det lettere for aktører som har begrenset tilgang til juridiske ressurser å delta i PPA-markedet.
Ny artikkel 19c: Unionstiltak for å øke fornybar energi
Artikkel 19c gir Kommisjonen fullmakt til å vurdere nødvendigheten av tiltak på unionsnivå for å støtte oppnåelse av EUs mål om fornybar energiproduksjon. Dersom det er hensiktsmessig, kan Kommisjonen benytte Unionens finansieringsmekanisme for fornybar energi, som kan omfatte en auksjonsordning på unionsnivå for å fremme investeringer i fornybare energiprosjekter. Dette er et supplement til nasjonale tiltak, og det gir en fleksibel løsning for å støtte de medlemslandene som har vansker med å oppnå sine fornybarmål på egen hånd.
Ny artikkel 19d: To-veis differansekontrakter for investering
Artikkel 19d innfører to-veis differansekontrakter (Contracts for Difference, CfD) som en støtteordning for nye kraftproduksjonsanlegg som baserer seg på fornybar energi eller nullutslippsløsninger. Hensikten med en CfD-modell er å sikre en stabil inntekt for produsenter ved å sette en avtalt minimumspris for strømmen som produseres. Når markedsprisen ligger under den avtalte prisen, får produsenten tilskudd for prisdifferansen fra myndighetene, og når markedsprisen overstiger den avtalte prisen, betaler produsenten tilbake til myndighetene. Dette gir produsenter forutsigbarhet og redusert eksponering for markedsvolatilitet, noe som er viktig for å sikre investeringsviljen i kapitalintensive prosjekter som vind- og solkraft. Ordningen skal implementeres innen 17. juli 2027, og offshore hybridprosjekter kan få overgangsordninger grunnet sine spesielle kapitalbehov.
Ny artikkel 19e: Vurdering av fleksibilitetsbehov
Artikkel 19e pålegger medlemslandene å utarbeide og sende inn vurderinger av fleksibilitetsbehovene sine for de neste 5 til 10 årene. Disse vurderingene skal dekke aspekter som forsyningssikkerhet, integrasjon av fornybar energi, og behov for fleksible ressurser som kan håndtere variasjoner i både tilbud og etterspørsel. Rapportene skal også identifisere eventuelle hindringer eller flaskehalser i systemet som kan begrense fleksibiliteten. Artikkelen oppfordrer medlemslandene til å samarbeide på tvers av landegrenser og dele innsikt for å sikre et helhetlig europeisk perspektiv på fleksibilitet i energisystemet.
Ny artikkel 19f: Nasjonale mål for ikke-fossil fleksibilitet
I tråd med vurderingene fra artikkel 19e skal medlemslandene fastsette nasjonale mål for utvikling av ikke-fossile fleksibilitetsressurser, som etterspørselsrespons og energilagring. Disse målene skal integreres i nasjonale energi- og klimaplaner og gjenspeile et realistisk, men ambisiøst nivå av fleksibilitet for å støtte overgangen til et grønnere energisystem. Målet er at hvert medlemsland utvikler fleksible løsninger som kan håndtere svingninger i forbruk og produksjon uten å benytte fossile brensler.
Ny artikkel 19g: Støtteordninger for ikke-fossil fleksibilitet
Artikkel 19g gir medlemslandene anledning til å innføre støtteordninger for ikke-fossile fleksibilitetsressurser, som energilagring og etterspørselsrespons, dersom de nasjonale målene som settes i henhold til artikkel 19f, ikke oppnås.
Ny artikkel 19h: Prinsipper for støtteordninger for ikke-fossil fleksibilitet
Artikkel 19h fastsetter spesifikke prinsipper for utforming av støtteordningene nevnt i artikkel 19g. Prinsippene inkluderer krav om at støtteordninger skal være kostnadseffektive, rettet mot nye investeringer, og basert på konkurranse for å sikre transparens. Ordningene skal også fremme markedsintegrasjon og unngå forstyrrelse av prisdannelsen i markedet. Artikkelen vektlegger at støtte kun bør gis til fleksibilitetsløsninger som bidrar til mål om karbonreduksjon og som er nødvendige for å oppnå nasjonale mål for ikke-fossil fleksibilitet.
Endring i artikkel 21: Innføring av kapasitetsmekanismer
Artikkel 21 oppdateres for å tillate medlemsland å innføre kapasitetsmekanismer som en løsning på forsyningsutfordringer, underlagt EUs regler for statsstøtte. Videre fjernes kravet om godkjenning av kapasitetsmekanismer som var begrenset til syv år, og erstattes med en tiårsperiode. Implementeringsplanene skal fortsatt anvendes etter innføringen av kapasitetsmekanismen.
Endring i artikkel 22(1): Fjerning av spesifikt punkt
Endringen innebærer at punkt (a) i artikkel 22(1) fjernes, noe som påvirker regler knyttet til deltakelse i kapasitetsmekanismer.
Endring i artikkel 37(1): Kapasitetsberegning
Artikkel 37(1) endres for å sikre at koordinert kapasitetsberegning utføres i samsvar med metodologier i eksisterende retningslinjer for kapasitetsallokering, flaskehalshåndtering og balansering av elektrisitetsmarkedet.
Innføring av artikkel 50(4a): Informasjon om kapasitet
Artikkel 50 oppdateres med et nytt krav om at transmisjonssystemoperatører publiserer detaljer om tilgjengelig kapasitet for nye tilkoblinger. Denne informasjonen skal oppdateres månedlig og gi innsikt om tilgjengelige kapasiteter i tilknytningsområdet.
Nytt krav i artikkel 57: Samarbeid mellom systemoperatører
Artikkel 57 pålegger distribusjons- og transmisjonssystemoperatører å samarbeide om publisering av konsistent informasjon om kapasitet for nye tilkoblinger, for å synliggjøre tilgjengelig kapasitet for markedsaktører.
Oppdatering i artikkel 59(1): Kapasitet og flaskehalshåndtering
Artikkel 59(1) oppdateres for å inkludere endrede regler for kapasitetsallokering og flaskehalshåndtering, inkludert implementering av langsiktige overføringsrettigheter og økonomiske incentiver for effektiv bruk av nettet.
Nytt avsnitt i artikkel 64: Publisering av fleksibilitetsbehov
Artikkel 64 oppdateres med nye bestemmelser som krever at systemoperatører vurderer og publiserer data relatert til fremtidige fleksibilitetsbehov på en konsistent måte. Dette skal støtte utvikling av fleksible ressurser i kraftnettet.
Endring i artikkel 69: Regelverksgjennomgang
Kommisjonen pålegges å gjennomgå regelverket innen juni 2026, og vurdere strukturen og funksjonaliteten til korttidsmarkedene, samt tilpasningene som kreves for å sikre motstandsdyktige markeder i krisesituasjoner.
Ny artikkel 69a: Forhold til EUs finanslovgivning
Artikkel 69a tydeliggjør at forordningen ikke berører anvendelsen av EUs finansreguleringer, herunder direktivet om finansmarkeder og reguleringer knyttet til finansielle instrumenter, slik at aktører fortsatt må forholde seg til gjeldende finansielle regelverk.
Endring i vedlegg I: Koordinert kapasitetsberegning
Det eksisterende punktet 1.2 i vedlegg I erstattes med en bestemmelse som krever at koordinert kapasitetsberegning utføres for alle allokeringstidspunkter, noe som styrker forpliktelsene til koordinering på tvers av markedsområder.
Vurdering
Foreløpig vurdering:
Norge er del av EUs indre energimarked gjennom EØS-avtalen og har innlemmet en rekke rettsakter på energimarkedsområdet i EØS-avtalen, og gjennomført disse i norsk rett. Dette gjelder bl.a. forordning (EF) 714/2009 om vilkår for tilgang til nett for grensekryssende krafthandel, forordning 713/2009 (EF) om opprettelsen av ACER, og forordning 2016/1719 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetsfastsettelse (FCA). De to førstnevnte rettsaktene er erstattet av henholdsvis forordning (EU) 2019/943 og forordning (EU) 2019/942, og er vurdert som EØS-relevante.
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1747 om forbedring av utformingen av unionens elektrisitetsmarked som endrer forordning (EU) 2019/942 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (ACER-forordningen) og forordning (EU) 2019/943 om det indre markedet for elektrisitet (elektrisitetsforordningen) vurderes som EØS-relevant.
Status
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/1747 om forbedring av utformingen av unionens elektrisitetsmarked endrer forordning (EU) 2019/942 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter (ACER-forordningen) og forordning (EU) 2019/943 om det indre markedet for elektrisitet (elektrisitetsforordningen). Forordningene er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men er vurdert som EØS-relevante. Forordning (EU) 2024/1747 ble vedtatt i EU 13. juni 2024, og ble offentliggjort i Official Journal (OJ) 26. juni 2024. Forordningen trådte i kraft i EU 20 dager etter offentliggjøring i OJ.