BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.1.2020)

Sammendrag av innhold
ELTIF-forordningen (European Long Term Investment Funds-forordningen) ble vedtatt i EU 29. april 2015.

Formålet med forordningen er å bidra til å reise kapital til langsiktige investeringer i realøkonomien.

Forordningen inneholder regler om langsiktige investeringsfond, som vil være en underkategori av alternative investeringsfond. Forvaltere som har konsesjon til å forvalte alternative investeringsfond etter regler som gjennomfører AIFM-direktivet, kan iht. ELTIF-forordningen i tillegg søke tilsynsmyndigheten (Finanstilsynet ) om tillatelse til å forvalte ELTIFer. Forordningen inneholder nærmere krav til ELTIFene (fondene). ELTIFer vil bare kunne investere i virksomheter som har et langsiktig behov for midlene. Forordningen har detaljerte regler om hvilke aktiva ELTIF'ene kan investere i og hvilke investeringsteknikker som kan benyttes. ELTIF'ene skal ikke investere i tradisjonelle finansielle instrumenter som børsnoterte verdipapirer, derivater mv., men foreta investeringer i prosjekter som har behov for langsiktig kapital. Fondene skal kunne yte lån, investere i infrastruktur og fast eiendom. ELTIF'ene er ment å representere en alternativ finansieringsmåte for prosjekter som kan komme i tillegg til eller istedenfor bankfinansiering og andre finansieringsformer. EU antar at det vil være positivt for det europeiske markedet å ha flere alternative finansieringsmåter og at samfunnet vil være bedre rustet ved eventuelle finansielle kriser dersom prosjekter er finansiert på flere ulike måter. Fondene skal kunne markedsføres alle typer investorer, både profesjonelle og ikke-profesjonelle. Forordningen inneholder tilleggskrav for markedsføring til ikke-profesjonelle.

Forordningen innholder også regler om hvordan midlene skal spres for å redusere risiko, hvor lenge de investerte midlene vil være bundet opp i fondet og hvilke opplysninger ELTIF'ene skal gi investorene. Investeringene vil i all hovedsak anses for å være illikvide i og med at det ikke finnes noe annenhåndsmarked. ELTIF'ene kan bare investere i utviklingsprosjekter, og som av den grunn trenger kapital over en lengre periode. Det vil vanligvis kunne ta tid før innskutt kapital er investert, og av den grunn vil en ELTIF ha en periode på fem år for å investere minst 70 prosent av kapitalen. Fondet kan ha 30 prosent investert i andre midler for å sikre en viss likviditet i fondet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen kan gjennomføres ved endringer i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond. I tillegg bør det antakelig foretas en klargjøring i finansforetaksloven om at nevnte lov ikke er til hinder for at ELTIFer kan yte lån i tråd med ELTIF-forordningen. Finanstilsynet har i høringsnotat som departementet sendte på høring 21. april 2016 foreslått at EØS-forpliktelser som tilsvarer forordningen, gjennomføres ved endringer i forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond. I tillegg har Finanstilsynet foreslått en endring i finansforetaksloven, som klargjør at fond som opprettes i samsvar med ELTIF-forordningen, kan yte kreditt uten at reglene i finansforetaksloven er til hinder for det.

Økonomiske og administrative konsekvenser
I høringsnotat som departementet sendte på høring 21. april 2016 har Finanstilsynet blant annet vist til at utlånsvirksomhet i Norge i utgangspunktet har vært forbeholdt finansforetak. Forordningen åpner for at også langsiktige investeringsfond, innenfor bestemte grenser, kan yte lån i hele EØS-området. Finanstilsynet har også vist til at det faktum at ELTIF vil være et regulert produkt, kan gjøre det enklere å tiltrekke seg nye investorer. Investeringer i ELTIFer kan bidra til en stabil avkastning for forsikringsselskaper, pensjonsfond, kommuner og andre som har langsiktige forpliktelser. Samtidig er slike investeringer lite likvide, og det er viktig at investorene er inneforstått med risikoen knyttet til investeringene i de enkelte fondene.

Det fremgår også av høringsnotatet at forordningen forventes å gi flere oppgaver for myndighetene, blant annet ved at Finanstilsynet må behandle søknader om etablering av ELTIFer etter forordningen og føre tilsyn med at regelverket etterleves.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering
Forordningen er EØS-relevant. Nye EØS-regler som svarer til ELTIF-forordningen vil antakelig medføre behov for endringer i lov 20. juni 2014 om forvaltning av alternative investeringsfond og finanforetaksloven.

Status
Forordningen ble endelig vedtatt i EU 29. april 2015 og trådte i kraft i EU 9. desember 2015.

Finansdepartementet sendte 21. april 2016 på høring et høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til gjennomføring av antatt fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer forordningen i norsk rett. Høringsfristen var 25. juli 2016.

Forordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Den står i køen av rettsakter som venter på å bli innlemmet etter at tilsynsbyråsaken ble løst.