EMIR I-forordningen om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre: utfyllende bestemmelser om forretningsvilkår for clearingtjenester
Norsk forskrift kunngjort 1.8.2024
Tidligere
- EØS-komitebeslutning 9.12.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
- EØS-komitebeslutningen trer i kraft 1.8.2024 som følge av oppfyllelse av forfatningsrettslige krav av EØS-komitebeslutning om tilknyttet rettsakt
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.11.2021)
Sammendrag av innhold
Forordningen er utfyllende regelverk til EMIR (Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012 av 4. juli 2012 om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre) slik denne lyder etter endring ved EMIR Refit (Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2019/834). Det fastsettes detaljerte krav til forretningsvilkårene for clearingmedlemmer og klienter som tilbyr direkte eller indirekte kundeclearingtjenester etter EMIR. Foretningsvilkårene skal være rettferdige, rimelige, ikke-diskriminerende, og gjennomsiktige ("FRANDT" – fair, reasonable, non-discriminatory and transparent"), jf. EMIR artikkel 4 nr. 3 bokstav a.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten tas inn i norsk rett ved inkorporasjon av verdipapirforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten er teknisk utfyllende bestemmelser til plikter som følger av hovedrettsakten. Denne rettsakten medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som følger av hovedrettsakten. .
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet finner rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Det vil være behov for å tilpasse ikrafttredelsesdato, slik at denne rettsakten trer i kraft tidligst samtidig som EMIR Refit (2019/834). Det må også vurderes om det er behov for å tilpasse art. 3 om overgangsordninger, slik at EØS/EFTA-aktører får tilsvarende overgangsperiode fra det tidspunkt rettsakten er i kraft i EØS/EFTA, som EU-aktører har fått fra det tidspunkt rettsakten trådte i kraft i EU.
Status
Kommisjonsforordningen ble vedtatt i EU 2. juni 2021, publisert i Official Journal 8. september 2021 og trådte i kraft den påfølgende dag. Den skal gjelde fra 9. mars 2022. Kommisjonsforordningen er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.