Energimerkedirektivet 1992: merking av husholdningsapparaters energi- og ressursforbruk
Rådsdirektiv 92/75/EØF av 22. september 1992 om angivelse av husholdningsapparaters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte vareopplysninger
Council Directive 92/75/EEC of 22 September 1992 on the indication by labelling and standard product information of the consumption of energy and other resources by household appliances
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra direktivets innledning, norsk utgave)
Det må treffes tiltak for en gradvis innføring av det indre marked innen 31. desember 1992.
En del medlemsstater har allerede egne frivillige ordninger for å gi opplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk, særlig ved hjelp av merking. En medlemsstat har offisielt foreslått å innføre sin egen ordning for obligatorisk merking og flere andre medlemsstater overveier å gjøre det samme. En rekke obligatoriske nasjonale ordninger ville skape hindringer for handelen innenfor Fellesskapet.
Traktatens artikkel 130 R krever en forsiktig og rasjonell utnyttelse av naturressursene. En rasjonell utnyttelse av energi er et av de viktigste midlene til å nå dette mål og til å redusere miljøforurensningen.
Nøyaktige, relevante og sammenlignbare opplysninger om husholdningsapparaters spesifikke energiforbruk kan få publikum til å velge de apparater som bruker minst energi og følgelig få produsentene til å treffe tiltak som kan redusere energiforbruket til de apparater de produserer. Slike opplysninger vil også indirekte fremme en rasjonell utnyttelse av apparatene. Dersom slike opplysninger mangler, vil ikke markedskreftene alene kunne fremme en rasjonell energiutnyttelse når det gjelder disse apparatene.
Opplysning spiller en avgjørende rolle for markedskreftenes virkemåte, og av den grunn er det nødvendig å innføre en ensartet etikett for alle apparater av samme type, gi potensielle kjøpere utfyllende standardopplysninger om apparatenes energikostnader og forbruk av andre ressurser, og sørge for at opplysningene også blir gitt til potensielle kunder som ikke ser apparatet utstilt og som derfor ikke har mulighet til å se etiketten.
For dette formål må energiforbruket og andre opplysninger om hver enkelt apparattype måles etter harmoniserte standarder og metoder, og anvendelsen av standardene og metodene må kunne kontrolleres ved markedsføringen.
Direktiv 79/530/EØF(4) tok sikte på å fremme disse mål for husholdningsapparater. Imidlertid er bare ett gjennomføringsdirektiv om elektriske stekeovner blitt vedtatt, og bare få medlemsstater har innført merkingen. Det er derfor nødvendig å trekke lærdom av erfaringene som er gjort og skjerpe direktivets bestemmelser. Direktiv 79/530/EØF må følgelig erstattes av et nytt, og direktiv 79/531/EØF(5) om førstnevnte direktivs anvendelse på elektriske stekeovner vil måtte revideres og deretter innarbeides i den foreliggende ordning.
En helt frivillig ordning ville føre til at bare noen apparater ble forsynt med etikett eller standardisert varedeklarasjon, noe som kunne skape forvirring hos en del forbrukere. Den foreliggende ordning må derfor sikre at alle apparater merkes med opplysninger om energiforbruk og at det finnes standardskjemaer med produktopplysninger om dem.
Husholdningsapparater forbruker energi i mange forskjellige former, hvorav de viktigste er elektrisitet og gass. Dette direktiv må derfor i prinsippet omfatte apparater som forbruker alle former for energi.
Rådsdirektiv 86/594/EØF av 1. desember 1986 om luftstøy avgitt av husholdningsapparater(6) fastsetter at opplysninger om den avgitte støy eventuelt skal angis på etiketten om energiforbruket. Det bør derfor fastsettes bestemmelser om at alle andre opplysninger og enhver annen merking som omfattes av fellesskapsordninger skal tilføyes.
Bare de apparattyper som har et betydelig samlet energiforbruk og som gir tilstrekkelige muligheter til forbedring av energiutnyttelsen bør omfattes.
Det må treffes tiltak for en gradvis innføring av det indre marked innen 31. desember 1992.
En del medlemsstater har allerede egne frivillige ordninger for å gi opplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk, særlig ved hjelp av merking. En medlemsstat har offisielt foreslått å innføre sin egen ordning for obligatorisk merking og flere andre medlemsstater overveier å gjøre det samme. En rekke obligatoriske nasjonale ordninger ville skape hindringer for handelen innenfor Fellesskapet.
Traktatens artikkel 130 R krever en forsiktig og rasjonell utnyttelse av naturressursene. En rasjonell utnyttelse av energi er et av de viktigste midlene til å nå dette mål og til å redusere miljøforurensningen.
Nøyaktige, relevante og sammenlignbare opplysninger om husholdningsapparaters spesifikke energiforbruk kan få publikum til å velge de apparater som bruker minst energi og følgelig få produsentene til å treffe tiltak som kan redusere energiforbruket til de apparater de produserer. Slike opplysninger vil også indirekte fremme en rasjonell utnyttelse av apparatene. Dersom slike opplysninger mangler, vil ikke markedskreftene alene kunne fremme en rasjonell energiutnyttelse når det gjelder disse apparatene.
Opplysning spiller en avgjørende rolle for markedskreftenes virkemåte, og av den grunn er det nødvendig å innføre en ensartet etikett for alle apparater av samme type, gi potensielle kjøpere utfyllende standardopplysninger om apparatenes energikostnader og forbruk av andre ressurser, og sørge for at opplysningene også blir gitt til potensielle kunder som ikke ser apparatet utstilt og som derfor ikke har mulighet til å se etiketten.
For dette formål må energiforbruket og andre opplysninger om hver enkelt apparattype måles etter harmoniserte standarder og metoder, og anvendelsen av standardene og metodene må kunne kontrolleres ved markedsføringen.
Direktiv 79/530/EØF(4) tok sikte på å fremme disse mål for husholdningsapparater. Imidlertid er bare ett gjennomføringsdirektiv om elektriske stekeovner blitt vedtatt, og bare få medlemsstater har innført merkingen. Det er derfor nødvendig å trekke lærdom av erfaringene som er gjort og skjerpe direktivets bestemmelser. Direktiv 79/530/EØF må følgelig erstattes av et nytt, og direktiv 79/531/EØF(5) om førstnevnte direktivs anvendelse på elektriske stekeovner vil måtte revideres og deretter innarbeides i den foreliggende ordning.
En helt frivillig ordning ville føre til at bare noen apparater ble forsynt med etikett eller standardisert varedeklarasjon, noe som kunne skape forvirring hos en del forbrukere. Den foreliggende ordning må derfor sikre at alle apparater merkes med opplysninger om energiforbruk og at det finnes standardskjemaer med produktopplysninger om dem.
Husholdningsapparater forbruker energi i mange forskjellige former, hvorav de viktigste er elektrisitet og gass. Dette direktiv må derfor i prinsippet omfatte apparater som forbruker alle former for energi.
Rådsdirektiv 86/594/EØF av 1. desember 1986 om luftstøy avgitt av husholdningsapparater(6) fastsetter at opplysninger om den avgitte støy eventuelt skal angis på etiketten om energiforbruket. Det bør derfor fastsettes bestemmelser om at alle andre opplysninger og enhver annen merking som omfattes av fellesskapsordninger skal tilføyes.
Bare de apparattyper som har et betydelig samlet energiforbruk og som gir tilstrekkelige muligheter til forbedring av energiutnyttelsen bør omfattes.