• 1059/2010/EU (oppvaskemaskiner til husholdninger)
• 1060/2010/EU (kjøle- og fryseapparater til husholdninger)
• 1061/2010/EU (vaskemaskiner til husholdninger)
• 1062/2010/EU (fjernsyn)
• 626/2011/EU (klimaanlegg)
• 392/2012/EU (tørketromler til husholdninger)
• 874/2012/EU (lyskilder og armaturer)
• 665/2013/EU (støvsugere)
8226; &#811/2013 (kjeler og kombikjeler)
&#8226812/2013 (varmtvannsberedere og lagringstanker)

Fra og med 2014 vil kravene om visning av energimerket og databladet på internett bli innarbeidet direkte i rettsaktene for de enkelte produkter. Reglene kommer altså til å gjelde for alle produkter som er, eller kommer til å bli, omfattet av energimerking i henhold til direktiv 2010/30/EF. Kravene får virkning fra 1. januar 2015 og utover avhengig av produkttypen.

Krav om merking ved salg på internett
Det stilles krav til produsentene om at de skal levere produktets energimerke og datablad på elektronisk form til forhandlerne.

Det stilles krav til forhandlerne om at de skal vise energimerket og databladet ved salg av produktet på internett. Informasjonen skal vises i nærheten av prisen og fremstå på en klar og tydelig måte.

Det elektroniske energimerket og databladet skal ha layout og opplysninger som er utformet i tråd med den aktuelle produktspesifikke energimerkerettsakten.

Merknader
Hovedrettsakten - direktiv 2010/30/EF (energimerkedirektiv II) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).

Gjeldende norsk lovgivning på området erLOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).

Energimerkedirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 27. mai nr 534 om energimerking av produkter (energimerkeforskriften for produkter) som trådte i kraft 01.06.2013.

Gjennomføring av delegert forordning nr. 518 /2014 vil skje gjennom endringer i energimerkeforskriften for produkter.

Forordningen vurderes å ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser for norsk næringsliv. De økte kostnadene forbundet med produksjon og distribusjon av elektroniske etiketter og datablader antas å være beskjedne

Gjennomføringen av stadig flere delegerte kommisjonsforordninger vil medføre behov for økte økonomiske og administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

Forordningen vurderes å tilhøre gruppe 2, dvs rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Sakkyndige instansers merknader

b) EØS-relevant og akseptabel

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Forordningen ble kort gjennomgått på møte i spesialutvalget den 19.09.2014.

Utkast til delegert forordning ble publisert som informasjonssak på NVEs nettsider den 24. juni 2013. Utkast til forordningen har ikke vært på nasjonal høring da forslaget vurderes å ikke ha noen vesentlige konsekvenser for Norge eller norske produsenter, leverandører og forhandlere. Saken har ikke vært en prioritert sak for NVE. Den vedtatte forordningen ble publisert som nyhetssak på NVEs nettsider i 30. mai 2014.

Vurdering
NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Dette notatet er oppdatert i henhold til den publiserte forordningen.

Status
Utkast til beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen er overlevert EU-siden v/EEAS.

Forslag til forordning har vært diskutert i samrådsforum 18. april 2012 og 7. juli 2012. Et utkast til endelig forordning ble presentert for medlemslandene og diskutert i Energy Labelling Expert Group den 10. juli 2013. Forordningen ble publisert i O.J. den 17. mai 2014. Forordningen trådte i kraft i EU på den 20-ende dagen etter publisering, dvs den 6. juni 2014.