Energimerking av husholdningsoppvaskmaskiner (revisjon)
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/2017 av 11. mars 2019 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/1369 med omsyn til energimerking av hushaldsoppvaskmaskiner og om oppheving av delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 1059/2010
Commission Delegated Regulation (EU) 2019/2017 of 11 March 2019 supplementing Regulation (EU) 2017/1369 of the European Parliament and of the Council with regard to energy labelling of household dishwashers and repealing Commission Delegated Regulation (EU) No 1059/2010
Norsk forskrift kunngjort 31.3.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.5.2021)
Denne saken er knyttet til rammeforordningen (2017/1369) for energimerking av produkter. Energimerkeforordningen skal sammen med økodesigndirektivet bidra til å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning. Energimerking av produkter har vært en del av EØS-avtalen siden 1990-tallet. Ordningen er gradvis blitt utvidet til å dekke nye energirelaterte produkter. Regelverket pålegger leverandører og forhandlere å energimerke produktene, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen. Reglene fastsettes for ulike produktgrupper gjennom produktspesifikke forordninger. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Sammendrag
Forordningen omfatter husholdningsoppvaskmaskiner og er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning (EU) 2017/1369. Forordningen reviderer gjeldende forordning nr. 1059/2010 om energimerking av husholdningsoppvaskemaskiner og som er gjennomført i Norge med energimerkeforskriften for produkter. Virkeområdet for den reviderte energimerkeforordningen er det samme som den reviderte økodesignforordningen, dvs rene el-nettilknyttede oppvaskmaskiner samt de som i tillegg til el-nettet også kan driftes ved hjelp av batterier. Innbyggingsmaskiner er også inkludert. Kommisjonen anslår at summen av elektrisitetsbesparelsen fra revidert økodesignforordning og revidert energimerkeforordning for husholdningsoppvaskmaskiner er 2,1 TWh/år i EU i 2030. Vannbesparelsen er anslått til 16 millioner m3/år i 2030.
Forordningen pålegger plikter til leverandører, forhandlere og tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer.
Leverandører skal blant annet sørge for at trykket og elektronisk versjon av energietikett (energiklasseskala A-G) og produktdatablad er tilgjengelig for forhandlerne. De skal også påse at informasjonen fra teknisk dokumentasjon og produktdatablad er lagt inn i EUs produktdatabase for energimerkede produkter (EPREL). Videre skal leverandør sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, alltid viser energiklassen.
Forhandlerne skal blant annet sørge for å fremvise energietiketten både i fysiske butikker og i nettbutikker. Ved nettsalg, skal også produktdatabladet være tilgjengelig for kjøpere. Videre skal forhandler sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, viser energiklassen.
Tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer skal tilrettelegge for elektronisk visning av energietikett og produktdatablad på plattformen som forhandler benytter for å selge sine produkter. Tilbyderen er også pålagt å informere forhandler om dennes plikt til å fremvise energietikett og produktdatablad.
Sirkulærøkonomiaspekter i fremtidige energimerkeforordninger
Artikkel 8 (Review) i den aktuelle forordningen varsler at man ved neste gjennomgang av forordningen (om senest seks år) skal vurdere hvordan man kan innarbeide sirkulærøkonomiaspekter i energimerkeforordningen. Den samme ordlyden vil trolig inngå i de fleste kommende forslag til reviderte energimerkeforordninger i tiden fremover.
Virkningsdato er 1. mars 2021 med unntak av artikkel 3 pkt. 1 a)-c) som får virkning 1. november 2020. Bokstavene a)-c) inneholder krav om at leverandør skal levere en trykket energietikett, skal registrere produktdatabladets informasjon i produktdatabsen EPREL og levere en trykket versjon av produktdatabladet på forespørsel fra forhandler.
Merknader
Hovedrettsakten – energimerkeforordning 2017/1369 (som erstatter energimerkedirektiv 2010/30/EF) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (forbrukermerkeloven) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Rettslige konsekvenser
Energimerkedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013. EØS-komiteen har 29. mars 2019 besluttet at rammeforordningen for energimerking av produkter, forordning 2017/1369, innlemmes i EØS-avtalen, med forbehold om Stortingets samtykke. Rammeforordningen er p.t. ikke gjennomført i forbrukermerkeloven.
Når energimerkeforordningen for husholdningsoppvaskmaskiner er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved endring av energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
For produsenter og forhandlere av disse produktene, vil kravene om energimerking ikke være nye. Det antas at kostnadene knyttet til produksjon, distribusjon og synliggjøring av etiketter og datablad vil være tilnærmet uendret og fortsatt beskjedne. For forbrukere antas det at en energietikett med skala fra A til G, er enklere å forholde seg til enn dagens energietikett som kan spille på en skala fra A+++ til G. Tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer ilegges nye plikter. De må tilrettelegge for visning av energietikett og produktdatablad på plattformer og informere forhandler om dennes plikt til å vise etikett og datablad. Dette kan medføre noen ekstra kostnader, men det antas at de er beskjedne.
EU-kommisjonen har lagt til grunn at kravene om energimerking av oppvaskmaskiner er kostnadseffektive. NVE har ikke gjort egne beregninger for Norge, men legger til grunn at kostnadene med å gjennomføre energimerkingen er lavere enn fordelene som oppnås ved energibesparelsen den medfører.
For myndighetene vil gjennomføringen av den reviderte forordningen kunne medføre beskjedne ekstrakostnader knyttet til tilsyn med aktørene som tilbyr nettbaserte vertstjenesteplattformer. Utover dette, vil gjennomføringen ikke medføre vesentlige økte økonomiske og administrative byrder i forbindelse med tilsyn og informasjon om regelverket.
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
NVE la ut en nyhet på nettsidene den 9. mars 2015 om oppstart av revisjonsstudien. Den 7. desember 2017 og den 8. desember 2018 ble utkast til forordninger lagt ut på høring på nettsidene. NVE mottok ingen høringsinnspill.
NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
I ettertid har Kommisjonen blitt oppmerksom på en rekke mindre feil og uklarheter i energimerkeforordningen som omtales i dette EØS-notatet samt energimerkeforordningene for elektroniske skjermer, kjøleapparater til bruk ved direktesalg, husholdningsvaskemaskiner og kombinerte husholdningsvaskemaskiner /-tørketromler, kjøleapparater og lyskilder. Feilene er rettet ved fastsettelsen av en horisontal energimerke endringsforordning som trådte i kraft i EU 1. mars:
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/340 av 17. desember 2020 som endrer delegerte forordninger (EU) 2019/2013, (EU) 2019/2014, (EU) 2019/2015, (EU) 2019/2016, (EU) 2019/2017 og (EU) No 2019/2018 med hensyn til energimerkekrav for elektroniske skjermer, husholdningsvaskemaskiner og kombinerte husholdningsvaskemaskiner /-tørketromler, lyskilder, kjøleapparater, husholdningsoppvaskmaskiner og kjøleapparater til bruk ved direktesalg
Status
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 19.03.2021.
Kommisjonen vedtok den delegerte rettsakten den 11. mars 2019.
Oppvaskmaskiner er ikke blant NVEs prioriterte produkter for særskilt oppfølging.
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert 21.05.2019
Denne saken er knyttet til rammeforordningen (2017/1369) for energimerking av produkter. Energimerkeforordningen skal sammen med økodesigndirektivet bidra til å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning. Energimerking av produkter har vært en del av EØS-avtalen siden 1990-tallet. Ordningen er gradvis blitt utvidet til å dekke nye energirelaterte produkter. Regelverket pålegger leverandører og forhandlere å energimerke produktene, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen. Reglene fastsettes for ulike produktgrupper gjennom produktspesifikke forordninger. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.
Sammendrag
Forordningen omfatter husholdningsoppvaskmaskiner og er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsforordning (EU) 2017/1369. Forordningen reviderer gjeldende forordning nr. 1059/2010 om energimerking av husholdningsoppvaskemaskiner og som er gjennomført i Norge med energimerkeforskriften for produkter. Virkeområdet for den reviderte energimerkeforordningen er det samme som den reviderte økodesignforordningen, dvs rene el-nettilknyttede oppvaskmaskiner samt de som i tillegg til el-nettet også kan driftes ved hjelp av batterier. Innbyggingsmaskiner er også inkludert. Kommisjonen anslår at summen av elektrisitetsbesparelsen fra revidert økodesignforordning og revidert energimerkeforordning for husholdningsoppvaskmaskiner er 2,1 TWh/år i EU i 2030. Vannbesparelsen er anslått til 16 millioner m3/år i 2030.
Forordningen pålegger plikter til leverandører, forhandlere og tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer.
Leverandører skal blant annet sørge for at trykket og elektronisk versjon av energietikett (energiklasseskala A-G) og produktdatablad er tilgjengelig for forhandlerne. De skal også påse at informasjonen fra teknisk dokumentasjon og produktdatablad er lagt inn i EUs produktdatabase for energimerkede produkter (EPREL). Videre skal leverandør sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, alltid viser energiklassen.
Forhandlerne skal blant annet sørge for å fremvise energietiketten både i fysiske butikker og i nettbutikker. Ved nettsalg, skal også produktdatabladet være tilgjengelig for kjøpere. Videre skal forhandler sørge for at enhver synlig reklame eller teknisk markedsføring knyttet til en modell, viser energiklassen.
Tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer skal tilrettelegge for elektronisk visning av energietikett og produktdatablad på plattformen som forhandler benytter for å selge sine produkter. Tilbyderen er også pålagt å informere forhandler om dennes plikt til å fremvise energietikett og produktdatablad.
Sirkulærøkonomiaspekter i fremtidige energimerkeforordninger
Artikkel 8 (Review) i den aktuelle forordningen varsler at man ved neste gjennomgang av forordningen (om senest seks år) skal vurdere hvordan man kan innarbeide sirkulærøkonomiaspekter i energimerkeforordningen. Den samme ordlyden vil trolig inngå i de fleste kommende forslag til reviderte energimerkeforordninger i tiden fremover.
Virkningsdato er 1. mars 2021 med unntak av artikkel 3 pkt. 1 a)-c) som får virkning 1. november 2020. Bokstavene a)-c) inneholder krav om at leverandør skal levere en trykket energietikett, skal registrere produktdatabladets informasjon i produktdatabsen EPREL og levere en trykket versjon av produktdatabladet på forespørsel fra forhandler.
Merknader
Hovedrettsakten – energimerkeforordning 2017/1369 (som erstatter energimerkedirektiv 2010/30/EF) – er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten), artikkel 194 (2).
Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (forbrukermerkeloven) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534: Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).
Rettslige konsekvenser
Energimerkedirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom energimerkeforskriften for produkter som trådte i kraft 01.06.2013. EØS-komiteen har 29. mars 2019 besluttet at rammeforordningen for energimerking av produkter, forordning 2017/1369, innlemmes i EØS-avtalen, med forbehold om Stortingets samtykke. Rammeforordningen er p.t. ikke gjennomført i forbrukermerkeloven.
Når energimerkeforordningen for husholdningsoppvaskmaskiner er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved endring av energimerkeforskriften for produkter.
Økonomiske og administrative konsekvenser
For produsenter og forhandlere av disse produktene, vil kravene om energimerking ikke være nye. Det antas at kostnadene knyttet til produksjon, distribusjon og synliggjøring av etiketter og datablad vil være tilnærmet uendret og fortsatt beskjedne. For forbrukere antas det at en energietikett med skala fra A til G, er enklere å forholde seg til enn dagens energietikett som kan spille på en skala fra A+++ til G. Tilbydere av nettbaserte vertstjenesteplattformer ilegges nye plikter. De må tilrettelegge for visning av energietikett og produktdatablad på plattformer og informere forhandler om dennes plikt til å vise etikett og datablad. Dette kan medføre noen ekstra kostnader, men det antas at de er beskjedne.
EU-kommisjonen har lagt til grunn at kravene om energimerking av oppvaskmaskiner er kostnadseffektive. NVE har ikke gjort egne beregninger for Norge, men legger til grunn at kostnadene med å gjennomføre energimerkingen er lavere enn fordelene som oppnås ved energibesparelsen den medfører.
For myndighetene vil gjennomføringen av den reviderte forordningen kunne medføre beskjedne ekstrakostnader knyttet til tilsyn med aktørene som tilbyr nettbaserte vertstjenesteplattformer. Utover dette, vil gjennomføringen ikke medføre vesentlige økte økonomiske og administrative byrder i forbindelse med tilsyn og informasjon om regelverket.
Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.
Sakkyndige instansers merknader
NVE la ut en nyhet på nettsidene den 9. mars 2015 om oppstart av revisjonsstudien. Den 7. desember 2017 og den 8. desember 2018 ble utkast til forordninger lagt ut på høring på nettsidene. NVE mottok ingen høringsinnspill.
NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Forordningen vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
I ettertid har Kommisjonen blitt oppmerksom på en rekke mindre feil og uklarheter i energimerkeforordningen som omtales i dette EØS-notatet samt energimerkeforordningene for elektroniske skjermer, kjøleapparater til bruk ved direktesalg, husholdningsvaskemaskiner og kombinerte husholdningsvaskemaskiner /-tørketromler, kjøleapparater og lyskilder. Feilene er rettet ved fastsettelsen av en horisontal energimerke endringsforordning som trådte i kraft i EU 1. mars:
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/340 av 17. desember 2020 som endrer delegerte forordninger (EU) 2019/2013, (EU) 2019/2014, (EU) 2019/2015, (EU) 2019/2016, (EU) 2019/2017 og (EU) No 2019/2018 med hensyn til energimerkekrav for elektroniske skjermer, husholdningsvaskemaskiner og kombinerte husholdningsvaskemaskiner /-tørketromler, lyskilder, kjøleapparater, husholdningsoppvaskmaskiner og kjøleapparater til bruk ved direktesalg
Status
Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 19.03.2021.
Kommisjonen vedtok den delegerte rettsakten den 11. mars 2019.
Oppvaskmaskiner er ikke blant NVEs prioriterte produkter for særskilt oppfølging.
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert 21.05.2019