Energimerking av kommersielle utstillingskjøle- og frysedisker

Tittel

(Under vurdering) Delegert kommisjonsforordning som supplerer europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU med hensyn til energimerking av kommersielle utstillingskjøle- og frysedisker

(Under consideration) Commission Delegated Regulation supplementing Directive 2010/30/EU of the European Parliament and of the Council with regard to the energy labelling of commercial refrigerating display appliances

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 15.1.2013

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.1.2013)

Sammendrag av innhold
Arbeidsdokumentet som er sirkulert fra Kommisjonen ( DG Enegy) beskriver en mulig delegert kommisjonsforordning for implementering av direktiv 2010/30/EF med hensyn til energimerking av kommersielle utstillingskjøle- og frysedisker. Denne type lovgivning stiller krav til de produkter som skla sirkulere i det indre marked i EU/EØS.

Energimerking av produkter er samtidig et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslippene med minst 20%, øke andelen fornybar energi i vårt endelige energiforbruk til 20%, og øke energieffektiviteten med 20% i EU, sammenlignet med 1990. Bakgrunnen for målet er forebygging av klimaendringer (mitigation), konkurranseevne og forsyningssikkerhet. Per i dag finnes ingen EU-lovgivning som spesielt omhandler energibruk i kommersielle kjøle-fryseapparater. Dersom ingen energieffektiviseringstiltak settes inn, viser et business-as-usual scenario at energibruken for denne produktgruppen vil øke til 69 TWh/år i 2015 og 73 TWh/år i 2020. Energisparepotensialet for denne produktgruppen innen EU er i de forberedende studiene (avsluttet i 2007) anslått til å utgjøre 14 TWh/år i 2015 og 26 TWh/år i 2020. Det er gjennomført en forberedende studie som ble avsluttet i 2007. Resultatet av den forberedende studien samt første skisse til en forordning (Working doucument, (WD)) ble presentert i et møte i Consultation Forum (CF) den 23. april 2010. Det antas at det vil avholdes et nytt møte i CF i 2011 der oppdatert WD diskuteres.

Foreslått virkeområde og definisjoner
Kommersielle kjøle-fryseapparater omfatter i denne sammenheng utstillingskjøle-/fryseskap og -disker og kjølevareautomater. Apparatene kan enten være plug-in-apparater (apparater med eget støpsel som kan plugges rett inn i stikkontakt i veggen) med integrert kondenserende enhet eller apparater der den kondenserende enheten er adskilt fra apparatet.Kommersielle utstillingskjøleapparater er definert som apparater designet for bruk i næringsmessig sammenheng (kommersiell sammenheng, bruk i institusjoner og bruk i industriell sammenheng) med den hensikt å kunne lagre og fremby for salg lett bedervelig materialer ved bestemte temperaturer. Mange av produktene er i kontinuerlig i bruk (24 t i døgnet året rundt).

Et kjøleapparat er definert som et mekanisk apparat ment for lagring og oppbevaring av lett bedervelig materiale. Dette omfatter både apparater med lagringstemperaturer over 0 oC (som kjølekabinett for fersk kjøtt og sandwicher) og fryseapparater.

Eksempler på kommersielle utstillingsapparater i denne sammenheng:

Plug-in utstillingskjøledisker og –skap

Plug-in utstillingsfrysedisker og –skap

Drikkevarekjølere

Utstillingskjøle-/frysedisker og –skap med adskilt kondensator og/eller fordamper
Gjennomsnittlig levetid for kommersielle kjøle-/fryseapparater varierer med design og bruken, men man regner 9-10 år for skap og disker og ca 8 år for iskremfrysere og drikkevarekjølere. Ser man på produktenes totale energibehov i et livssyklusperspektiv utmerker energibruk i driftsfasen seg som klart størst med en andel opp mot 98 % av det totale energibehovet knyttet til produktet.

Utpekte miljøparametere med størst forbedringspotensial
De forberedende studiene for produktgruppen utpekte følgende miljøparametere til å inneha størst forbedringspotensial:Energibruk i driftfase Kjølemedium (lekkasje av kjølemedier forårsaker klimagassutslipp)

Eksempler på forslag i WD
WD av 23. april 2010 representerer første skisse til en forordning. WD inneholder flere forslag og valgmuligheter som medlemslandene bes ta stilling til. Noen eksempler er: De europeiske standardiseringsorganisasjonene bør få mandat til å tilpasse eksisterende standard EN ISO 23952 Refrigerated display cabinets (Skap og disker for oppbevaring og utstilling av kjøle- og frysevarer) til formålet med denne produktgruppen i økodesignsammenheng. Inkludering av krav for tilpassing av enten dører/natt- eller luftgardiner for å bedre energieffektiviteten. Dette gjelder under butikkens stengetid men hvor kjøleapparatene fremdeles er på.

Minimumskravene bør oppmuntre til bruk av miljøvennlige kjølemedier med et lavt GWP. Bruk av slike medier bør premieres i energieffektivitetskravene for apparater som benytter de ønskede mediene. En annen mulighet er å regelrett forby bruk av kjølemedier med høy GWP.Obligatorisk energimerkingsordning er under utarbeiding. Det er ennå ikke formulert forslag til energimerking.

Obligatorisk energimerkingsordning er under utarbeiding. Det er ennå ikke formulert forslag til energimerking.

Merknader
WD av 23. april 2010 ble i november 2010 sendt til produsenter av kjøle-fryseapparater, standardiseringsorganisasjoner, NHO-organisasjoner, relevante statlige etater, forskningsinstitusjoner og andre. I alt mottok NVE ett synspunkt og det kom fra Sintef Energiforskning.

Sakkyndige instansers merknader
Sintef Energiforskning peker på at WD gir et galt inntrykk av utviklingen innenfor feltet kjølesystemer med ”grønne kjølemedier” og tilhørende energieffektivitet. Følgende er anført av Sintef: Ved fastsettelse av årlig energibruk i forbindelse med energimerket, må det tas hensyn til variasjon i omgivelsestemperaturen og virkningsgrad. Den gjennomsnittlige årlige energibruken må legges til grunn. GWP faktor for R404A er omkring 4000 og ikke rundt 1500-1700 som WD opplyser.CO2 som kjølemedium utkonkurrerer HFC-134a (dominerende kjølemedium i dag) ved omgivelsestemperaturer opp til 40 oC. WD gir inntrykk av det motsatte. Kjølemedier med lav GWP bør innføres som krav mens kjølemedier med høy GWP bør forbys.

Vurdering
Kommersielle frittstående skap og disker for oppbevaring og utstilling av kjøle- og frysevarer og kjølevareautomater har stor utbredelse i Norge. Eventulle krav til disse produkter vil være relevante for Norge gjennom EØS.

Status
WD ble første gang behandlet i CF 23. april 2010. Det foreligger per oktober 2011 ikke noe nytt utkast til WD. Dokumentet av 23. april var preget av å være en skisse med mange åpne spørsmål der medlemslandene ble bedt om å ta stilling. Det antas derfor at det vil innkalles til et nytt CF-møte i løpet av 2011. NVE sendte inn Norges kommentar 28. januar 2011. Kommentaren baserte seg i stor grad på Sintefs sakkyndige uttalelse. Eurovent og EPEE (European Partnership for Energy and the Environment) har i samarbeid utarbeidet et alternativt forslag til krav. Dette forslaget fremsetter minstekrav til energieffektivitet for forskjellige typer kommersielle kjøle- og fryseapparater og anbefaler at det ikke etableres en obligatorisk energimerkningsordning, men høyst en frivillig ordning.

I et referat (fra Eurovent og EPEE) fra et møte med EU-kommisjonen (september 2011) fremgår det at Kommisjonen arbeider med en ny utgave av WD og håper at det kan innkalles til møte i et samrådsforum ved utgangen av 2011, eventuelt sammen med representanter for den nærliggende produktgruppen Kjøle- og fryseutstyr, ENTR Lot 1. Et vedtak som skal være gjeldende for Norge forutsetter eget vedtak i EØS-komiteen. Norgte deltar i det forberedende arbeid i det aktuelle komitologiarbeid.

Nøkkelinformasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Olje- og energidepartementet
Informasjon fra departementet