BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.4.2020)

Status
Energimerkeforordning for støvsugere 665/2013 ble annullert av EU-domstolen 8. november 2018, med virkning fra 18. januar 2019. Som en konsekvens av dette, tas rettsakten ut av EØS-avtalen.

Det kravforberedende produktstudie ble avsluttet i februar 2009. Forslagene til lovgiving har vært behandlet i Samrådsforum den 8. september 2011. Lovgivningen ble vedtatt i EU den 3. mai 2013.

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har vedtatt lovgivning som stiller krav om energimerking av støvsugere. Lovgivningen bygger på en forberedende studie av støvsugere som har undersøkt potensialet for å stille krav om energimerking av produktene. 

Lovgivningen ligger innenfor rammene av Energimerkedirektivet (2010/30/EU) om angivelse av energirelaterte produkters energi- og ressursforbruk ved hjelp av merking og standardiserte produktopplysninger. 

Under energimerkedirektivet vedtas delegerte forordninger, som pålegger produsenter og importører i EU-markedet å kun markedsføre produkter som oppfyller kravene og er forsynt med en korrekt energimerking. 

Energimerking av produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs vedtatte mål om innen 2020 å redusere klimagassutslippene med minst 20 %, øke andelen fornybar energi i vårt endelige energiforbruk til 20 %, og øke energieffektiviteten med 20 % (ikke bindende mål) i EU, sammenlignet med 1990. 

Produktene som omfattes av kravet om energimerkning:

• Elektriske støvsugere som kan kobles til elnettet, herunder
• Hybridstøvsugere (kan drives fra elnett eller med batterier)
• Støvsuger til harde gulv (har kun munnstykke beregnet for harde gulv)
• Støvsuger til gulvtepper (har kun munnstykke til gulvtepper)
• Universalstøvsugere (har munnstykker både til harde gulv og gulvtepper) 

Følgende typer støvsugere er unntatt fra kravet:

• Våtstøvsugere
• Våt- og tørrstøvsugere
• Batteridrevne støvsugere
• Robotstøvsugere
• Industristøvsugere
• Sentralstøvsugere
• Gulvpoleringsmaskiner
• Utendørs støvsugere

Krav om merking:

Alle produkter som omfattes av forordningen:

Det stilles krav om visning av følgende elementer på merket:

• Energimerke /energieffektivitetsklasse
• Produktets årlige energiforbruk (kWh/år)
• Støvopptak
• Støv-gjenutslipp
• Produktets lydnivå
• Informasjonskrav til produsenter, importører og forhandlere

Merknader

Hjemmel i EU-traktaten. Hovedrettsakten - direktiv 2010/30/EF (energimerkedirektiv II) - er hjemlet i Traktat om den Europeiske Unions Funksjonsmåte (TEUF- traktaten) artikkel 194 (2).

Gjeldende norsk lovgivning og politikk på området.

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1981-12-18 nr 90: Lov om merking av forbruksvarer m.v. (Lov om merking av forbruksvarer) med underliggende forskrift 2013.05.27 nr 0534:

Forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter).

Rettslige konsekvenser for Norge. 
Energimerkedirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 07.12.2012 ved EØS-komite-beslutning 217/2012 og er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 27. mai nr 534 om energimerking av produkter (energimerkeforskriften for produkter) som trådte i kraft 1.6.2013.

Gjennomføring av delegert forordning nr. 665 /2013 vil skje gjennom endringer i energimerkeforskriften for produkter.

Gjennomføringen av stadig flere delegerte kommisjonsforordninger vil medføre behov for økte økonomiske og administrative ressurser grunnet nye forpliktelser forbundet med tilsyn og informasjon om regelverk (indirekte utgifter).

I de tilfeller hvor et produkt har vært gjenstand for tilsyn og resultatet viser at produktet er korrekt merket, vil staten måtte dekke utgiftene til tilsynet selv. I motsatt fall vil NVE kunne pålegge leverandøren å dekke kostnadene knyttet til tilsynet.

Rettsakten krever forskriftsendring som vurderes å ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet og kan derfor grupperes i gruppe 2.

Sakkyndige instansers merknader
b) EØS-relevant og akseptabel

Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for energi, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Konklusjon om EØS-relevans og akseptabilitet.
Forslagene vurderes ikke å få særlige konsekvenser for Norge. Rettsakten vurderes å være EØS-relevant og akseptabel.