BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.4.2013)

Se vedlegg 1, 2 og 3 til EØS-notatet for en fremstilling av bakgrunnen for EUs revisjon av regelverket innen vinsektoren og landbrukspolitikken for øvrig og for en gjennomgang av hvilke forutsetninger Mattilsynet har lagt til grunn for skriving av EØS-notatene om de nye rettsaktene om vin – herunder eventuelle behov for tilpasningstekster med videre.

Det er bare visse utvalgte bestemmelser om vin i rettsakten som anbefales tatt inn i tillegg 1 til protokoll 47 til EØS-avtalen. De bestemmelsene i rettsakten som gjelder andre landbruksbruksprodukter skal ikke være en del av EØS-avtalen, jf. utfyllende informasjon i vedleggene.

Dette EØS-notatet med vedlegg må leses i sammenheng med EØS-notatene om de fire nye forordningene som inneholder de ulike gjennomføringsbestemmelsene om vin (forordningene (EF) nr. 555/2008, 436/2009, 606/2009 og 607/2009).

Sammendrag av innhold
Forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 491/2009, til sammen heretter omtalt som EUs felles markedsordning for landbruksprodukter (herunder vin), eller bare som den nye forordningen, er i likhet med forordningen som inneholdt den gamle og separate felles markedsordningen for vin (forordning (EF) nr. 1493/1999), en overordnet rammeforordning som inneholder en del sentrale og overordnede bestemmelser og gir for øvrig flere fullmakter til Kommisjonen til å fastsette utfyllende regelverk.

Forordningen inneholder blant annet innledende bestemmelser, bestemmelser om støttetiltak, ønologiske metoder og restriksjoner, beskyttede betegnelser for vin og merking og presentasjon, handel med tredjeland, produksjonspotensial og generelle bestemmelser.

Viktige forskjeller mellom den gamle og den nye forordningen er at det i den nye forordningen er lagt opp til større frihet for den enkelte medlemsstat til å disponere støttetiltakene på en hensiktsmessig måte og i valg av tiltak. Ordninger med markedsmekanismer og destillasjonsprogrammer er i stor grad utfaset. Videre er Kommisjonen nå gitt myndighet til å godkjenne nye eller endre eksisterende ønologiske metoder, herunder metoder godkjent av den internasjonale vinorganisasjonen OIV. Merkebestemmelsene for vin er også forenklet og forbedret og konseptet med kvalitetsvin fra EU vil nå i all hovedsak bli basert på ordningen med beskyttede opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for vin.

Merknader

Rettslige konsekvenser:
Rettsakten krever endring i forskrift 11. oktober 2006 nr. 1147 om vin (vinforskriften) § 2, slik at det henvises til den nye forordningen i stedet for den gamle forordningen med tilhørende endringer.

Økonomiske, administrative og andre konsekvenser:
De største endringene i den nye forordningen sammenliknet med den gamle forordningen gjelder områder som per i dag ikke er gjort til en del av protokoll 47 til EØS-avtalen. Hovedinnholdet i bestemmelsene om vin som per i dag er gjort til en del av protokoll 47 videreføres i stor grad i den nye forordningen. Mattilsynet legger derfor i utgangspunktet til grunn at den nye forordningen ikke vil medføre økonomiske, administrative eller andre konsekvenser av betydning verken for norske virksomheter, forbrukere eller myndighetene sammenliknet med dagens rettstilstand. I denne vurderingen har vi også tatt i betraktning at Norge ikke har egen drue- og vinproduksjon av betydning.

Arcus er per i dag den eneste virksomheten som blander og tapper vin på flasker og kartonger i Norge. Ellers er det bare "ferdigpakket" vin som tas inn til Norge. For Arcus er det derfor spesielt viktig at de bestemmelsene i EUs regelverk som angår den virksomheten som de utøver og de produkter som de omsetter, blir gjort til en del av protokoll 47 til EØS-avtalen. Tilsvarende gjelder også for andre virksomheter som driver handel med "ferdigpakket" vin i Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler på skriftlig prosedyre, der Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Generelt
Jf. konklusjonene i vedlegg 1, legges det til grunn at det bare er de bestemmelsene i den nye forordningen som tilsvarer de bestemmelsene i den gamle forordningen som per i dag er tatt inn i tillegg 1 til protokoll 47 til EØS-avtalen, skal tas inn i protokoll 47, slik at dagens rettstilstand videreføres. Se imidlertid vurderingene i vedlegg 1 til EØS-notatet om ulike alternative løsninger.

Nærmere om de bestemmelsene som bør gjøres gjeldende og omtilpasningstekster Se redegjørelsen i vedlegg 3 for en nærmere fremstilling av hva som er lagt til grunn for Mattilsynets anbefalinger om tilnærmingsmåte med tanke på behovet for tilpasninger med videre. Som et alminnelig utgangspunkt er det ikke nødvendig med tilpasningstekst hver gang en rettsakt har et virkeområde som omfatter mer enn det som er omfattet av EØS-avtalen. Ettersom de aller fleste bestemmelsene i den nye forordningen ikke er EØS-relevante, bør det for å unngå uklarhet likevel etableres en ny generell tilpasningstekst til rettsakten i dette konkrete tilfellet, der det fremgår at det bare er de nærmere oppregnede bestemmelsene skal gjelde. Det er viktig å unngå senere tvil om grensene for EØS-avtalens virkeområde, spesielt i forhold til landbruksunntaket. Det legges til grunn at den foreslåtte generelle tilpasningsteksten om at bare visse bestemmelser i rettsakten skal gjelde, ikke betyr mer enn at de aktuelle bestemmelsene i rettsakten tas inn i tillegg 1 til protokoll 47, og at sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47 også kommer til anvendelse fordisse bestemmelsene uten at det er nødvendig med nye og konkrete tilpasninger til hver enkelt bestemmelse.

I praksis vil dette hovedsakelig dreie seg om bestemmelser som i tillegg til de EØS-relevante kravene også inneholder:

• krav til vin med opprinnelse i tredjeland
• krav til vin beregnet for eksport til tredjeland

De gjennomgående tilpasninger som følger av sektortilpasningen innledningsvis i protokoll 47 om at protokoll 1 også gjelder for rettsaktene som tas inn i tillegg 1 til protokollen, vil komme til anvendelse i de enkelte bestemmelsene i de aktuelle rettsaktene.

For øvrig legges det til grunn at henvisninger i rettsaktene som tas inn i tillegg 1 til protokoll 47 til rettsakter som ikke er innlemmet i EØS-avtalen, ikke er bindende for EØS-/EFTA-statene, og at det ikke er nødvendig med en egen tilpasningstekst som presiserer dette. I praksis vil en imidlertid likevel kunne legge vekt på slike henvisninger, dersom innholdet i bestemmelsene som det henvises til er nødvendige for å gi EØS-regelverket et reelt og fornuftig innhold.

Nedenfor følger derfor en gjennomgang av de aktuelle bestemmelsene som med eventuelle tilpasninger bør gjøres gjeldende for å kunne videreføre en rettstilstand som i all hovedsak tilsvarer dagens rettstilstand:

Artikkel 1 nr. 1 bokstav (l), jf. vedlegg I del XII

Bestemmelsene inneholder, ved opplisting CN-koder, en oversikt over hvilke drueprodukter som er omfattet av vinregelverket.

Artikkel 2 nr. 1, jf. vedlegg III del IIIa

Bestemmelsene inneholder ulike definisjoner som skal gjelde innen vinsektoren.

Artikkel 3 første ledd bokstav (ca)

Bestemmelsen regulerer mellom hvilke datoer et omsetningsår skal være.

Artikkel 113d, jf. vedlegg XIb

Bestemmelsene inneholder en opplisting av de ulike varebetegnelsene for ulike kategorier av druevin med tilhørende kriterier for å kunne bruke den aktuelle varebetegnelsen på et produkt.

Artiklene 118a – 118v

Bestemmelsene inneholder regler om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for vin og om beskyttelse av tradisjonelle termer som brukes i medlemsstatene for å gi uttrykk for at et produkt har en beskyttet betegnelse eller andre forhold knyttet til et produkt som har en beskyttet betegnelse. Bestemmelsene skal ivareta både forbrukerhensyn og hensynet til produsentene, sikre at fellesmarkedet fungerer godt for så vidt gjelder disse produktene og fremme produksjon av vin med høy kvalitet.

Det legges til grunn at Kommisjonens vedtak om beskyttelse av geografiske betegnelser for vin med videre må betraktes som avgjørelser som er ledd i den ordinære regelverksutviklingen og at de ikke kan betraktes som individuelle forvaltningsvedtak. Vedtakene vil ikke kunne bli direkte internrettslig gjeldende i hele EØS-området eller direkte folkerettslig bindende for EØS/EFTA-landene uten at hvert enkelt vedtak må behandles i EØS-komiteen og tas inn i EØS-avtalens vedlegg etter de alminnelige beslutningsprosedyrene i EØS-avtalen. Det er følgelig ikke nødvendig med en tilpasningstekst her. Det er derfor heller ikke nødvendig å ta konstitusjonelt forbehold etter artikkel 103 i EØS-avtalen i relasjon til dette.

Det følger av forordningen at EFTA-statene kan motta søknader om beskyttelse av betegnelser på vin fra søkersammenslutninger på linje med EUs medlemsstater, og EFTA-statene skal i likhet med EUs medlemsstater videresende søknader som de mottar til Kommisjonen. Det er lite sannsynlig at norske myndigheter vil måtte behandle slike saker i den nærmeste fremtid ettersom Norge per i dag ikke har egen drue- og vinproduksjon av betydning.

Artiklene 118W – 118zb, merking

Bestemmelsene inneholder blant annet særbestemmelser om merking og presentasjon av produkter som er omfattet av forordningen og regulerer forholdet til mer generelle regelverk om merking mv. - herunder direktiv 2000/13/EF om merking av næringsmidler.

Artikkel 118y inneholder bestemmelser om obligatoriske merkekrav for så vidt gjelder nærmere bestemte produktkategorier i vedlegg XIb til forordningen. Det fremgår også av bestemmelsen at disse kravene også skal gjelde for slike produkter som skal eksporteres fra EU til et tredjeland. Ettersom det er lagt til grunn at bestemmelser som helt eller delvis regulerer EUs handel med tredjeland (eksport og import) ikke kommer til anvendelse for EØS/EFTA-statene som en følge av sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47, uten at det er behov for en egen tilpasningstekst om dette til hver bestemmelse. De delene av bestemmelsene som gjelder eksport kommer følgelig ikke til anvendelse.

Artikkel 118z inneholder bestemmelser om valgfri merking av produktene som er omfattet av artikkel 118y.

Artiklene 120a – 120g,

Bestemmelsene gjelder blant annet produksjonsregler, herunder klassifisering av druesorter, ønologiske metoder – herunder analysemetoder - og restriksjoner.

Det fremgår av artikkel 120c nr. 1 første ledd at bare de metoder som er godkjent i vedlegg XVa til forordningen (gjelder såkalt berikning, acidifikasjon og de-acidifikasjon) eller etter de prosedyrer som fremgår av artiklene 120d og 120e kan benyttes i produksjon og bevaring av produkter som er omfattet av forordningen (med unntak av produktene listet opp i annet ledd bokstav a) og b). Videre fremgår det av nr. 3 og 4 i bestemmelsen at restriksjonene i vedlegg XVb til forordningen gjelder for produksjon av produkter omfattet av forordningen og at omsetning av produkter som ikke oppfyller disse kravene er forbudt i EU.

I henhold til artikkel 120d kan medlemsstatene på visse vilkår fastsette strengere nasjonale bestemmelser om ønologiske metoder og restriksjoner – blant annet i sammenheng med beskyttede betegnelser for vin.

Det fremgår av artikkel 120g at analysemetodene som skal benyttes for å bestemme sammensetningen av produkter som omfattes av forordningen skal være de som er anbefalt og publisert av OIV. På områder der OIV ikke har gitt slike anbefalinger, kan Kommisjonen etter den nye forordningen gi utfyllende bestemmelser. I påvente av eventuelle Kommisjonsbestemmelser, kan medlemsstatene fastsette egne bestemmelser om dette.

Dette ser ut til å være en endring fra systemet i den gamle forordningen. I den gamle forordningen ser det ut til at utgangspunktet var at også bestemmelser om bruk av analysemetoder som hovedregel skal vedtas i EU, og at OIVs anbefalinger bare er direkte anvendbare der det ikke finnes EU-bestemmelser.

Bestemmelsene om dette i den nye forordningen innebærer at EU har avgitt lovgivningsmyndighet til OIV for så vidt gjelder tillatte analysemetoder. Gjennom bestemmelsen gjør EU at OIVs analysemetoder blir direkte internrettslig gjeldende i EU, slik at metodene kan benyttes direkte av borgerne uten at det krever særskilt gjennomføring av hver enkelt metode i lov. Dersom bestemmelsene i forordningen om dette uten tilpasninger gjøres til en del av tillegg 1 i protokoll 47 til EØS-avtalen, vil det på samme måte innebære at EFTA-landene avgir lovgivningsmyndighet på dette området – ikke til EU, men til OIV. Etter norsk rett kreves Stortingets samtykke for å kunne inngå en avtale som overfører slik myndighet til en internasjonal organisasjon.

På grunn av at det i dette tilfellet dreier seg om avgivelse av lovgivningsmyndighet på et meget snevert og svært teknisk område, kan Stortingets samtykke innhentes etter Grunnloven § 26 annet ledd (lite inngripende myndighetsoverføring). Norge er dessuten medlem og har stemmerett i OIV, og vedtakelse av resolusjoner i OIV krever som hovedregel enstemmighet.

På grunn av at det er nødvendig med innhenting av Stortingets samtykke for å kunne ta denne bestemmelsen i forordningen inn i protokoll 47 til EØS-avtalen, må det også tas forbehold etter artikkel 103 i EØS-avtalen.

Artikkel 185c nr. 1, følgedokumenter innen vinsektoren

Det fremgår av bestemmelsen at produktene innen vinsektoren bare kan sirkulere fritt innen fellesskapet dersom produktene ledsages av et offisielt godkjent følgedokument.

Artikkel 185d, ansvarlig nasjonal myndighet innen vinsektoren

Det fremgår av nr. 1 i bestemmelsen at medlemsstatene skal oppnevne en eller flere offentlige myndigheter som er ansvarlig for at regelverket innen vinsektoren overholdes. Medlemsstatene skal også peke ut laboratorier som er godkjent for å utføre offisielle analyser innen vinsektoren, og disse laboratoriene må oppfylle kriteriene i ISO/IEC 17025. Videre fremgår det av nr. 2 i bestemmelsen at medlemsstatene skal informere Kommisjonen om de oppnevnte myndighetene og de utpekte laboratoriene og at Kommisjonen skal gjøre de andre medlemsstatene oppmerksomme på dette.

Mattilsynet legger til grunn at de gjennomgående tilpasningene i protokoll 1 til EØS-avtalen, jf. sektortilpasningene innledningsvis i protokoll 47, fører til at bestemmelsen må leses slik at EFTA-landene skal sende slik informasjon til EFTA, og da til EFTAs faste komitè.

Rett til å møte/få dokumenter fra Kommisjonen i forkant av møter i eventuelle arbeidsgrupper og den faste regelverksutviklingskomiteen under forordning (EF) nr. 1234/2007

Så vidt Mattilsynet er kjent med, blir ikke myndighetene i EØS-/EFTA-statene per i dag tilknyttet Kommisjonens arbeid med regelverksutvikling innen vinområdet verken når det gjelder invitasjon til og deltakelse i møter i arbeidsgrupper eller i den faste regelverksutviklingskomiteen under forordning (EF) nr. 1234/2007, jf. artikkel 195 nr. 3 og 4. Vi får heller ikke rutinemessig tilsendt saksdokumentene i forkant av disse møtene. Dette er uheldig og gjør at EØS/EFTA-statene ikke kan følge med i en tidlig fase av utvikling av nytt regelverk i EU. Dette gjør også at vi får problemer med å ta EØS-relevant EU-regelverk raskt inn i EØS-avtalen for deretter å gjøre det gjeldende i norsk rett.

EØS-/EFTA-landene har etter bestemmelsene i EØS-avtalens hoveddel har rett til å bli konsultert i regelverksarbeidet, for så vidt gjelder vin, på linje med EU-landene både når det gjelder tilgang til saksdokumenter og arbeidsgruppemøter. Innenfor de fleste rettsområder er vi også gitt adgang til deltakelse i og uttalerett i møtene i de faste komiteene som bistår Kommisjonen i regelverksarbeidet. I visse tilfeller er adgang til komitemøter mv. regulert i konkrete tilpasningstekster – for eksempel til forordning (EF) nr. 178/2002 (food law).

En utfordring med at vin nå er inkludert i forordning (EF) nr. 1234/2007 sammen med alle de andre landbruksproduktene som forordningen gjelder for, er at den faste regelverksutviklingskomiteen under forordningen antagelig ikke bare arbeider med rettsakter som gjelder vin.

Det bør likevel etableres en generell tilpasningstekst til forordning (EF) nr. 1234/2007 om at eksperter fra EFTA-landene skal inviteres til å delta i og ha uttalerett i møtene i den faste regelverksutviklingskomiteen under forordningen for så vidt gjelder komiteens arbeid med rettsakter om vin. Dette vil igjen kunne medvirke til at vi vil få tilsendt alle relevante saksdokumenter i tilknytning til møtene og bli invitert til og gitt uttalerett i eventuelle arbeidsgruppemøter.

Konklusjon
De ovenfor nevnte bestemmelsene i rettsakten akseptable og EØS-relevante med tilpasninger.

Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.