(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.11.2025)

Sammendrag av innhold

16. juli la Europakommisjonen frem forslag til neste EU-program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2028-2034. Det nye programmet beholder det sterke merkevarenavnet fra inneværende programperiode: Erasmus+. Det europeiske solidaritetskorpset foreslås også innlemmet i Erasmus+.

Det foreslåtte budsjettet er på 40,8 milliarder euro (i løpende priser). I tillegg kommer bidrag fra Global Europe-programmet til den internasjonale dimensjonen av Erasmus+, samt bidragene fra assosierte land. Det er ikke oppgitt noen fordeling av Erasmus+-budsjettet mellom de enkelte sektorene, slik det er i dagens program.

En vesentlig endring i forslaget er at en programkomité ikke er inkludert. Det er dermed uklart hvordan beslutninger skal fattes i perioden og hvordan programlandene skal involveres i disse, eksempelvis hvordan arbeidsprogrammene (inkludert budsjetter) skal vedtas. Norge er i dag invitert med i Erasmus+-komiteen.

Forslaget åpner for at tredjeland kan assosiere seg helt eller delvis til programmet i tråd med internasjonale avtaler. EØS/EFTA-landene utgjør sammen med mikrostatene en egen kategori av assosierte tredjeland. Forordningen inneholder ingen eksplisitt referanse til EØS-avtalen og betingelsene for deltakelse som er nedfelt i denne.

Forslaget fra Kommisjonen har et tydeligere politisk rasjonale enn tidligere, særlig opp mot Kompetanseunionen, men Europakommisjonen fremhever også at programforslaget er i tråd med Det europeiske utdanningsområdet, EUs ungdomsstrategi og EUs arbeidsplan for idrett. Inkludering og mangfold videreføres som en særlig viktig prioritering i det nye programforslaget.

Forslaget innebærer noen omstruktureringer av programmet, men viderefører det aller meste av dagens program, i tillegg til at noen nye elementer introduseres. I inneværende programperiode er Erasmus+ delt inn i tre hovedtiltak («key actions»): mobilitet, samarbeidsprosjekter og politikkutvikling. I tillegg kommer Jean Monnet-tiltak. I det nye forslaget struktureres programmet i stedet rundt to pilarer: læringsmuligheter for alle og støtte til kapasitetsbygging. Begge pilarene er todelte.

Pilar 1: Læringsmulighet for alle

Del 1: Læringsmobilitet og frivillighet

• Læringsmobilitet videreføres fra inneværende program. Dette innebærer læringsopphold i utlandet i hele utdannings- og opplæringsløpet, samt innen ungdoms- og idrettssektoren.
• Nytt: Et nytt element er at aktivitetene under dagens Solidaritetskorps innlemmes i Erasmus+. Dette er i dag et selvstendig EU-program for frivillighet blant unge, som Norge ikke deltar i. Ved å innlemme Det europeiske solidaritetskorpset i Erasmus+ samles alle EUs ungdomsinitiativer i ett program.
• Nytt: Læringsmobilitet er utvidet til også å inkludere utøvere i breddeidretten. I tillegg er ansatte i barnehager tydeligere fremhevet, selv om dette er en gruppe som allerede kan delta i læringsmobiltiet i dagens program.
• Nytt: Forslaget inkluderer også en ny formulering om at læringsmobilitet skal kunne suppleres med undervisning og læring om EU. Dette elementet ser ut til å dekke alle sektorene i programmet.

Del 2: Utvikling av talent og eksellense

• Jean Monnet-tiltak rettet mot høyere utdanning og konkrete institusjoner, videreføres. Dette er tiltak for å fremme kunnskap/læring om EU og europeisk integrasjon/historie. Jean Monnet-tiltak rettet mot skoler og fag- og yrkesopplæringen videreføres ikke som i inneværende program.
• Erasmus Mundus-«scholarships» videreføres, men har ikke en tydelig kobling til etablering av konkrete studieprogram slik det er i inneværende programperiode.
• Nytt: Erasmus+ «scholarships» innen strategiske fagområder er et helt nytt element introdusert i det nye programforslaget. Forslaget spesifiserer ikke hvilke fagområder dette vil omfatte.

Pilar 2: Støtte til kapasitetsbygging

Del 1: Samarbeidsprosjekter

• Partnerskap for samarbeid, inkludert småskalapartnerskap, ser ut til å videreføres som i inneværende programperiode. Slike samarbeidsprosjekter kan blant annet bidra til utvikling/testing av nyskapende praksis eller ulike læringsaktiviteter.
• Partnerskap for eksellense og innovasjon i inneværende program slås sammen i det nye forslaget. Det spesifiseres at disse partnerskapene blant annet skal bygge på en rekke eksisterende initiativer som Universitetsallianser, Sentre for fremragende fag- og yrkesopplæring (CoVE), Lærerakademier, Skoleallianser, European Youth Together og Sport Collaborative Alliances. Det er uklart hvordan dette er tenkt gjennomført.

Del 2: Politikkutvikling

• Politikkutvikling videreføres fra inneværende program, men er beskrevet mer overordnet i det nye programforslaget. Politikkutvikling inkluderer blant annet aktiviteter for å støtte oppunder EU-politikk og EU-verktøy.
• Nytt: Tiltak skal ikke lenger kun forberede og implementere EU-politikk innen utdanning, opplæring, ungdom og idrett, men også legge til rette for eksperimentering, som også skal omfatte  kompetansefeltet.
• Nytt: Synergier med andre EU-program er eksplisitt fremhevet i det nye forslaget.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Ingen

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen vil medføre økonomiske forpliktelser dersom den tas inn i EØS-avtalen. Kommisjonens foreslåtte budsjett for neste programperiode (2028-2034) er på 40,8 milliarder euro. Summen fastsettes endelig etter behandling i Rådet og Europaparlamentet. Norges kontingent beregnes i henhold til EØS-avtalen art. 82 og er avhengig av proporsjonalitetsfaktoren og valutakursen for hvert enkelt år fra 2028 til 2034. En økning i budsjettrammen vil medføre et økt kontingentbehov for Norge.

Det europeiske solidaritetskorpset er i dag et eget EU-program som Norge ikke deltar i, men som nå innlemmes i Erasmus+. Solidaritetskorpset vil administrativt og økonomisk inngå i ungdomsdelen av programmet, som faller innunder Barne- og familiedepartementets ansvarsområde.

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

I juni 2024 overleverte Norge et posisjonsnotat vedrørende den neste programperioden til Kommisjonen. Det norske innspillet la til grunn fem overordnede prinsipper som neste program burde bygge på:

1. Kontinuitet og stabilitet
2. Klare overordnede prioriteringer
3. Økt fokus på effekt (impact)
4. Proporsjonalitet
5. Synergier med andre EU-programmer.

Kommisjonens forslag til nytt program er i stor grad i tråd med det første norske innspillet:

• Forslaget innebærer noen omstruktureringer av programmer, samt noen nye elementer, men viderefører det aller meste av dagens program.
• Forslaget har et tydelige politisk rasjonale, men det er helt i tråd Norges innspill til utarbeidelsen av programmet, at Erasmus+ får et tydelige fokus på kompetanse.
• Det er et positivt signal at Kommisjonen varsler forenkling av programmet både for individer, for søkere og brukere av programmet, samt for nasjonale myndigheter. Det er derimot viktig for Norge at slike tiltak fører til reell forenkling i praksis, og ikke kun på papiret.
• Det er i tråd med Norges innspill at Det europeiske solidaritetskorpset inkorporeres i Erasmus+. De to programmene har store sammenfall med tanke på målsettinger, målgrupper og implementering.

Det er derimot enkelte elementer som ikke er like tydelige i Kommisjonens forslag. Norge overleverte derfor i oktober 2025 et nytt posisjonsnotat med innspill til programforslaget med følgende hovedbudskap:

• Fleksibilitet og nye policyutlysninger kan utgjøre styrker for programmet, men må ikke prioriteres på bekostning av forutsigbarhet for brukerne.
• Det nye programforslaget inkluderer ingen budsjettfordeling mellom sektorene. Vi oppfordrer til å definere dette i forordningen, i tillegg til å bevare den nåværende fordelingen av programforvaltningen mellom Kommisjonen og nasjonalkontorene.
• Norges assosiering til Erasmus+ er forankret i EØS-avtalen. Programforslaget viser kun til «internasjonale avtaler», og nevner ikke lenger EØS-avtalen spesifikt. Vi ber om at dette inkluderes eksplisitt.
• «Scholarships» innen strategiske fagfelt er et nytt element i programforslaget. Det vil være svært kostbart å finansiere fulldekkende stipend for helgradsstudenter gjennom Erasmus+. Det er viktig for Norge at dette ikke går på bekostning av midler til mobilitet, og heller ikke samarbeidsprosjekter.
• Programkomiteen for Erasmus+ bør bevares og på bakgrunn av EØS-avtalen må EØS/EFTA-landene være representert i komiteen.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Status

Europakommisjonens forslag til neste programperiode for Erasmus+ diskuteres i Europaparlamentet og Rådet. Når EU har fattet sitt vedtak om utforming av programmet og budsjettet, vil det endelige programforslaget bli forelagt EØS-/EFTA-landene for en vurdering av innlemmelse i EØS-avtalen.