BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2016)

Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 376/2014 om rapportering, analyse og oppfølging av hendelser i sivil luftfart, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 996/2010 og om oppheving av europaparlaments- og rådsdirektiv nr. 2003/42/EF og kommisjonsforordningene (EF) nr. 1321/2007 og (EF) nr. 1330/2007 (rapporteringsforordningen) ble vedtatt i EU 3. april 2014, men skal gjelde i EU fra 15. november 2015. Rapporteringsforordningen er ment å samle og modernisere EUs regelverk om rapportering og bruk av opplysninger om luftfartshendelser som kan forebygge ulykker. (Se eget EØS-notat om forordning 376/2014.)

Rammen for hvilke hendelser som er underlagt rapporteringsplikt går frem av rapporteringsforordningen artikkel 4. Det er hendelser som kan representere en betydelig risiko for sivil luftfart og som faller inn under en av kategoriene i rapporteringsforordningen artikkel 4(1) (a)-(d) som skal rapporteres via det obligatoriske rapporteringssystemet. Hvilke personer som har rapporteringsplikt går frem av samme artikkel (6) (a)-(g).

For at de som har plikt til å rapportere lettere skal kunne identifisere hvilke hendelser som er rapporteringspliktige, følger det av rapporteringsforordningen artikkel 4(5) at EU-kommisjonen skal fastsette en liste som fyller ut artikkel 4(1) (a)-(d). I tillegg skal de fastsette en liste som identifiserer rapporteringspliktige hendelser som knytter seg til andre luftfartøy enn komplekse motordrevne luftfartøy, herunder seilfly og lettere enn luft-fartøy.

Det har vært knyttet en del usikkerhet til om klassifiseringen er ment å være uttømmende eller ikke. SD har fått opplyst av Kommisjonen at klassifiseringslistene skal anses som uttømmende med hensyn til hva som utgjør rapporteringspliktige hendelser. Det er dermed ikke tillatt å utforme utfyllende nasjonale bestemmelser som supplerer forordningens bestemmelser. Kommisjonen har på bakgrunn av dette nå vedtatt gjennomføringsforordning (EU) nr. 2015/1018 (forordning 2015/1018) 29. juni 2015 som fastsetter en uttømmende og detaljert liste som klassifiserer rapporteringspliktige hendelser. Dette betyr i praksis at det er de hendelsene som fremgår av forordning 2015/1018 som er obligatoriske å rapportere.

Klassifiseringen er delt inn i fem kategorier som fremgår av forordning 2015/1018 anneks I til V. Kategoriene er hendelser som knytter seg til:

I drift av luftfartøyet

II luftfartøyets tekniske tilstand, vedlikehold og reparasjon

IV lufttrafikktjenesten og -fasiliteter

V flyplasser og bakketjenester

V andre luftfartøy enn komplekse motordrevne luftfartøy, herunder seilfly og lettere enn luft-fartøy.

For å forenkle rapporteringen er anneksene bygd opp slik at rapportøren skal kunne identifisere hvilke hendelser han eller hun har plikt til å rapportere. Rapportørene skal ikke rapportere alle hendelser som fremgår av forordning 2015/1018, bare de som er relevant for deres virksomhetsområde. Dette innebærer for eksempel at en flykaptein har plikt til å rapportere hendelser som knytter seg til driften av luftfartøyet, jf. listen som er fastsatt i anneks I, mens hendelser som knytter seg til for eksempel anneks III om lufttrafikktjenesten mv. skal rapporteres av personer i lufttrafikktjenesten.

EU-kommisjonen har utarbeidet utkast til veiledningsmateriale til rapporteringsforordningen og forordning 2015/1018. Veiledningsmaterialet skal være klart til forordningen trer i kraft i EU 15. november 2015, og vil bli gjort tilgjengelig for markedet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen er hjemlet i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 376/2014 artikkel 4 (5), som igjen er hjemlet TFEU artikkel 100 (2). Rettsakten antas å falle inn i gruppe 2 - rettsakter som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Gjennomføring av rapporteringsforordningen krever lovendring, og det er tatt forbehold om parlamentarisk godkjenning i henhold til artikkel 103 i EØS-avtalen. Det anses ikke nødvendig å ta et slikt forbehold for gjennomføringsforordningen, da denne i seg selv ikke krever lovendring. Forordningen vil bli gjennomført i norsk rett når den er tatt inn i EØS-avtalen, men ikke før rapporteringsforordningen er tatt inn i norsk rett. Når det gjelder lovforslaget er dette på høring med frist 10. oktober 2015.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen utfyller rapporteringsforordningen, og spesifiserer hvilke hendelser som er rapporteringspliktige. Listen er tilnærmet lik de hendelsene som er rapporteringspliktige etter gjeldende rett, og forslaget medfører således ingen administrative eller økonomiske konsekvenser for norske myndigheter. Forordningen innebærer heller ingen konsekvenser for rapportører/aktører innen luftfarten, utover å gjøre seg kjent med hva som er pliktig å rapportere.

Sakkyndige instansers merknader
Saken har ikke vært behandlet i Spesialutvalget for transport. Regelverket må innlemmes i EØS-avtalen før det kan tas inn i norsk rett. Gjennomføringen av forordningen har vært på høring hos norske interessenter med høringsfrist 20. april 2015.

Gjennomføring av rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 krever lovendring, og det er tatt forbehold om parlamentarisk godkjenning i henhold til artikkel 103 i EØS-avtalen. Det anses ikke nødvendig å ta et slikt forbehold for forordning (EU) nr. 2015/1018, da denne i seg selv ikke krever lovendring.

Det er identifisert behov for teknisk tilpasningstekst fordi rapporteringsforordningen som hjemler forordning (EU) nr. 2015/1018 ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Forordningen kan således ikke tas inn i EØS-avtalen før tidligst samtidig med rapporteringsforordningen.

Forordningen anses på denne bakgrunn for å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Hovedinntrykket er at forordningen samsvarer godt med norsk politikk på området, noe som bekreftes av at gjeldende rapporteringsregelverk er tilnærmet likt forordningens innhold.

Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Forslaget ble behandlet første gang i EASA-komiteen 8.-9. oktober 2014. Medlemsstatene kom med innspill til hendelser som burde fremgå av listen, og det var blant annet diskusjon rundt forståelsen av hvem som er rapporteringspliktig om hvilke forhold.

På bakgrunn av kommentarene fra medlemsstatene la Kommisjonen frem et frem et revidert forslag i møtet 20.-21. januar 2015. Det kom ingen kommentarer fra komiteen til utkastet som medførte en endring av det reviderte forslaget. Forslaget ble behandlet etter ny regelverksprosedyre i EU, hvor komiteen bare skal gi råd til EU-kommisjonen. Prosedyren krever ikke avstemming dersom det i diskusjonen av saken er klart at det er konsensus om forslaget. Saken ble følgelig ikke fremmet for formell avstemming, men avsluttet ved at Kommisjonen noterte seg at EASA-komiteen var enige i utkastet.

Rettsakten ble vedtatt i 29. juni 2015.

Rapporteringsforordningen artikkel 24(3) fastsetter at forordningen tidligst skal gjelde fra 15. november 2015, men ikke før gjennomføringsforordningen som klassifiserer rapporteringspliktige hendelser er trådt i kraft. Dette innebærer at begge rettsaktene vil tre i kraft i EU 15. november 2015.