• Kommisjonens nettsider om eCall

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.10.2012)

Sammendrag av innhold
EU-Kommisjonen vedtok den 8. september 2011 en rekommandasjon om bruk og retningslinjer for en felles europeisk tjeneste for automatisk nødanrop (eCall). EU-Kommisjonen ba også om informasjon fra medlemslandene om hvilke skritt som er blitt iverksatt for å implementere en pan-europeisk eCall-tjeneste. Målet er å få implementert en pan-europeisk eCall-tjeneste så hurtig som mulig. Rekommandasjonen summerer opp funksjonalitet og krav som settes til eCall-tjenesten. Disse går i korthet ut på at eCall-tjenesten skal fungere som et europeisk nødanropssystem som automatisk eller manuelt ringer opp nærmeste nødmeldingssentral ved en kollisjon, en utforkjøring eller annen hendelse som kan medføre personskade. Ved anropet sendes det med et sett av data (minimum datasett) som skal inneholde geografisk posisjon, kjøreretning, identifikasjon av kjøretøyet og informasjon om hendelsen. Det automatisk sendte datasettet, sammen med samtale/ lydoverføring via telefonforbindelse med den(de) forulykkede, skal gi nødsentralen hurtig og relevant informasjon om ulykkens omfang og bidra til at riktig ressurs mobiliseres til skadestedet. eCall-tjenesten skal fungere uansett hvor ulykken inntreffer forutsatt at det er innenfor fellesskapsområdet, også utenfor det landet der kjøretøyet er registrert. Det er en forutsetning at personvernhensyn skal ivaretas og avtaler og rutiner for sending av kjøretøydata på tvers av landegrenser må være på plass.

Merknader
I ITS-direktivet (2010/40/EU), jf. TFEU art. 91, ble eCall formelt etablert som et prioritert område innen intelligente transportsystemer og tjenester som et tiltak for å redusere personskadeomfanget ved en ulykke. I 2006 underskrev Norge en MoU som sier at Norge vil bidra aktivt til utvikling av avtaler og gjennomføringsplaner som støtter en pan-europeisk eCall-tjeneste. Kommisjonen har valgt å benytte en rekommandasjon som virkemiddel for å få fortgang rundt implementering av eCall. Kommisjonen har antydet at det vil bli aktuelt med et eget eCall-direktiv, dersom den foreliggende rekommandasjonen ikke gir ønskede resultater. Det er foreløpig ikke klart når et evt. forslag til direktiv vil bli fremmet.

Økonomiske og administrative kostnader
Det er på det nåværende tidspunkt vanskelig å konkretisere kostnadene eCall vil medføre, både for staten og for ekomtilbyderne. En vesentlig del av kostnadene ved implemnetering av eCall vil gå til tilrettelegging i den eller de nødmeldetjenestene som vil ta imot eCall-anropene. Det er foreløpig ikke klart hvilken etat som skal håndtere eCall anropene, og kostnadsanslagene for dette er ikke klare. Imidlertid vil kostnadene først og fremst knytte seg til spesielle løsninger i ekomnettet, samt mottakssystem ved nødmeldesentralene. Disse skal effektivt kunne utnytte og visualisere data fra eCall-senderen i kjøretøyet og sette i verk relevante tiltak. Kostnadene for teknisk utstyr i bilene vil medføre noe høyere innkjøpspris, men ellers antas det å være marginale kostnader forbundet med eCall for trafikantene. På den andre siden vil innføring av eCall kunne ha store positive effekter som følge av rask og presis varsling av trafikkulykker. Dette vil gi økonomiske og menneskelige gevinster dersom prognoser på opp til 4% færre trafikkdrepte slår til, i tillegg til færre hardt skadde. Det vil bli foretatt en vurdering av hjemmelsgrunnlag man har til å pålegge eierne av ekomnettet å gjennomføre de nødvendige tilrettelegginger for at eCall skal fungere.

Kostnader knyttet til innføring av eCall i Norge vil måtte håndteres i de ordinære budsjettprosesser.

I Norge har personvernsaspekter og sikkerhetsmessige aspekter vært prioritert høyt i forbindelse med teknisk løsning for eCall. Her har Datatilsynet vært aktivt på banen i forbindelse med personvern og overføring av sensitive helserelaterte data. Personell fra nødmeldetjenesten i Norge har deltatt i arbeidsgrupper i Brussel med å spesifisere krav til tjenesten. Post og teletilsynet (PT) har også vært med i diskusjoner med hensyn til utforming av telekom-løsningene og har knyttet merknader til for eksempel lengden på telefonnummer for eCall.

Det er foretatt en særlig vurdering av hvorvidt eCall-rekommandasjonen krever art. 103-forbehold og innhenting av Stortingets samtykke pga. mulige økonomiske forpliktelser for Norge i fremtidige år. Departementet mener imidlertid det ikke er behov for dette, da rekommandasjonen er en ikke-bindende rettsakt som tillater nasjonal handlefrihet. Videre ligger tidspunktet for iverksettelse av eCall på det nåværende tidspunkt langt frem i tid (implementeringsfrist 31. desember 2014). Det legges til at det innen denne tid mest sannsynligvis vil foreligge et direktiv om eCall som vil være EØS-relevant og følgelig vil bli vurdert for innlemmelse i EØS-avtalen. Det vises også til, som nevnt ovenfor, at kostnader knyttet til iverksettelse av eCall vil måtte håndteres i de ordinære budsjettprosessene.

Vurdering
Rekommandasjonen omhandler utelukkende pan-europeisk eCall, og følgende vurdering omhandler kun dette. Dersom det i fremtiden blir aktuelt å implementere tredjeparts eCall, eller dette kommer som del av et eCall-direktiv, vil dette måtte vurderes nærmere. På det nåværende tidspunkt er det vesentlige usikkerheter i forhold til effekter og gevinster av eCall. EU-prosjektet HEERO inneholder tester av eCall i flere land og vil ventelig ha levert resultater innen det er aktuelt for EU-kommisjonen å vurdere behovet for et direktiv.

Implementering av eCall i Norge vil medføre konsekvenser for tilbyderne av ekomnettet. Det må sikres at eCall indikator-flagget implementeres, og det må avklares hvordan nummertildeling for SIM-kortet i kjøretøyenheten skal skje samt lengden på telefonnummer for tilbakeringing. Dersom eCall skal fungere forutsetter det at tilbyderne av ekomnettet i Norge foretar utbedringer i sine nett slik at informasjonen i eCall-anropet behandles på den nødvendige og riktige måte. Et eCall-anrop vil innebære at anropet sendes fra kjøretøy til nærmeste basestasjon, hvorpå dette rutes videre til nødsentral uavhengig nasjonalitet på kjøretøyet. Det er foreløpig ikke bestemt hvorvidt anropet skal dirigeres til nærmeste AMK eller brannvesen eller om anropet skal rutes til en nasjonal nødsentral. I denne sammenheng er det viktig at mobilnettene er rustet slik at man kan skille et eCall-anrop fra andre ordinære nødanrop. Det er også en bekymring at eCall-systemet slik det nå er spesifisert vil kunne føre til et betydelig antall anrop til nødmeldesentralene uten at det foreligger en faktisk nødsituasjon, og norsk implementering må tilpasses dette problemområdet. Her vil det være viktig å legge til rette for at man kan skille mellom eCall som er automatisk utløst av kjøretøyet grunnet kollisjon eller manuelt utløst av sjåfør eller medpassasjer. Nettet vil også måtte oppgraderes slik at disse kan rute informasjonen som kommer med eCall-anropet videre til nødsentral, herunder geografisk posisjon, kjøreretning, identifikasjon av kjøretøyet og informasjon om hendelsen. Spørsmålet som dermed oppstår er hvilke konkrete tiltak som må gjøres for at dette skal fungere. Dette er foreløpig uklart, men det er klart at eCall-anropene må rutes på en måte som ekomnettet i dag sannsynligvis ikke kan håndtere.

Videre kan det reises spørsmål om hvor raskt disse løsningene må foreligge og hvem som skal gjøre hva. I denne sammenheng er det diskutert hvilke tiltak og tilrettelegginger man kan pålegge tilbyderne. Det foreslås at det gjøres en kostnadsberegning for å kartlegge kostnadene ved implementering av eCall. Tilbyderne er i denne sammenheng avhengig av å få et kostnadsoverslag fra leverandør som kan foreta jobben, noe som fremdeles er uavklart. Når det gjelder kjøretøysiden går det meste av arbeidet mot bilprodusentene, men det er viktig at importører/forhandlere følger dette opp med informasjon til bilkjøpere. Kostnadene til installasjon i kjøretøy vil inkluderes i innkjøpsprisen og bæres av bileier, mens tiltakene vedrørende nødsentraltjenesten vil dekkes av staten. Involvering i prosjektet varierer mellom de nordiske landene. Finland og Sverige deltar i HEERO og har dermed forpliktet seg til å videreføre eCall i forlengelsen av prosjektet. Danmark har i svært liten grad deltatt i eCall utviklingen. Island har i likhet med Norge skrevet under på MoU, men har for øvrig ikke engasjert seg.

På bakgrunn at eCall vurderes å kunne ha store positive konsekvenser når det gjelder raskere og mer presis varsling av trafikkulykker er det ønskelig å implementere eCall i Norge.

Konklusjon
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Mobiltilbyderne har vært hørt i saken slik den foreligger våren 2012.

Rekommandasjonen innlemmes i det ikke-bindende vedlegget til EØS-avtalen under ”kommunikasjoner”.

Status
Rekommandasjonen ble vedtatt av Kommisjonen 8. september 2011. Målet er at eCall skal være implementert innen 31. desember 2014. Utvikling av internasjonale standarder er en forutsetning for effektiv implementering av eCall. I CEN/TC 278 WG15 har det pågått et standardiseringsarbeid med å spesifisere arkitektur, datasett, protokoller og informasjonsflyt for eCall. I ETSI har det foregått standardisering av de ekomrettede løsningene. De fleste europeiske standardene omkring eCall er nå ferdige og godkjent. I løpet av mars 2012 skal de få status som Europeisk Norm (EN). Det betyr at alle land skal følge dem som eneste gyldige standarder for en pan europeisk eCall-tjeneste. En av standardene omhandler tredjeparts eCall, hvor henvendelsen går til kommersiell aktør, for eksempel forsikringsselskap enn til nødmeldesentralen. Denne er ikke inkludert i rekommandasjonen. Det har vært norsk deltagelse i standardiseringsarbeidet i CEN som har fremmet våre interesser. Personvernaspekter har vært trukket fram i diskusjoner, samt temaer som sporbarhet med hensyn til om systemet alltid skal være på eller slå seg på ved ulykke. Det har vært ulikt syn internasjonalt og det er ikke gitt gjennomslag for alle norske synspunkter. I det internasjonale ekom-miljøet har man utarbeidet globale standarder for overføring av minimum data sett (MSD), utstyr i kjøretøy (IVS) og i nødmeldesentralen for kommunikasjon med ekomnett, eCall-indikator, m.m. eSafety Forum, som består av flere aktører med interesse tilknyttet eCall-tjenesten, har vært involvert i utarbeiding av disse spesifikasjonene. Telenor Connexion meddeler at en større satsing på eCall følger som en utbygning av allerede eksisterende løsning med Volvo. De stiller seg dermed bak rekommandasjonen fra EU om en pan europeisk eCall-tjeneste. Andre ekomoperatører enn Telenor har ikke vært aktivt på banen i forbindelse med etableringen av eCall.

Den nasjonale beslutningsprosessen fremover vil for nødmeldetjenestens del inneholde bestemmelser om hvor samtalene skal rutes, hvordan de skal håndteres av alle nødetatene i fellesskap, og prosedyrer for overføring av data mellom sentralene. Dette må ses i lys av diskusjonene om felles nødsentraler i fremtiden.