EU-dekkende automatisk nødanropstjeneste for kjøretøy som utsettes for ulykker (eCall): gjennomføringsbestemmelser
Delegert kommisjonsforordning (EU) nr. 305/2013 av 26. november 2012 som utfyller europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU med hensyn til harmoniserte bestemmelser for et felles EU-system for eCall
Commission Delegated Regulation (EU) No 305/2013 of 26 November 2012 supplementing Directive 2010/40/EU of the European Parliament and of the Council with regard to the harmonised provision for an interoperable EU-wide eCall
Norsk forskrift kunngjort 14.04.2015
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.03.2014)
Sammendrag av innhold
Denne delegerte kommisjonsforordningen er gitt med hjemmel i Råds- og parlamentsdirektiv 2010/40/EU om intelligente transportsystemer av 7. juli 2010, art. 6, inntatt i EØS-avtalen 1. desember 2011.
ITS- direktivet i seg selv (art. 5.1) setter ingen krav til at medlemslandene skal utvikle og anvende ITS-løsninger. Derimot sier direktivet at dersom medlemsland skal ta i bruk ITS-løsninger, må disse være utviklet i henhold til spesifikasjoner og standarder som EU-kommisjonen, i henhold til direktivet, har fullmakt til å utarbeide. Formålet med dette er å sikre interoperabilitet mellom data og løsninger som brukes i ulike land.
Nødalarmtjenesten eCall er ett av seks prioriterte tiltak i henhold til ITS-direktivet art. 3.og har som formål å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken.
eCall - Pan-European in-vehicle emergency call system-, er et nødmeldingssystem som skal sørge for at trafikkulykker varsles automatisk fra kjøretøy til redningssentral via det felleseuropeiske nødnummeret 112. Person og lette varebiler foreslås fra 2015 å ha krav om et innebygget system som medfører at det ved ulykker automatisk skjer et oppkall til nærmeste nødmeldingssentral, hvor informasjon om bilens geografiske posisjon, kjøreretning, identifikasjon av kjøretøyet og informasjon om hendelsen overføres. Det opprettes også en taleforbindelse fra bilen slik at umiddelbar hjelp kan gis muntlig. eCall kan også utløses manuelt av føreren.?
I følge kommisjonens beregninger, vil eCall redusere utrykningstiden ved trafikkulykker med mellom 40 og 50 %, og dermed redusere antallet drepte og hardt skadde i trafikken. I tillegg forventes bl.a. trafikkavviklingskostnader i forbindelse med ulykker å reduseres.
Etablering av eCall omfatter krav til installering av systemet i kjøretøy, krav til teleoperatører som må rute anropene og etablering av sentral som skal ta i mot anropene. Denne kommisjonsforordningen angir nærmere krav til hvordan mottak av eCall skal håndteres.
Nærmere om rettsakten
Kommisjonsforordning 305/2012 gir nærmere bestemmelser om mottak av eCallanrop. Bestemmelsene skal sikre kompatabilitet, interoperabilitet og kontinuitet når det gjelder implementering og bruk av eCall i medlemslandene. Forordningen stiller også krav til prosedyrer for forsvarlig behandling av samtalene og prosedyrer for forsvarlig bruk og lagring av data.
Forordningen spesifiserer krav til mottakssentraler (PSAP) av eCall anrop, og stiller krav til infrastruktur for å sikre korrekt behandling av anropene.
Definisjoner(Art. 2):
En mottakssentral (PSAP) er sentralen som først mottar nødanropene. Mottakssentralene skal være underlagt en offentlig myndighet eller en privat enhet godkjent av medlemsstaten.
"E-Call" defineres som et oppkall fra kjøretøyet til det felleseuropeiske nødnummeret 112, enten automatisk eller manuelt. Nødanropet skal inneholde et minimum av data(MSD) fastsatt i henhold til standard EN 15722, og det etableres en taleforbindelse mellom kjøretøyet og mottakssentralen via mobilnettet
Krav til mottakssentralene(PSAPs)
I henhold til art. 3 skal medlemsstatene sikre at mottakssentralene håndterer eCall-anropene i henhold til nærmere fastsatte standarder (gitt i henhold til " Intelligent transport system- eSafety- Pan-European e-Call requirements" og "Intelligent transport system- eSafety-eCall High Level Application Requirements".)
Mottakssentralene (PSAPs) skal behandle anropene raskt og effektivt, på samme måte som andre nasjonale krav til nødanrop til 112.
Mottakssentralen skal ha tilgang til et geografisk informasjonssystem (GSI) eller tilsvarende, som gjør det mulig å identifisere lokaliseringen til kjøretøyet, og ut fra dette kunne gi mottakssentralen sted, informasjon om eCall er utløst automatisk eller manuelt og andre relevante data til alarm/nødtjenestene.
Mottakssentralen skal også etablere taleforbindelse med kjøretøyet. Dataene og taleforbindelsen skal om nødvendig, kunne videreformidles til en annen mottakssentral, (eks. AMK) eller annen enhet iht. bestemmelser gitt av medlemsstatenes myndigheter.
Det kan gis tilgang til data om kjøretøyet, som VIN nummer og annen relevant informasjon (som type og modell), hvor det er nødvendig og i henhold til nasjonale retningslinjer.
Utpeking av myndighet som skal samsvarsvurdere av mottakssentralene for eCall
Det følger av art. 4 at medlemsstatene skal utpeke myndigheter som er kompetente til å vurdere samsvar mellom mottakssentralenes håndtering av eCall og forordningens krav etter art. 3. Utpekt myndighet skal meldes til kommisjonen.(For Norges del vil dette bli ESA)
Forpliktelser knyttet til implementering av eCall mottakssentre/infrastruktur
Etter art. 5, skal medlemsstatene følge opp at implementeringen er i tråd med direktiv 2010/40(ITS) anneks II. Dette skal ikke være til hinder for medlemsstatene selv bestemmer struktur på mottakssentraler på sitt territorium.
Konfidensiell behandling og oppbevaring av data
Art. 6 viser til direktiv 95/46/EC, og slår fast at mottakssentralene er å anse som "data controllers"/databehandler, med de forpliktelsene det medfører. Medlemsstatene skal sørge for at data fra eCallanropene, blir behandlet i tråd med direktiv 95/46/EC og 2002/58/EC og at samsvar dokumenteres overfor nasjonale datatilsynsmyndigheter. Særlig gjelder dette tiltak for å forhindre misbruk av personlige data, som ulovlig tilgang, endring, tap av data, og datalagring.
Ansvarsbestemmelser (Art. 7)
Mottakssentralene må fremlegge dokumentasjon på at alle standardkrav til eCall iht. art 3(1)er tilfredstilt, når det gjelder systemer under deres kontroll og innenfor deres ansvarsområde.
Mottatte data "raw MSD" skal oppbevares for en bestemt periode iht. nasjonale bestemmelser og i tråd med bestemmelsene gitt i direktiv 95/46/EC.
Forordningen stiller ellers krav om at medlemsstatene skal rapportere til kommisjonen om fremdriften i implementeringsarbeidet innen 23. oktober 2013.
Etablering av eCall i Norge
Hovedansvaret for eCall ligger hos Samferdselsdepartementet. Det er etablert et prosjekt for etablering av eCall i Norge, hvor Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) er prosjektleder, og styringsgruppen består av representanter fra Samferdselsdepartementet, Helse- og Omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, representant fra KoKom og observatør fra Datatilsynet. Prosjektet har også fått bidrag fra arbeidsgrupper fra underliggende etater.
Nærmere om de ulike elementene i e-Call:
??????
• Kjøretøy
Det er utarbeidet forslag til egen forordning(COM 2013/316) som skal sikre at alle personbiler og mindre varebiler som typegodkjennes skal ha en innebygd enhet tilsvarende standarden for pan-europeisk eCall. Forslaget vil bli omtalt i eget EØS-notat. Det forventes at eCall blir obligatorisk typegodkjenningskrav for de nevnte kjøretøyene etter 1. oktober 2015. Årsaken til det foreløpig ikke er foreslått krav for MC og tyngre kjøretøy, skyldes hovedsakelig kjøretøytekniske utfordringer. Ettersom Norge ikke har bilproduksjon vil rettsakten ikke få direkte betydning for norsk industri.
Det er ikke lagt noen begrensninger for bilprodusentene til å utstyre bilene med sitt eget alarmsystem i tillegg (såkalt tredjeparts eCall), men dette skal ikke påvirke funksjonalitet i tjenesten for pan-europeisk eCall og 112-nummeret kan ikke benyttes.
• Teleoperatørene
For at eCall skal fungere må teleoperatørene sørge for at basestasjonene i mobile nett er i stand til å identifisere eCall markøren ("flagget") og ha forberedt basestasjonen for at 112-anrop med eCall markør rutes i henhold til det som er bestemt fra myndighetenes side. Kommisjonen har gitt en rekommandasjon om dette 8. september 2011, som GSMA har sluttet seg til. Medvirkning fra teleoperatørene baseres på avtaler med det enkelte land. I Norge har samtlige tilbydere stilt seg positive til eCall og viser til at implementering er gjennomførbar. Det må imidlertid inngås avtaler med relevante teleoperatører om overføring av eCall. På nåværende tidspunkt er det noe uklart når eCall vil kunne gjøres tilgjengelig i mobiltilbydernes nett. Myndighetene har fått indikasjon på alt fra medio 2014 til medio 2015. På bakgrunn av dialog med tilbyderne, er det forventet at det vil ta mellom 3 til 6 måneder å implementere løsningen. Det er kun snakk om software-oppdatering for at rutingen og håndteringen av eCall skal fungere.?Denne delen av implementeringsprosessen vurderes på det nåværende tidspunkt ikke å by på store utfordringer for Norge.
• Mottakssentralene
Nødanrop fra kjøretøy skal rutes videre fra basestasjon til en mottakssentral. I Norge har spørsmål omkring ruting av eCall vært diskutert i prosjektstyringsgruppen og en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de operative tjenestene (brann, politi og helse). Det er i gangsatt en prosess for valg av mottakssentral i Norge, se nærmere omtale under "vurdering".
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
EU Kommisjonen har utredet kostnader (kost – nytte analyse)?for medlemslandene ved å innføre eCall. Kostnadene ved mottak av eCall består av etablering av mottak for eCall, opplæring av operatører og økt bemanning, avhengig av antallet eCall-samtaler. I gjennomsnitt ligger kostnadene for oppgradering av mottakssentralene i hvert av landene som omfattes av eCall på anslagsvis på 1,1 millioner Euro. Kostnadene for Norge må utredes nærmere med hensyn til å bedre infrastruktur og brukergrensesnittet for et slikt system. Kommisjonens beregninger vurderes likevel som en fornuftig og forventet kostnad, som kan legges til grunn inntil videre.
Når det gjelder kostnader i forhold til nyttegevinst for medlemslandene, har kommisjonen kommet frem til et kost/nytte-forhold på 1,74.
Gitt at alle biler utstyres med eCall, har kommisjonen beregnet at dette vil gi en reduksjon i antall dødsulykker med 1 – 10 prosent, avhengig av befolkningstetthet, infrastruktur og infrastruktur for innsats ved nødssituasjoner. Videre vil alvorlighetsgraden av skader forventet å reduseres med mellom 2 og 15 prosent. Beregninger fra TØI viser at totale ulykkeskostnader per skadetilfelle er 30,22 mill. kr for drepte, 10,59 mill. kr for hardt skadde, 614?000 kr for lettere skadde og 30?000 kr for materiell skade (2009-kroner).
Med utgangspunkt i kommisjonens beregninger, vil det selv etter konservative anslag over forventede ulykker, gi klar nytteverdi å innføre eCall. I 2012 omkom 145 personer og 699 ble hardt skadd i vegtrafikkulykker. Gjennomsnitt fra siste 5 år viser til henholdsvis 198 drepte og 742 hardt skadde.
Videre forventes bedre og raskere ulykkeshåndtering som en følge av eCall å kunne gi mindre køer og redusere risiko for følgeulykker. Andre forventede gevinster er økt sikkerhet for redningsmannskapene ettersom eCall-anropene vil inneholde informasjon om bl.a. drivstofftype på kjøretøy, og behovet for SOS infrastruktur langs vegene vil kunne reduseres.
Vurdering
Forordningen vurderes som EØS- relevant og akseptabel for Norge.
Nærmere om valg av nasjonal mottakssentral
Det er igangsatt en prosess på valg av mottakssentral/databehandler i Norge, som ikke er konkludert. Det er heller ikke klart hvilken myndighet/etat som skal ha ansvaret for å følge opp samsvar i håndtering av eCallanrop ved mottakssentralene i henhold til denne kommisjonsforordningen.Erfaring fra EUs pilotprosjekt om eCall, HeERO, viser at en betydelig andel av utløste eCall ikke er relatert til personskade. Dette skyldes til dels manuelt utløste eCallanrop i situasjoner uten personskade, dels skyldes det at sensorer, f.eks. kollisjonspute løses ut, uten at noen av dem som befinner seg i kjøretøyet blir skadet.?Prosjektstyringsgruppen har besluttet å foreslå Statens vegvesen ved Vegtrafikksentralene(VTS) som mottakssentral for eCallanrop nasjonalt. Dette er begrunnet i at eCall i utgangspunktet er relatert til vegtrafikk og kan inneholde viktig informasjon relatert til trafikkavvikling uansett om det er personskader eller ikke.
Vegmyndighetene i Norge har 5 trafikkovervåkningssentraler, som ivaretar kontroll med veinettet i normale tilstander og ved hendelser av større eller mindre art. Det vil imidlertid være svært viktig å etablere effektive?prosedyrer og tekniske løsninger for samspillet mellom VTS, AMK, politi og brann/redning?for å unngå forsinkelse og feil i behandling av eCall anrop. Forutsatt at VTS blir valgt som mottakssentral, vil det også være viktig å utarbeide rutiner og nye tekniske løsninger for bruk av VTS ved eCall. Det må videre forhindres at eCall oppfattes som en generell vegassistansetjeneste og at trafikanter vil benytte seg av manuell knapp for å oppnå kontakt med VTS. SVV vil måtte få i oppgave å forhindre denne type feilbruk. Et informasjonsopplegg må sørge for at andelen feilalarmer og misbruk av eCall-tjenesten reduseres til et minimum.
Statens vegvesen ved Vegdirektoratet har sagt seg villige til å påta seg ansvaret for mottak av eCall ved vegtrafikksentralene?og mener det er mulig å sette minst én vegtrafikksentral i stand til å motta eCall fra 1.10.2015.
Vegtrafikksentralens rolle vil eventuelt være å ta imot eCall og vurdere om det er behov for nødetatenes assistanse. Avhengig av behov, overføres da data og samtale umiddelbart til relevant(e) sentral(er) i det aktuelle geografiske området. I utgangspunktet kan alle de relevante sentralene (inkl VTS) bli involvert i samtalen, på samme måte som det i dag gjøres ved trippelvarsling til politi, brann og redningssentral. Dersom det viser seg at det ikke er behov for alle sentralene, kobles overflødige sentraler fra. Dette kan for eksempel være tilfelle ved en manuelt utløst eCall som relaterer seg til sykdom. det vil da bare være behov for AMK, eller ved bilhavari uten personskade hvor det bare er behov for trafikale tiltak innenfor ansvarsområdet til VTS.
Om VTS eventuelle rolle som mottakssentral
Dataene fra e-Call skal behandles i tråd med kravene etter direktiv 95/46/EC og 2002/25/EC om behandling av personopplysninger. Medlemsstatene skal for det første sørge for at data fra eCallanropene, blir behandlet i tråd med direktivenes krav, og at samsvar dokumenteres overfor nasjonale datatilsynsmyndigheter. Særlig gjelder dette tiltak for å forhindre misbruk av personlige data, som ulovlig tilgang, endring, tap av data, og datalagring.
Art. 6, slår videre fast at mottakssentralene er å anse som "data controllers", med de forpliktelsene det medfører. Datatilsynet har bemerket at en forutsetning for valg av VTS som mottakssentral, er at VTS får rollen som databehandler og ikke er behandlingsansvarlig med egne formål. Å gi Statens vegvesen og VTS ansvaret for 112-basert eCall vurderes i utgangspunktet å stride mot EU’s krav.
Rollene som henholdsvis behandlingsansvarlig og databehandler, er definert i Lov om behandling av personopplysninger §2,;
behandlingsansvarlig: den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes,
databehandler: den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige,
Det følger videre av § 14 (internkontroll ), at det er den behandlingsansvarlige skal etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av denne loven, herunder sikre personopplysningenes kvalitet.
Den behandlingsansvarlige skal også dokumentere tiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den behandlingsansvarlige og hos databehandleren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for Datatilsynet og Personvernnemnda.
Videre følger det av § 15 bl.a. at "En databehandler kan ikke behandle personopplysninger på annen måte enn det som er skriftlig avtalt med den behandlingsansvarlige. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til noen andre for lagring eller bearbeidelse."
Samferdselsdepartementet viser til at en organisering av mottak av e-Call i tråd med Datatilsynets merknader, sannsynligvis innebærer at nødetaten vil være ansvarlig for å sikre og dokumentere korrekt håndtering av a-Callanropene nasjonalt.
Andre opplysninger
Samferdselsdepartementet har sendt et internt notat om valg av VTS som mottakssentral for eCall i Norge i henhold til denne kommisjonsforordningen, til aktørene i styringsgruppen med uttalelsfrist 30.april.
Status
Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 305/2013 om supplering av ITS direktivet om interoperativt EU-omfattende eCall ble vedtatt 26. november 2012.
Medlemslandene skal utpeke hvilken myndighet som skal ha ansvaret for eCall nasjonalt.
Kommisjonen har foreslått en frist for medlemslandene til 1. oktober 2015 for innføring av eCall.(KOM (2013) 315)
Sammendrag av innhold
Denne delegerte kommisjonsforordningen er gitt med hjemmel i Råds- og parlamentsdirektiv 2010/40/EU om intelligente transportsystemer av 7. juli 2010, art. 6, inntatt i EØS-avtalen 1. desember 2011.
ITS- direktivet i seg selv (art. 5.1) setter ingen krav til at medlemslandene skal utvikle og anvende ITS-løsninger. Derimot sier direktivet at dersom medlemsland skal ta i bruk ITS-løsninger, må disse være utviklet i henhold til spesifikasjoner og standarder som EU-kommisjonen, i henhold til direktivet, har fullmakt til å utarbeide. Formålet med dette er å sikre interoperabilitet mellom data og løsninger som brukes i ulike land.
Nødalarmtjenesten eCall er ett av seks prioriterte tiltak i henhold til ITS-direktivet art. 3.og har som formål å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken.
eCall - Pan-European in-vehicle emergency call system-, er et nødmeldingssystem som skal sørge for at trafikkulykker varsles automatisk fra kjøretøy til redningssentral via det felleseuropeiske nødnummeret 112. Person og lette varebiler foreslås fra 2015 å ha krav om et innebygget system som medfører at det ved ulykker automatisk skjer et oppkall til nærmeste nødmeldingssentral, hvor informasjon om bilens geografiske posisjon, kjøreretning, identifikasjon av kjøretøyet og informasjon om hendelsen overføres. Det opprettes også en taleforbindelse fra bilen slik at umiddelbar hjelp kan gis muntlig. eCall kan også utløses manuelt av føreren.?
I følge kommisjonens beregninger, vil eCall redusere utrykningstiden ved trafikkulykker med mellom 40 og 50 %, og dermed redusere antallet drepte og hardt skadde i trafikken. I tillegg forventes bl.a. trafikkavviklingskostnader i forbindelse med ulykker å reduseres.
Etablering av eCall omfatter krav til installering av systemet i kjøretøy, krav til teleoperatører som må rute anropene og etablering av sentral som skal ta i mot anropene. Denne kommisjonsforordningen angir nærmere krav til hvordan mottak av eCall skal håndteres.
Nærmere om rettsakten
Kommisjonsforordning 305/2012 gir nærmere bestemmelser om mottak av eCallanrop. Bestemmelsene skal sikre kompatabilitet, interoperabilitet og kontinuitet når det gjelder implementering og bruk av eCall i medlemslandene. Forordningen stiller også krav til prosedyrer for forsvarlig behandling av samtalene og prosedyrer for forsvarlig bruk og lagring av data.
Forordningen spesifiserer krav til mottakssentraler (PSAP) av eCall anrop, og stiller krav til infrastruktur for å sikre korrekt behandling av anropene.
Definisjoner(Art. 2):
En mottakssentral (PSAP) er sentralen som først mottar nødanropene. Mottakssentralene skal være underlagt en offentlig myndighet eller en privat enhet godkjent av medlemsstaten.
"E-Call" defineres som et oppkall fra kjøretøyet til det felleseuropeiske nødnummeret 112, enten automatisk eller manuelt. Nødanropet skal inneholde et minimum av data(MSD) fastsatt i henhold til standard EN 15722, og det etableres en taleforbindelse mellom kjøretøyet og mottakssentralen via mobilnettet
Krav til mottakssentralene(PSAPs)
I henhold til art. 3 skal medlemsstatene sikre at mottakssentralene håndterer eCall-anropene i henhold til nærmere fastsatte standarder (gitt i henhold til " Intelligent transport system- eSafety- Pan-European e-Call requirements" og "Intelligent transport system- eSafety-eCall High Level Application Requirements".)
Mottakssentralene (PSAPs) skal behandle anropene raskt og effektivt, på samme måte som andre nasjonale krav til nødanrop til 112.
Mottakssentralen skal ha tilgang til et geografisk informasjonssystem (GSI) eller tilsvarende, som gjør det mulig å identifisere lokaliseringen til kjøretøyet, og ut fra dette kunne gi mottakssentralen sted, informasjon om eCall er utløst automatisk eller manuelt og andre relevante data til alarm/nødtjenestene.
Mottakssentralen skal også etablere taleforbindelse med kjøretøyet. Dataene og taleforbindelsen skal om nødvendig, kunne videreformidles til en annen mottakssentral, (eks. AMK) eller annen enhet iht. bestemmelser gitt av medlemsstatenes myndigheter.
Det kan gis tilgang til data om kjøretøyet, som VIN nummer og annen relevant informasjon (som type og modell), hvor det er nødvendig og i henhold til nasjonale retningslinjer.
Utpeking av myndighet som skal samsvarsvurdere av mottakssentralene for eCall
Det følger av art. 4 at medlemsstatene skal utpeke myndigheter som er kompetente til å vurdere samsvar mellom mottakssentralenes håndtering av eCall og forordningens krav etter art. 3. Utpekt myndighet skal meldes til kommisjonen.(For Norges del vil dette bli ESA)
Forpliktelser knyttet til implementering av eCall mottakssentre/infrastruktur
Etter art. 5, skal medlemsstatene følge opp at implementeringen er i tråd med direktiv 2010/40(ITS) anneks II. Dette skal ikke være til hinder for medlemsstatene selv bestemmer struktur på mottakssentraler på sitt territorium.
Konfidensiell behandling og oppbevaring av data
Art. 6 viser til direktiv 95/46/EC, og slår fast at mottakssentralene er å anse som "data controllers"/databehandler, med de forpliktelsene det medfører. Medlemsstatene skal sørge for at data fra eCallanropene, blir behandlet i tråd med direktiv 95/46/EC og 2002/58/EC og at samsvar dokumenteres overfor nasjonale datatilsynsmyndigheter. Særlig gjelder dette tiltak for å forhindre misbruk av personlige data, som ulovlig tilgang, endring, tap av data, og datalagring.
Ansvarsbestemmelser (Art. 7)
Mottakssentralene må fremlegge dokumentasjon på at alle standardkrav til eCall iht. art 3(1)er tilfredstilt, når det gjelder systemer under deres kontroll og innenfor deres ansvarsområde.
Mottatte data "raw MSD" skal oppbevares for en bestemt periode iht. nasjonale bestemmelser og i tråd med bestemmelsene gitt i direktiv 95/46/EC.
Forordningen stiller ellers krav om at medlemsstatene skal rapportere til kommisjonen om fremdriften i implementeringsarbeidet innen 23. oktober 2013.
Etablering av eCall i Norge
Hovedansvaret for eCall ligger hos Samferdselsdepartementet. Det er etablert et prosjekt for etablering av eCall i Norge, hvor Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) er prosjektleder, og styringsgruppen består av representanter fra Samferdselsdepartementet, Helse- og Omsorgsdepartementet, Justisdepartementet, representant fra KoKom og observatør fra Datatilsynet. Prosjektet har også fått bidrag fra arbeidsgrupper fra underliggende etater.
Nærmere om de ulike elementene i e-Call:
??????
• Kjøretøy
Det er utarbeidet forslag til egen forordning(COM 2013/316) som skal sikre at alle personbiler og mindre varebiler som typegodkjennes skal ha en innebygd enhet tilsvarende standarden for pan-europeisk eCall. Forslaget vil bli omtalt i eget EØS-notat. Det forventes at eCall blir obligatorisk typegodkjenningskrav for de nevnte kjøretøyene etter 1. oktober 2015. Årsaken til det foreløpig ikke er foreslått krav for MC og tyngre kjøretøy, skyldes hovedsakelig kjøretøytekniske utfordringer. Ettersom Norge ikke har bilproduksjon vil rettsakten ikke få direkte betydning for norsk industri.
Det er ikke lagt noen begrensninger for bilprodusentene til å utstyre bilene med sitt eget alarmsystem i tillegg (såkalt tredjeparts eCall), men dette skal ikke påvirke funksjonalitet i tjenesten for pan-europeisk eCall og 112-nummeret kan ikke benyttes.
• Teleoperatørene
For at eCall skal fungere må teleoperatørene sørge for at basestasjonene i mobile nett er i stand til å identifisere eCall markøren ("flagget") og ha forberedt basestasjonen for at 112-anrop med eCall markør rutes i henhold til det som er bestemt fra myndighetenes side. Kommisjonen har gitt en rekommandasjon om dette 8. september 2011, som GSMA har sluttet seg til. Medvirkning fra teleoperatørene baseres på avtaler med det enkelte land. I Norge har samtlige tilbydere stilt seg positive til eCall og viser til at implementering er gjennomførbar. Det må imidlertid inngås avtaler med relevante teleoperatører om overføring av eCall. På nåværende tidspunkt er det noe uklart når eCall vil kunne gjøres tilgjengelig i mobiltilbydernes nett. Myndighetene har fått indikasjon på alt fra medio 2014 til medio 2015. På bakgrunn av dialog med tilbyderne, er det forventet at det vil ta mellom 3 til 6 måneder å implementere løsningen. Det er kun snakk om software-oppdatering for at rutingen og håndteringen av eCall skal fungere.?Denne delen av implementeringsprosessen vurderes på det nåværende tidspunkt ikke å by på store utfordringer for Norge.
• Mottakssentralene
Nødanrop fra kjøretøy skal rutes videre fra basestasjon til en mottakssentral. I Norge har spørsmål omkring ruting av eCall vært diskutert i prosjektstyringsgruppen og en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de operative tjenestene (brann, politi og helse). Det er i gangsatt en prosess for valg av mottakssentral i Norge, se nærmere omtale under "vurdering".
Merknader
Økonomiske og administrative konsekvenser
EU Kommisjonen har utredet kostnader (kost – nytte analyse)?for medlemslandene ved å innføre eCall. Kostnadene ved mottak av eCall består av etablering av mottak for eCall, opplæring av operatører og økt bemanning, avhengig av antallet eCall-samtaler. I gjennomsnitt ligger kostnadene for oppgradering av mottakssentralene i hvert av landene som omfattes av eCall på anslagsvis på 1,1 millioner Euro. Kostnadene for Norge må utredes nærmere med hensyn til å bedre infrastruktur og brukergrensesnittet for et slikt system. Kommisjonens beregninger vurderes likevel som en fornuftig og forventet kostnad, som kan legges til grunn inntil videre.
Når det gjelder kostnader i forhold til nyttegevinst for medlemslandene, har kommisjonen kommet frem til et kost/nytte-forhold på 1,74.
Gitt at alle biler utstyres med eCall, har kommisjonen beregnet at dette vil gi en reduksjon i antall dødsulykker med 1 – 10 prosent, avhengig av befolkningstetthet, infrastruktur og infrastruktur for innsats ved nødssituasjoner. Videre vil alvorlighetsgraden av skader forventet å reduseres med mellom 2 og 15 prosent. Beregninger fra TØI viser at totale ulykkeskostnader per skadetilfelle er 30,22 mill. kr for drepte, 10,59 mill. kr for hardt skadde, 614?000 kr for lettere skadde og 30?000 kr for materiell skade (2009-kroner).
Med utgangspunkt i kommisjonens beregninger, vil det selv etter konservative anslag over forventede ulykker, gi klar nytteverdi å innføre eCall. I 2012 omkom 145 personer og 699 ble hardt skadd i vegtrafikkulykker. Gjennomsnitt fra siste 5 år viser til henholdsvis 198 drepte og 742 hardt skadde.
Videre forventes bedre og raskere ulykkeshåndtering som en følge av eCall å kunne gi mindre køer og redusere risiko for følgeulykker. Andre forventede gevinster er økt sikkerhet for redningsmannskapene ettersom eCall-anropene vil inneholde informasjon om bl.a. drivstofftype på kjøretøy, og behovet for SOS infrastruktur langs vegene vil kunne reduseres.
Vurdering
Forordningen vurderes som EØS- relevant og akseptabel for Norge.
Nærmere om valg av nasjonal mottakssentral
Det er igangsatt en prosess på valg av mottakssentral/databehandler i Norge, som ikke er konkludert. Det er heller ikke klart hvilken myndighet/etat som skal ha ansvaret for å følge opp samsvar i håndtering av eCallanrop ved mottakssentralene i henhold til denne kommisjonsforordningen.Erfaring fra EUs pilotprosjekt om eCall, HeERO, viser at en betydelig andel av utløste eCall ikke er relatert til personskade. Dette skyldes til dels manuelt utløste eCallanrop i situasjoner uten personskade, dels skyldes det at sensorer, f.eks. kollisjonspute løses ut, uten at noen av dem som befinner seg i kjøretøyet blir skadet.?Prosjektstyringsgruppen har besluttet å foreslå Statens vegvesen ved Vegtrafikksentralene(VTS) som mottakssentral for eCallanrop nasjonalt. Dette er begrunnet i at eCall i utgangspunktet er relatert til vegtrafikk og kan inneholde viktig informasjon relatert til trafikkavvikling uansett om det er personskader eller ikke.
Vegmyndighetene i Norge har 5 trafikkovervåkningssentraler, som ivaretar kontroll med veinettet i normale tilstander og ved hendelser av større eller mindre art. Det vil imidlertid være svært viktig å etablere effektive?prosedyrer og tekniske løsninger for samspillet mellom VTS, AMK, politi og brann/redning?for å unngå forsinkelse og feil i behandling av eCall anrop. Forutsatt at VTS blir valgt som mottakssentral, vil det også være viktig å utarbeide rutiner og nye tekniske løsninger for bruk av VTS ved eCall. Det må videre forhindres at eCall oppfattes som en generell vegassistansetjeneste og at trafikanter vil benytte seg av manuell knapp for å oppnå kontakt med VTS. SVV vil måtte få i oppgave å forhindre denne type feilbruk. Et informasjonsopplegg må sørge for at andelen feilalarmer og misbruk av eCall-tjenesten reduseres til et minimum.
Statens vegvesen ved Vegdirektoratet har sagt seg villige til å påta seg ansvaret for mottak av eCall ved vegtrafikksentralene?og mener det er mulig å sette minst én vegtrafikksentral i stand til å motta eCall fra 1.10.2015.
Vegtrafikksentralens rolle vil eventuelt være å ta imot eCall og vurdere om det er behov for nødetatenes assistanse. Avhengig av behov, overføres da data og samtale umiddelbart til relevant(e) sentral(er) i det aktuelle geografiske området. I utgangspunktet kan alle de relevante sentralene (inkl VTS) bli involvert i samtalen, på samme måte som det i dag gjøres ved trippelvarsling til politi, brann og redningssentral. Dersom det viser seg at det ikke er behov for alle sentralene, kobles overflødige sentraler fra. Dette kan for eksempel være tilfelle ved en manuelt utløst eCall som relaterer seg til sykdom. det vil da bare være behov for AMK, eller ved bilhavari uten personskade hvor det bare er behov for trafikale tiltak innenfor ansvarsområdet til VTS.
Om VTS eventuelle rolle som mottakssentral
Dataene fra e-Call skal behandles i tråd med kravene etter direktiv 95/46/EC og 2002/25/EC om behandling av personopplysninger. Medlemsstatene skal for det første sørge for at data fra eCallanropene, blir behandlet i tråd med direktivenes krav, og at samsvar dokumenteres overfor nasjonale datatilsynsmyndigheter. Særlig gjelder dette tiltak for å forhindre misbruk av personlige data, som ulovlig tilgang, endring, tap av data, og datalagring.
Art. 6, slår videre fast at mottakssentralene er å anse som "data controllers", med de forpliktelsene det medfører. Datatilsynet har bemerket at en forutsetning for valg av VTS som mottakssentral, er at VTS får rollen som databehandler og ikke er behandlingsansvarlig med egne formål. Å gi Statens vegvesen og VTS ansvaret for 112-basert eCall vurderes i utgangspunktet å stride mot EU’s krav.
Rollene som henholdsvis behandlingsansvarlig og databehandler, er definert i Lov om behandling av personopplysninger §2,;
behandlingsansvarlig: den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes,
databehandler: den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige,
Det følger videre av § 14 (internkontroll ), at det er den behandlingsansvarlige skal etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av denne loven, herunder sikre personopplysningenes kvalitet.
Den behandlingsansvarlige skal også dokumentere tiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den behandlingsansvarlige og hos databehandleren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for Datatilsynet og Personvernnemnda.
Videre følger det av § 15 bl.a. at "En databehandler kan ikke behandle personopplysninger på annen måte enn det som er skriftlig avtalt med den behandlingsansvarlige. Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til noen andre for lagring eller bearbeidelse."
Samferdselsdepartementet viser til at en organisering av mottak av e-Call i tråd med Datatilsynets merknader, sannsynligvis innebærer at nødetaten vil være ansvarlig for å sikre og dokumentere korrekt håndtering av a-Callanropene nasjonalt.
Andre opplysninger
Samferdselsdepartementet har sendt et internt notat om valg av VTS som mottakssentral for eCall i Norge i henhold til denne kommisjonsforordningen, til aktørene i styringsgruppen med uttalelsfrist 30.april.
Status
Kommisjonsdelegert forordning (EU) nr. 305/2013 om supplering av ITS direktivet om interoperativt EU-omfattende eCall ble vedtatt 26. november 2012.
Medlemslandene skal utpeke hvilken myndighet som skal ha ansvaret for eCall nasjonalt.
Kommisjonen har foreslått en frist for medlemslandene til 1. oktober 2015 for innføring av eCall.(KOM (2013) 315)