EU-henstilling om sosial trygghet for tilsatte og selvstendig næringsdrivende
Rådsrekommandasjon av 8. november 2019 om sosial trygghet for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende
Council Recommendation of 8 November 2019 on access to social protection for workers and the self-employed
Rådsrekommandasjon vedtatt 8.11.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.6.2020)
Sammendrag av innhold
Rådet vedtok 8. november 2019 rådsrekommandasjon om sosial trygghet for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Rekommandasjonen er gitt med hjemmel i traktaten om Den europeiske union (TEU) og traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), og støtter målene i artikkel 3 TEU om å fremme velferd blant folk samt en bærekraftig utvikling med et mål om full arbeidsdeltagelse og sosial fremgang, men også målet om å fremme sosial rettferdighet og trygghet, likestilling mellom menn og kvinner og solidaritet mellom generasjonene. Inititativet er en del av "Social Fairness Package", sammen med europaparlaments- og rådsforordning nr. 2019/1149 om å etablere et europeisk arbeidsmarkedsbyrå og en melding om å overvåke implementering av Den europeiske pillaren om sosiale rettigheter. Etter artikkel 9 TEUV, som ikke finnes i EØS-avtalen, skal EU ta hensyn til de krav som er knyttet til målet om et høyt sysselsettingsnivå, garantien om tilstrekkelig sosial trygghet, bekjempelsen av sosial utstøting og et høyt nivå for utdanning, opplæring og vern av menneskers helse.
Forslaget til rekommandasjon ble lagt frem 13. mars 2018. De faste representanters komite (COREPER) kom til enighet om et forslag til rådsrekommandasjon 28. november 2018. Det ble oppnådd politisk enighet om dette forslaget i rådsmøtet til EPSCO (de enkelte medlemslands ministre for sysselsetting, sosiale saker, helse og forbrukerpolitikk) 6. desember 2018. Dette forslaget avvek noe fra det opprinnelige forslaget.
Hensikten med rekommandasjonen er å støtte personer i utradisjonelle yrker og selvstendig næringsvirksomhet, som på grunn av sin yrkesstatus, ikke er tilstrekkelig dekket av sosiale trygghetsordninger og således er utsatt for en større grad av økonomisk usikkerhet.
Kommisjonen har som mål å oppmuntre EU-landene til å
- tillate personer i utradisjonalle yrker og selvstendig næringsdrivende å slutte seg til sosiale trygghetsordninger
- fremme tiltak som tillater dem å bygge opp tilstrekkelige sosiale ytelser som medlemmer av en ordning og tilrettelegge for overføring av sosiale trygghetsytelser mellom ordninger
- øke åpenheten når det gjelder sosiale trygghetssystemer og rettigheter.
Nærmere om innholdet:
Formål og omfang:
Rekommandasjonen har som formål å sørge for tilgang til adekvat sosial trygghet til alle arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende i medlemslandene. Rekommandasjonen har til hensikt å etablere minimumstandarder for sosial trygghet for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende. Sosial trygghet kan sikres ved en kombinasjon av ordninger, inkludert offentlige, yrkesrelaterte og private ordninger og kan medføre avgifter, i tråd med de grunnleggende prinsippene for nasjonale sosiale trygghetssystemer. Medlemslandene kan selv definere nivået på avgiftene og bestemme hvilken kombinasjon av ordninger som er hensiktsmessige, i overenstemmelse med artikkel 153 nr. 4 i TEUV.
Rekommandasjonen dekker både retten til å delta i en ordning samt opptjening og uttak av rettigheter. Den har særlig til hensikt og sikre følgende for alle arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende:
a) formell dekning som gir sosial trygghet
b) effektiv dekning, tilstrekkelighet og overførbarhet av sosial trygghet
c) åpenhet om rettigheter til sosial trygghet
Rekommandasjonen får anvendelse for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, inkludert personer som er i en overgang mellom disse statusene eller som har begge statusene. I tillegg får den anvendelse for personer som har fått arbeidsforholdet sitt avbrutt på grunn av en av risikoene som er dekket av sosial trygghet.
Rekommandasjonen får anvendelse på følgende grener av sosial trygghet, så lenge de er omfattet av medlemslandets lovgivning; arbeidsløshetsytelser, sykepenger og helseytelser, foreldrepenger, uføreytelser, alderspensjon, etterlatteytelser, yrkesskade og yrkessykdommer.
Private forsikringsprodukter er ikke omfattet av rekommandasjonen, og den får ikke anvendelse på tilgang til sosialstønad og minimumsinntektsordninger.
Prinsippene om tilgjengelighet, overførbarhet , tilstrekkelighet og åpenhet som er definert i rekommandasjonen, anvendes for alle arbeidstakere og for selvstendig næringsdrivende, selv om man anerkjenner at ulike regler kan komme til anvendelse for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.
Formell dekning
Medlemslandene anbefales å sikre at alle arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende har tilgang til passende trygghet for alle de aktuelle grenene av sosial trygghet. Medlemslandene kan ta hensyn til nasjonale forhold, men anbefales å nå dette målet ved å forbedre den formelle dekningen og utvide den til å omfatte
a) alle arbeidstakere på obligatorisk basis, uavhengig av hvilke type ansettelsesforhold de har
b) selvstendig næringsdrivende på frivillig basis, og dersom det er relevant, på obligatorisk basis.
Effektiv dekning og overførbarhet
Medlemsslandene anbefales å sikre effektiv dekning for arbeidstakere, uavhengig av hvilken type arbeidsforhold de har, og for selvstendig næringsdrivende samtidig med at man ivaretar systemets bærekraft og implementerer vern mot misbruk. For å oppnå dette skal:
a) bestemmelser som regulerer avgifter (for eksempel kvaifiseringsperioder og minimumsarbeidsperioder) og bestemmelser som regulerer rettigheter (for eksempel venteperioder, beregningsregler og varighet), ikke være til hinder for muligheten til å tjene opp og ha tilgang til ytelser på grunn av type arbeidsforhold eller arbeidsmarkedsstatusen;
b) ulikheter i bestemmelsene som regulerer ordningene mellom arbeidsmarkedsstatus eller type arbeidsforhold, være forholdsmessig og reflektere den særlige situasjonen til de som er begunstiget.
I overensstemmelse med de nasjonale systemene for å inkludere partene i arbeidslivet anbefales medlemslandene å sikre at rettigheter - uavhengig av om de er opptjent gjennom obligatoriske eller frivillige ordninger - blir akkumulert, bevart og er overførbare på tvers av alle typer statuser som arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende og økonomiske sektorer. Dette kan inkludere:
a) sammenlegging av alle avgifter og bevaring av alle rettigheter opptjent gjennom hele personens karriere eller i løpet av en bestemt referanseperiode;
b) å gjøre alle rettigheter overførbare mellom ulike ordninger innenfor en gitt sosialtrygghetsgren.
Tilstrekkelighet
Dersom en risiko som er omfattet av sosiale trygghetsordninger for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende inntreffer, anbefales medlemsland å sikre at ordninger sørger for et tilstrekkelig nivå av trygghet for deres medlemmer, dvs. tilstrekkelig store ytelser som gis til rett tid slik at de kan opprettholde levestandarden, og sørger for hensiksmessig inntektserstatning samtidig med at man forhindrer fattigdom blant medlemmene. Videre anbefales medlemslandene å sikre at avgiftene for sosial trygghet står i forhold til mulighetene arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende har til å bidra.
Åpenhet
Medlemslandene anbefales å sikre at vilkårene og reglene for alle sosiale ordninger er åpne og tilgjengelige og at enkeltpersonerr gis regelmessig oppdatert, omfattende, tilgjengelig, brukvervennlig og lett forståelig informasjon gratis om deres individuelle rettigheter og plikter.
I tillegg til de materielle reglene er det gitt administrative bestemmelser.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rekommandasjon er gitt med hjemmel i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) og skal behandles etter den alminnelige lovgivningsprosedyren i TEUV artikkel 294. Rådet treffer avgjørelse med kvalifisert flertall.
Rekommandasjoner er i seg selv ikke bindende verktøy, men de kan bli anvendt som retningslinjer for andre rettsakter gjennom at de uttrykker en anbefaling, intensjon eller politisk vilje. Dersom den blir en del av konteksten for forståelsen av en bindende rettsakt vil den i praksis kunne få en bindende effekt. Dette gjelder ikke denne rekommandasjonen. Kompetansen til å fastsette bestemmelser på trygdeområdet er ikke overført til EU. Trygdeforordningene er vedtatt i medhold av artikkel 48 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TFEU) (som tilsvarer artikkel 29 EØS). Bestemmelsen åpner ikke for noen harmonisering av de enkelte nasjonalstaters trygdelovgivning, kun en koordinering mellom trygdesystemene. Dette innebærer at EØS-landene i prinsippet fortsatt står fritt til å bestemme de materielle vilkårene i det nasjonale trygdesystemet, herunder hvem som skal være medlem i trygdeordningene, hvilke ytelser som skal gis og på hvilke vilkår, hvor store trygdeavgifter som må betales, hvordan ytelsene skal beregnes og for hvor lenge de skal gis. Selv om EØS-statene har myndighet til å gi regler på trygdeområdet, må de imidlertid respektere de prinsippene som er fastsatt i forordningen og ligger til grunn for trygdekoordineringen, som for eksempel likebehandling og eksport av ytelser, og rette seg etter EØS-retten når de utøver denne myndigheten.
EØS-avtalen inneholder ikke tilsvarende bestemmelser som i TEU artikkel 3 og TEUV artikkel 9. I kraft av EØS-avtalen er Norge ikke forpliktet til å innlemme rekommandasjonen, men kan velge å innlemme den.
Etter gjeldende rett har selvstendig næringsdrivende som er organisert som enkeltpersonsforetak ikke rett til dagpenger, og det finnes heller ikke en frivillig ordning for denne gruppen. En utvidelse av rett til dagpenger til å omfatte næringsdrivende vil kreve omfattende endringer i gjeldende ordning, ev. at det utformes en egen dagpengeordning for næringsdrivende.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av rekommandasjonen har i seg selv ingen direkte økonomiske konsekvenser. Dersom innlemmelsen fører til at den gjeldende dagpengeordningen må utvides, må det antas å ha betydelige kostnadsøkninger.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå. SU Trygd har konkludert med at rettsakten ikke innlemmes i EØS-avtalen.
Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14
Status
Rekommandasjonen ble vedtatt i Rådet 8. november 2019. Rettsakten er for tiden til vurdering i EFTA/EØS-landene.
Sammendrag av innhold
Rådet vedtok 8. november 2019 rådsrekommandasjon om sosial trygghet for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Rekommandasjonen er gitt med hjemmel i traktaten om Den europeiske union (TEU) og traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), og støtter målene i artikkel 3 TEU om å fremme velferd blant folk samt en bærekraftig utvikling med et mål om full arbeidsdeltagelse og sosial fremgang, men også målet om å fremme sosial rettferdighet og trygghet, likestilling mellom menn og kvinner og solidaritet mellom generasjonene. Inititativet er en del av "Social Fairness Package", sammen med europaparlaments- og rådsforordning nr. 2019/1149 om å etablere et europeisk arbeidsmarkedsbyrå og en melding om å overvåke implementering av Den europeiske pillaren om sosiale rettigheter. Etter artikkel 9 TEUV, som ikke finnes i EØS-avtalen, skal EU ta hensyn til de krav som er knyttet til målet om et høyt sysselsettingsnivå, garantien om tilstrekkelig sosial trygghet, bekjempelsen av sosial utstøting og et høyt nivå for utdanning, opplæring og vern av menneskers helse.
Forslaget til rekommandasjon ble lagt frem 13. mars 2018. De faste representanters komite (COREPER) kom til enighet om et forslag til rådsrekommandasjon 28. november 2018. Det ble oppnådd politisk enighet om dette forslaget i rådsmøtet til EPSCO (de enkelte medlemslands ministre for sysselsetting, sosiale saker, helse og forbrukerpolitikk) 6. desember 2018. Dette forslaget avvek noe fra det opprinnelige forslaget.
Hensikten med rekommandasjonen er å støtte personer i utradisjonelle yrker og selvstendig næringsvirksomhet, som på grunn av sin yrkesstatus, ikke er tilstrekkelig dekket av sosiale trygghetsordninger og således er utsatt for en større grad av økonomisk usikkerhet.
Kommisjonen har som mål å oppmuntre EU-landene til å
- tillate personer i utradisjonalle yrker og selvstendig næringsdrivende å slutte seg til sosiale trygghetsordninger
- fremme tiltak som tillater dem å bygge opp tilstrekkelige sosiale ytelser som medlemmer av en ordning og tilrettelegge for overføring av sosiale trygghetsytelser mellom ordninger
- øke åpenheten når det gjelder sosiale trygghetssystemer og rettigheter.
Nærmere om innholdet:
Formål og omfang:
Rekommandasjonen har som formål å sørge for tilgang til adekvat sosial trygghet til alle arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende i medlemslandene. Rekommandasjonen har til hensikt å etablere minimumstandarder for sosial trygghet for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende. Sosial trygghet kan sikres ved en kombinasjon av ordninger, inkludert offentlige, yrkesrelaterte og private ordninger og kan medføre avgifter, i tråd med de grunnleggende prinsippene for nasjonale sosiale trygghetssystemer. Medlemslandene kan selv definere nivået på avgiftene og bestemme hvilken kombinasjon av ordninger som er hensiktsmessige, i overenstemmelse med artikkel 153 nr. 4 i TEUV.
Rekommandasjonen dekker både retten til å delta i en ordning samt opptjening og uttak av rettigheter. Den har særlig til hensikt og sikre følgende for alle arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende:
a) formell dekning som gir sosial trygghet
b) effektiv dekning, tilstrekkelighet og overførbarhet av sosial trygghet
c) åpenhet om rettigheter til sosial trygghet
Rekommandasjonen får anvendelse for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, inkludert personer som er i en overgang mellom disse statusene eller som har begge statusene. I tillegg får den anvendelse for personer som har fått arbeidsforholdet sitt avbrutt på grunn av en av risikoene som er dekket av sosial trygghet.
Rekommandasjonen får anvendelse på følgende grener av sosial trygghet, så lenge de er omfattet av medlemslandets lovgivning; arbeidsløshetsytelser, sykepenger og helseytelser, foreldrepenger, uføreytelser, alderspensjon, etterlatteytelser, yrkesskade og yrkessykdommer.
Private forsikringsprodukter er ikke omfattet av rekommandasjonen, og den får ikke anvendelse på tilgang til sosialstønad og minimumsinntektsordninger.
Prinsippene om tilgjengelighet, overførbarhet , tilstrekkelighet og åpenhet som er definert i rekommandasjonen, anvendes for alle arbeidstakere og for selvstendig næringsdrivende, selv om man anerkjenner at ulike regler kan komme til anvendelse for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende.
Formell dekning
Medlemslandene anbefales å sikre at alle arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende har tilgang til passende trygghet for alle de aktuelle grenene av sosial trygghet. Medlemslandene kan ta hensyn til nasjonale forhold, men anbefales å nå dette målet ved å forbedre den formelle dekningen og utvide den til å omfatte
a) alle arbeidstakere på obligatorisk basis, uavhengig av hvilke type ansettelsesforhold de har
b) selvstendig næringsdrivende på frivillig basis, og dersom det er relevant, på obligatorisk basis.
Effektiv dekning og overførbarhet
Medlemsslandene anbefales å sikre effektiv dekning for arbeidstakere, uavhengig av hvilken type arbeidsforhold de har, og for selvstendig næringsdrivende samtidig med at man ivaretar systemets bærekraft og implementerer vern mot misbruk. For å oppnå dette skal:
a) bestemmelser som regulerer avgifter (for eksempel kvaifiseringsperioder og minimumsarbeidsperioder) og bestemmelser som regulerer rettigheter (for eksempel venteperioder, beregningsregler og varighet), ikke være til hinder for muligheten til å tjene opp og ha tilgang til ytelser på grunn av type arbeidsforhold eller arbeidsmarkedsstatusen;
b) ulikheter i bestemmelsene som regulerer ordningene mellom arbeidsmarkedsstatus eller type arbeidsforhold, være forholdsmessig og reflektere den særlige situasjonen til de som er begunstiget.
I overensstemmelse med de nasjonale systemene for å inkludere partene i arbeidslivet anbefales medlemslandene å sikre at rettigheter - uavhengig av om de er opptjent gjennom obligatoriske eller frivillige ordninger - blir akkumulert, bevart og er overførbare på tvers av alle typer statuser som arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende og økonomiske sektorer. Dette kan inkludere:
a) sammenlegging av alle avgifter og bevaring av alle rettigheter opptjent gjennom hele personens karriere eller i løpet av en bestemt referanseperiode;
b) å gjøre alle rettigheter overførbare mellom ulike ordninger innenfor en gitt sosialtrygghetsgren.
Tilstrekkelighet
Dersom en risiko som er omfattet av sosiale trygghetsordninger for arbeidstakere og selvstendige næringsdrivende inntreffer, anbefales medlemsland å sikre at ordninger sørger for et tilstrekkelig nivå av trygghet for deres medlemmer, dvs. tilstrekkelig store ytelser som gis til rett tid slik at de kan opprettholde levestandarden, og sørger for hensiksmessig inntektserstatning samtidig med at man forhindrer fattigdom blant medlemmene. Videre anbefales medlemslandene å sikre at avgiftene for sosial trygghet står i forhold til mulighetene arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende har til å bidra.
Åpenhet
Medlemslandene anbefales å sikre at vilkårene og reglene for alle sosiale ordninger er åpne og tilgjengelige og at enkeltpersonerr gis regelmessig oppdatert, omfattende, tilgjengelig, brukvervennlig og lett forståelig informasjon gratis om deres individuelle rettigheter og plikter.
I tillegg til de materielle reglene er det gitt administrative bestemmelser.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rekommandasjon er gitt med hjemmel i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) og skal behandles etter den alminnelige lovgivningsprosedyren i TEUV artikkel 294. Rådet treffer avgjørelse med kvalifisert flertall.
Rekommandasjoner er i seg selv ikke bindende verktøy, men de kan bli anvendt som retningslinjer for andre rettsakter gjennom at de uttrykker en anbefaling, intensjon eller politisk vilje. Dersom den blir en del av konteksten for forståelsen av en bindende rettsakt vil den i praksis kunne få en bindende effekt. Dette gjelder ikke denne rekommandasjonen. Kompetansen til å fastsette bestemmelser på trygdeområdet er ikke overført til EU. Trygdeforordningene er vedtatt i medhold av artikkel 48 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TFEU) (som tilsvarer artikkel 29 EØS). Bestemmelsen åpner ikke for noen harmonisering av de enkelte nasjonalstaters trygdelovgivning, kun en koordinering mellom trygdesystemene. Dette innebærer at EØS-landene i prinsippet fortsatt står fritt til å bestemme de materielle vilkårene i det nasjonale trygdesystemet, herunder hvem som skal være medlem i trygdeordningene, hvilke ytelser som skal gis og på hvilke vilkår, hvor store trygdeavgifter som må betales, hvordan ytelsene skal beregnes og for hvor lenge de skal gis. Selv om EØS-statene har myndighet til å gi regler på trygdeområdet, må de imidlertid respektere de prinsippene som er fastsatt i forordningen og ligger til grunn for trygdekoordineringen, som for eksempel likebehandling og eksport av ytelser, og rette seg etter EØS-retten når de utøver denne myndigheten.
EØS-avtalen inneholder ikke tilsvarende bestemmelser som i TEU artikkel 3 og TEUV artikkel 9. I kraft av EØS-avtalen er Norge ikke forpliktet til å innlemme rekommandasjonen, men kan velge å innlemme den.
Etter gjeldende rett har selvstendig næringsdrivende som er organisert som enkeltpersonsforetak ikke rett til dagpenger, og det finnes heller ikke en frivillig ordning for denne gruppen. En utvidelse av rett til dagpenger til å omfatte næringsdrivende vil kreve omfattende endringer i gjeldende ordning, ev. at det utformes en egen dagpengeordning for næringsdrivende.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av rekommandasjonen har i seg selv ingen direkte økonomiske konsekvenser. Dersom innlemmelsen fører til at den gjeldende dagpengeordningen må utvides, må det antas å ha betydelige kostnadsøkninger.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå. SU Trygd har konkludert med at rettsakten ikke innlemmes i EØS-avtalen.
Vurdering
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 14
Status
Rekommandasjonen ble vedtatt i Rådet 8. november 2019. Rettsakten er for tiden til vurdering i EFTA/EØS-landene.