1. Øke tilgangen til kvalitetsjobber, herunder jobbsøkerstøtte (NAV), ordninger for stimulering av entreprenørskap og involvering av arbeidstakere og arbeidstakerorganisasjoner i omstillingsprosesser.
2. Sikre lik tilgang og muligheter til kvalitetsutdanning, opplæring og livslang læring, herunder integrere sysselsettingsperspektiver knyttet til grønn omstilling i nasjonale handlingsplaner for kompetanseutvikling, bedre oversikt over endrings- og kompetansebehov som følge av grønn omstilling, stryket støtte til «reskilling og upskilling» i omstillingsutsatte næringer.
3. Sikre fortsatt rettferdighet i skattesystemet og i sosiale ordninger, herunder sosial beskyttelse for arbeidstakere, herunder tilpasse skattesystemet til omstillingsutfordringer, etablering av særlige ordninger for utsatte personer og husholdninger.
4. Sikre tilgang på basistjenester og boliger for mennesker og husholdninger som er mest sårbare og berørt av grønn omstilling, herunder målrettede råd om energisparing, ordninger for etablering og renovering boliger.
5. Gjennomføre grønn omstilling på en inkluderende og demokratisk måte ved å integrere rettferdighetsmål i politikkutviklingen på alle nivåer og sikre en helhetlig tilnærming til politikk for rettferdig omstilling, herunder bedre koordinering mellom sektorer og politikkområder, gi lokale og regionale myndigheter en mer aktiv rolle i grønn omstilling, sikre bred og meningsfull involvering i beslutningsprosesser, også av barn og unge. 
6. Sikre tilgang og kvalitet på data og empiri nødvendig for å iverksette sosial- og arbeidsmarkedspolitikk for rettferdig omstilling, herunder jobber for enhetlig og konsistent begrepsbruk, bedre og mer metodologi og systematisk oversikt over sosiale konsekvenser av grønn omstilling, etablering av/integrering i eksisterende overvåknings- og rapporteringssystemer.
7. Iverksette kostnadseffektive investeringer og finansiell støtte i samsvar med statsstøtteregelverket for å håndtere sosiale og arbeidsmarkedaspekter ved en rettferdig grønn omstilling, herunder koherent og optimal bruk av eksisterende ordninger og integrering av sosiale hensyn i eksisterende og nye ordninger.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er en ikke-bindende anbefaling fra Rådet til medlemsstatene, og krever ikke gjennomføring i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Rettsakten inneholder bare ikke-bindende anbefalinger om hvordan klimapolitikken bør innrettes. Økonomiske og administrative konsekvenser vil avhenge av hvilken klimapolitikk som innføres. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert (gjennom skriftlig prosedyre fra 19. januar 2023 til 3. februar 2023).  

Vurdering

EFTA-statene er ikke formelt forpliktet til å innlemme ikke-bindende rettsakter i EØS-avtalen. På miljøområdet er det kun innlemmet et fåtall ikke-bindende rettsakter i EØS-avtalen, og ingen siden 2006. Innlemmelse av ikke-bindende rettsakter i EØS-avtalen er imidlertid ikke automatisk utelukket og vurderes fra sak til sak ut fra følgende kriterier:

• rettsaktens virkeområde, hvorvidt rettsakten har karakter av å være et rammeverk, hvorvidt den kan være nyttig for tolkningsformål og/eller om de har karakter av å utfylle bindende regelverk
• formålet om å sikre ensartet tolkning av EØS-avtalen
• ingen forpliktelse til å inkludere ikke-bindende rettsakter med mindre de kan anses å påvirke de rettslige forpliktelsene i selve EØS-avtalen eller en forordning eller et direktiv

Hvis rettsakten innlemmes i EØS så skjer det under en egen overskrift i relevant vedlegg til EØS-avtalen som en rettsakt som partene til EØS-avtalen skal merke seg eller eventuelt ta tilbørlig hensyn til. 

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13.

Status

Den ikke-bindende rekommandasjonen (anbefaling) ble vedtatt av Rådet 16. juni 2022.

Rettsakten er til vurdering i EFTA-statene.