EU-programmet Copernicus for jordobservasjoner (2014-2020)
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 377/2014 av 3. april 2014 om etablering av Copernicus-programmet og oppheving av forordning (EU) nr. 911/2010
Regulation (EU) No 377/2014 of the European Parliament and of the Council of 3 April 2014 establishing the Copernicus Programme and repealing Regulation (EU) No 911/2010
Rapport om midtveisevaluering av programmet lagt fram av Kommisjonen 23.10.2017
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 4.9.2013)
Sammendrag av innhold
Formålet med rettsakten er å etablere det europeiske jordobservasjonsprogrammet Copernicus. Rettsakten regulerer Copernicus for perioden 2014-2020. Programmet viderefører den innledende driftsfasen av Global Monitoring for Environment and Security (GMES), som hadde varighet fra 2011 og ut 2013. Den innledende driftsfasen av GMES ble etablert av Rådet og Parlamentet 22. september 2010, gjennom vedtaket av Råds- og Parlamentsforordning 911/2010. Kommisjonen besluttet 11. desember 2012 å endre navnet på programmet til Copernicus.
Copernicus er et EU-program som skal utvikle europeisk kapasitet for miljøovervåking, klimaovervåking og samfunnssikkerhet. Programmet vil hente inn data ved hjelp av satellitter og luft- og bakkebaserte måleinstrumenter og drifte systemer som tilrettelegger disse dataene for ulike brukere. Atmosfæreovervåking, havovervåking, landovervåking, klimaovervåking, beredskapsstyring og sikkerhet er i følge rettsakten prioriterte temaområder for programmet. Copernicus omfatter både operative aktiviteter, utviklingsaktiviteter og støttefunksjoner. Rettsakten fastsetter at det skal benyttes en åpen datapolicy for programmet, der utgangspunktet skal være at alle data skal gjøres fritt tilgjengelig for alle interesserte brukere. Med samfunnssikkerhet forstås i kontekst av programmet vern mot både tilsiktede og utilsiktede uønskede hendelser
Rettsakten understreker at Copernicus skal støtte EUs politikk for miljø, klima, samfunnssikkerhet, innovasjon og vekst. Behovene til europeiske brukere skal være styrende for hvilke tjenester programmet skal tilby. Kommisjonen vil være øverste ansvarlige for programmet. Det legges opp til at den praktiske gjennomføringen skal settes ut til andre aktører, i første rekke EU-organene EEA, FRONTEX, EMSA og EUSC, men også til eksterne aktører. Det spesifiseres at Kommisjonen kan inngå avtaler med EØS-land om samarbeid om programmet. Kostnaden for programmet for perioden 2014-2020 er begrenset oppad til totalt 3,79 mrd. euro.
Merknader
Norge deltar i den innledende driftsfasen av GMES (2011-2013) gjennom Stortingets vedtak av Prop. 4 S (2012-2013). I forbindelse med sistnevnte stortingsvedtak ble Råds- og Parlamentsforordning 911/2010 tatt inn i EØS- avtalen. Videre norsk deltakelse i Copernicus etter 2013 krever at KOM (2013) 312 tas inn i EØS-avtalen. Dette vil kreve eget vedtak fra Stortinget. Videre norsk deltakelse i Copernicus vil ventelig innebære at Norge må betale en andel av programmets totalkostnader, beregnet etter EØS-avtalens regler om deltakelse på BNP-nivå. Rettsakten forventes ikke å ville kreve endring i lov eller forskrift i Norge. Nærings- og handelsdepartementet er i ferd med å vurdere videre deltakelse i Copernicus etter 2013.
Vurdering
Rettsakten vil danne rammeverket for Copernicus etter 31. desember 2013. Om Norge ønsker å fortsette å delta i Copernicus etter 2013 må rettsakten tas inn i EØS-avtalen. Når den nye rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen (som tillegg i artikkel 1 til protokoll 31 i EØS-avtalen), er det viktig å sikre at Norges rettigheter ivaretas, herunder spesielt:
- At Norge sikres innflytelse i organer som tar sentrale beslutninger om Copernicus' drift og videre utvikling
- At norske borgere skal kunne inneha stillinger i organer som gjennomfører Copernicus
-At norske aktører skal ha samme adgang som aktører i EU-land til å konkurrere om oppdrag som Copernicus-programmet setter ut til eksterne.
Det anses ikke som nødvendig å ta forordningen inn i norsk lovverk, ettersom den ligger under protokoll til EØS-avtalen (jf. EØS-avtalens art. 7). Dette er i samsvar med tidligere praksis for rettsakter under protokoll 31.
Konklusjon
Rettsakten er EØS-relevant om Norge skulle beslutte å videreføre deltakelsen i Copernicus. Innholdet er akseptabelt.
Status
Forslaget til forordning ble oversendt Rådet og Parlamentet 29. mai 2013. Det forventes ikke at forordningen kan vedtas i EU før etter at EUs flerårige finansielle rammeverk (2014-2020) har blitt vedtatt. Programmets størrelse og ambisjonsnivå vil kunne bli nedjustert som følge av behandlingen i Rådet og Parlamentet.
Sammendrag av innhold
Formålet med rettsakten er å etablere det europeiske jordobservasjonsprogrammet Copernicus. Rettsakten regulerer Copernicus for perioden 2014-2020. Programmet viderefører den innledende driftsfasen av Global Monitoring for Environment and Security (GMES), som hadde varighet fra 2011 og ut 2013. Den innledende driftsfasen av GMES ble etablert av Rådet og Parlamentet 22. september 2010, gjennom vedtaket av Råds- og Parlamentsforordning 911/2010. Kommisjonen besluttet 11. desember 2012 å endre navnet på programmet til Copernicus.
Copernicus er et EU-program som skal utvikle europeisk kapasitet for miljøovervåking, klimaovervåking og samfunnssikkerhet. Programmet vil hente inn data ved hjelp av satellitter og luft- og bakkebaserte måleinstrumenter og drifte systemer som tilrettelegger disse dataene for ulike brukere. Atmosfæreovervåking, havovervåking, landovervåking, klimaovervåking, beredskapsstyring og sikkerhet er i følge rettsakten prioriterte temaområder for programmet. Copernicus omfatter både operative aktiviteter, utviklingsaktiviteter og støttefunksjoner. Rettsakten fastsetter at det skal benyttes en åpen datapolicy for programmet, der utgangspunktet skal være at alle data skal gjøres fritt tilgjengelig for alle interesserte brukere. Med samfunnssikkerhet forstås i kontekst av programmet vern mot både tilsiktede og utilsiktede uønskede hendelser
Rettsakten understreker at Copernicus skal støtte EUs politikk for miljø, klima, samfunnssikkerhet, innovasjon og vekst. Behovene til europeiske brukere skal være styrende for hvilke tjenester programmet skal tilby. Kommisjonen vil være øverste ansvarlige for programmet. Det legges opp til at den praktiske gjennomføringen skal settes ut til andre aktører, i første rekke EU-organene EEA, FRONTEX, EMSA og EUSC, men også til eksterne aktører. Det spesifiseres at Kommisjonen kan inngå avtaler med EØS-land om samarbeid om programmet. Kostnaden for programmet for perioden 2014-2020 er begrenset oppad til totalt 3,79 mrd. euro.
Merknader
Norge deltar i den innledende driftsfasen av GMES (2011-2013) gjennom Stortingets vedtak av Prop. 4 S (2012-2013). I forbindelse med sistnevnte stortingsvedtak ble Råds- og Parlamentsforordning 911/2010 tatt inn i EØS- avtalen. Videre norsk deltakelse i Copernicus etter 2013 krever at KOM (2013) 312 tas inn i EØS-avtalen. Dette vil kreve eget vedtak fra Stortinget. Videre norsk deltakelse i Copernicus vil ventelig innebære at Norge må betale en andel av programmets totalkostnader, beregnet etter EØS-avtalens regler om deltakelse på BNP-nivå. Rettsakten forventes ikke å ville kreve endring i lov eller forskrift i Norge. Nærings- og handelsdepartementet er i ferd med å vurdere videre deltakelse i Copernicus etter 2013.
Vurdering
Rettsakten vil danne rammeverket for Copernicus etter 31. desember 2013. Om Norge ønsker å fortsette å delta i Copernicus etter 2013 må rettsakten tas inn i EØS-avtalen. Når den nye rettsakten skal innlemmes i EØS-avtalen (som tillegg i artikkel 1 til protokoll 31 i EØS-avtalen), er det viktig å sikre at Norges rettigheter ivaretas, herunder spesielt:
- At Norge sikres innflytelse i organer som tar sentrale beslutninger om Copernicus' drift og videre utvikling
- At norske borgere skal kunne inneha stillinger i organer som gjennomfører Copernicus
-At norske aktører skal ha samme adgang som aktører i EU-land til å konkurrere om oppdrag som Copernicus-programmet setter ut til eksterne.
Det anses ikke som nødvendig å ta forordningen inn i norsk lovverk, ettersom den ligger under protokoll til EØS-avtalen (jf. EØS-avtalens art. 7). Dette er i samsvar med tidligere praksis for rettsakter under protokoll 31.
Konklusjon
Rettsakten er EØS-relevant om Norge skulle beslutte å videreføre deltakelsen i Copernicus. Innholdet er akseptabelt.
Status
Forslaget til forordning ble oversendt Rådet og Parlamentet 29. mai 2013. Det forventes ikke at forordningen kan vedtas i EU før etter at EUs flerårige finansielle rammeverk (2014-2020) har blitt vedtatt. Programmets størrelse og ambisjonsnivå vil kunne bli nedjustert som følge av behandlingen i Rådet og Parlamentet.