EU-programmet Daphne III (2007-2013): Bekjempelse av vold mot barn, undom og kvinner
Europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 779/2007/EF av 20. juni 2007 om skiping av eit særprogram for tidsrommet 2007-2013 for å førebyggje og motkjempe vald mot barn, ungdom og kvinner og for å verne valdsoffer og risikogrupper (Daphne III-programmet) som ein del av det overordna programmet "Grunnleggjande rettar og rettferd"
Decision No 779/2007/EC of the European Parliament and of the Council of 20 June 2007 establishing for the period 2007-2013 a specific programme to prevent and combat violence against children, young people and women and to protect victims and groups at risk (Daphne III programme) as part of the General Programme ‘Fundamental Rights and Justice’
Evalueringsrapport lagt fram av Kommisjonen 6.2.2017
Nærmere omtale
Om programmet (fra St.prp. nr. 34 (2007-2008))
Daphne III har som særskilt mål å førebyggje og motkjempe alle former for vald som finn stad offentleg og privat mot barn, ungdom og kvinner, medrekna seksuell utnytting og menneskehandel, ved å gjere førebyggjande tiltak og gje støtte til offer og risikogrupper.
Dette skal skje gjennom støtte og oppmuntring til frivillige og offentlege organisasjonar som arbeider med vald. Det skal òg gjennomførast haldningsskapande tiltak som er retta mot særskilte yrkesgrupper for å betre forståinga av og innføre full fordømming av vald, og å fremje støtta til voldsoffer og rapportering av vald til styresmaktene. Det skal skipast tverrfaglege nettverk for å styrkje samarbeidet mellom ikkje-statlege og andre organisasjonar som er aktive på dette området. Programmet skal òg medverke til informasjonsflyt og utveksling av røynsler. Fenomen som er knytte til vald og verknadene som desse har på voldsoffer og samfunnet, skal òg granskast, medrekna sosiale og økonomiske kostnader. Føremålet er å gjere noko med dei grunnleggjande årsakene til vald på alle nivå av samfunnet. Det skal utviklast program til støtte for offer og program som skal hjelpe valdsutøvarar.
For å nå dei overordna og særskilte måla for programmet er det fleire ulike tiltak som får støtte. Dette kan for det første vere såkalla utfyllande tiltak i regi av Europakommisjonen som t.d. analyse og forsking, utarbeiding av indikatorar eller tilskiping av seminar og møte mellom sakkunnige. For det andre kan det gjevast støtte til tverrnasjonale prosjekt der minst to medlemsstatar tek del. Nytt i Daphne III er at det kan gjevast støtte til driftstilskot til frivillige organisasjonar. Både private og offentlege organisasjonar og institusjonar (lokale styresmakter, universitetsinstitutt og forskingsinstitusjonar) som driv verksemd på dette området, kan ta del i programmet. For å få rett til å få støtte må prosjekta omfatte minst to statar og ha ei tidsramme på høgst to år. Etter programmet kan EØS-statane og kandidatstatar som har inngått ei assosieringsavtale med EU, ta del i programmet. Dette gjeld òg visse statar på Vest-Balkan etter tosidige avtaler. I tillegg kan tredjestatar ta del dersom det tener føremåla for prosjekta.
Europakommisjonen skal, i nært samarbeid med medlemsstatane, sikre at programmet vert sett i verk. Eit utval som er samansett av representantar frå kvar medlemsstat, vil støtte Kommisjonen når det gjeld styringa av programmet. Kommisjonen skal samarbeide med institusjonar og organisasjonar som er aktive når det gjeld å hindre vald og hjelpe ofra. Det vert særleg teke sikte på å oppmode til tverrnasjonalt samarbeid mellom frivillige organisasjonar og nasjonale, regionale og lokale styresmakter.
Det er eit mål for den norske deltakinga at fleire frivillige og offentlege organisasjonar vert trekte med til å ta del som koordinatorar eller partnarar i prosjekt. Søknader om midlar stiller store krav til utforming og førehandsarbeid. Det har vore få norske koordinatorsøknader, men norske organisasjonar og institusjonar har teke del som partnarar ei rekkje gonger. Partnarskap viser seg å vere nyttig, m.a. fordi det kan halde ved lag og vidareutvikle fagfelt både nasjonalt og internasjonalt. Det tidlegare Likestillingssenteret har teke del som både koordinator og partnar. I 2006 vart eit prosjekt der NTNU var koordinator, rangert som nr. 1 av 325 europeiske prosjektsøknader som vart innvilga under Daphne II.
Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) har hatt rolla som tilretteleggjar for norske prosjektsøknader til Daphne II. Det vert teke sikte på at NKVTS skal halde fram som tilretteleggjar for norske prosjektsøknader til Daphne III.
NKVTS har ei sentral rolle i regjeringa sitt arbeid for å styrkje kompetanseutviklinga når det gjeld vald i nære relasjonar, både i høve til barn, kvinner og overgriparar. NKVTS vil vere eit nasjonalt kontaktpunkt som, på vegner av dei departementa som det gjeld, kan mobilisere og informere aktuelle norske miljø om kva prosjektmidlar dei kan søkje om og korleis dei kan skipe nettverk gjennom Daphne III.
Siktemålet var at EØS/EFTA-statane skulle delta frå 1. januar 2007. Sidan dette ikkje lét seg gjennomføre av tekniske grunnar, er det teke avgjerd om deltaking frå 1. januar 2008.
Administrative og økonomiske konsekvensar
Avgjerda i EØS-komiteen inneber plikter for EØS/EFTA-statane til å ta del i finansieringa av programmet. Det finansielle tilskotet frå EØS/EFTA-statane til deltaking i programmet vert fastsett i medhald av artikkel 82 nr. 1 bokstav a) i EØS-avtala. Tilskotet speglar av den relative delen som BNP i kvar stat utgjer i høve til samla BNP i EU-statane. For 2008 utgjer tilskotet frå EØS/EFTA-statane 2,39 % av det samla budsjettet for Daphne III. Noreg sin del utgjer 94,19 % av tilskotet frå EFTA. Desse to fordelingsnøklane vert justerte kvart år.
Det samla budsjettet for programmet (2007-2013) er 116.8 millionar euro. For perioden 2008-2013 vil budsjettet være på 102.6 millionar euro og for 2008 på 14.7 millionar euro. Det er lagt opp til at EØS/EFTA-statane skal løyve 2.45 millionar euro for perioden 2008-2013. Den samla kontingentplikta for norsk deltaking i Daphne III er pårekna til å utgjere om lag 18.5 millionar kroner (med ein eurokurs på 1 euro = 8 kroner), dvs. i gjennomsnitt om lag 3.08 millionar kroner per år i programperioden 2008-2013. Utgifter til nasjonal oppfølging kjem i tillegg.
Røynslene viser at faktiske utgifter som har kome på for det einskilte året i programperioden, vil variere i takt med framdrifta for dei prosjekta som høyrer inn under programmet. Kontingentutbetalingane vil difor fordele seg ujamt over åra. Prosjekt som vert sette i gang mot slutten av ein programperiode, vil òg halde fram etter at det aktuelle programmet formelt er avslutta, i praksis i inntil tre år. Kontingentutbetalingane og nokre av følgjekostnadene vil difor fordele seg på fleire år enn programperioden.
Barne- og likestillingsdepartementet vil ha eit overordna ansvar for å koordinere den norske deltakinga i programmet. Som ved den norske deltakinga i Daphne II, vert òg deltakinga i Daphne III samfinansiert mellom Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementa er samde om følgjande fordelingsnøkkel i høve til det finansielle ansvaret til det einskilde departementet: Barne- og likestillingsdepartementet (34 %), Justis- og politidepartementet (30 %), Helse- og omsorgsdepartementet (30 %) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (6 %).
Daphne III har som særskilt mål å førebyggje og motkjempe alle former for vald som finn stad offentleg og privat mot barn, ungdom og kvinner, medrekna seksuell utnytting og menneskehandel, ved å gjere førebyggjande tiltak og gje støtte til offer og risikogrupper.
Dette skal skje gjennom støtte og oppmuntring til frivillige og offentlege organisasjonar som arbeider med vald. Det skal òg gjennomførast haldningsskapande tiltak som er retta mot særskilte yrkesgrupper for å betre forståinga av og innføre full fordømming av vald, og å fremje støtta til voldsoffer og rapportering av vald til styresmaktene. Det skal skipast tverrfaglege nettverk for å styrkje samarbeidet mellom ikkje-statlege og andre organisasjonar som er aktive på dette området. Programmet skal òg medverke til informasjonsflyt og utveksling av røynsler. Fenomen som er knytte til vald og verknadene som desse har på voldsoffer og samfunnet, skal òg granskast, medrekna sosiale og økonomiske kostnader. Føremålet er å gjere noko med dei grunnleggjande årsakene til vald på alle nivå av samfunnet. Det skal utviklast program til støtte for offer og program som skal hjelpe valdsutøvarar.
For å nå dei overordna og særskilte måla for programmet er det fleire ulike tiltak som får støtte. Dette kan for det første vere såkalla utfyllande tiltak i regi av Europakommisjonen som t.d. analyse og forsking, utarbeiding av indikatorar eller tilskiping av seminar og møte mellom sakkunnige. For det andre kan det gjevast støtte til tverrnasjonale prosjekt der minst to medlemsstatar tek del. Nytt i Daphne III er at det kan gjevast støtte til driftstilskot til frivillige organisasjonar. Både private og offentlege organisasjonar og institusjonar (lokale styresmakter, universitetsinstitutt og forskingsinstitusjonar) som driv verksemd på dette området, kan ta del i programmet. For å få rett til å få støtte må prosjekta omfatte minst to statar og ha ei tidsramme på høgst to år. Etter programmet kan EØS-statane og kandidatstatar som har inngått ei assosieringsavtale med EU, ta del i programmet. Dette gjeld òg visse statar på Vest-Balkan etter tosidige avtaler. I tillegg kan tredjestatar ta del dersom det tener føremåla for prosjekta.
Europakommisjonen skal, i nært samarbeid med medlemsstatane, sikre at programmet vert sett i verk. Eit utval som er samansett av representantar frå kvar medlemsstat, vil støtte Kommisjonen når det gjeld styringa av programmet. Kommisjonen skal samarbeide med institusjonar og organisasjonar som er aktive når det gjeld å hindre vald og hjelpe ofra. Det vert særleg teke sikte på å oppmode til tverrnasjonalt samarbeid mellom frivillige organisasjonar og nasjonale, regionale og lokale styresmakter.
Det er eit mål for den norske deltakinga at fleire frivillige og offentlege organisasjonar vert trekte med til å ta del som koordinatorar eller partnarar i prosjekt. Søknader om midlar stiller store krav til utforming og førehandsarbeid. Det har vore få norske koordinatorsøknader, men norske organisasjonar og institusjonar har teke del som partnarar ei rekkje gonger. Partnarskap viser seg å vere nyttig, m.a. fordi det kan halde ved lag og vidareutvikle fagfelt både nasjonalt og internasjonalt. Det tidlegare Likestillingssenteret har teke del som både koordinator og partnar. I 2006 vart eit prosjekt der NTNU var koordinator, rangert som nr. 1 av 325 europeiske prosjektsøknader som vart innvilga under Daphne II.
Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) har hatt rolla som tilretteleggjar for norske prosjektsøknader til Daphne II. Det vert teke sikte på at NKVTS skal halde fram som tilretteleggjar for norske prosjektsøknader til Daphne III.
NKVTS har ei sentral rolle i regjeringa sitt arbeid for å styrkje kompetanseutviklinga når det gjeld vald i nære relasjonar, både i høve til barn, kvinner og overgriparar. NKVTS vil vere eit nasjonalt kontaktpunkt som, på vegner av dei departementa som det gjeld, kan mobilisere og informere aktuelle norske miljø om kva prosjektmidlar dei kan søkje om og korleis dei kan skipe nettverk gjennom Daphne III.
Siktemålet var at EØS/EFTA-statane skulle delta frå 1. januar 2007. Sidan dette ikkje lét seg gjennomføre av tekniske grunnar, er det teke avgjerd om deltaking frå 1. januar 2008.
Administrative og økonomiske konsekvensar
Avgjerda i EØS-komiteen inneber plikter for EØS/EFTA-statane til å ta del i finansieringa av programmet. Det finansielle tilskotet frå EØS/EFTA-statane til deltaking i programmet vert fastsett i medhald av artikkel 82 nr. 1 bokstav a) i EØS-avtala. Tilskotet speglar av den relative delen som BNP i kvar stat utgjer i høve til samla BNP i EU-statane. For 2008 utgjer tilskotet frå EØS/EFTA-statane 2,39 % av det samla budsjettet for Daphne III. Noreg sin del utgjer 94,19 % av tilskotet frå EFTA. Desse to fordelingsnøklane vert justerte kvart år.
Det samla budsjettet for programmet (2007-2013) er 116.8 millionar euro. For perioden 2008-2013 vil budsjettet være på 102.6 millionar euro og for 2008 på 14.7 millionar euro. Det er lagt opp til at EØS/EFTA-statane skal løyve 2.45 millionar euro for perioden 2008-2013. Den samla kontingentplikta for norsk deltaking i Daphne III er pårekna til å utgjere om lag 18.5 millionar kroner (med ein eurokurs på 1 euro = 8 kroner), dvs. i gjennomsnitt om lag 3.08 millionar kroner per år i programperioden 2008-2013. Utgifter til nasjonal oppfølging kjem i tillegg.
Røynslene viser at faktiske utgifter som har kome på for det einskilte året i programperioden, vil variere i takt med framdrifta for dei prosjekta som høyrer inn under programmet. Kontingentutbetalingane vil difor fordele seg ujamt over åra. Prosjekt som vert sette i gang mot slutten av ein programperiode, vil òg halde fram etter at det aktuelle programmet formelt er avslutta, i praksis i inntil tre år. Kontingentutbetalingane og nokre av følgjekostnadene vil difor fordele seg på fleire år enn programperioden.
Barne- og likestillingsdepartementet vil ha eit overordna ansvar for å koordinere den norske deltakinga i programmet. Som ved den norske deltakinga i Daphne II, vert òg deltakinga i Daphne III samfinansiert mellom Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Departementa er samde om følgjande fordelingsnøkkel i høve til det finansielle ansvaret til det einskilde departementet: Barne- og likestillingsdepartementet (34 %), Justis- og politidepartementet (30 %), Helse- og omsorgsdepartementet (30 %) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (6 %).