Mange norske studenter, elever, ungdommer, ungdomsledere og ungdomsarbeidere, lærere, skoler, universiteter, høgskoler og andre utdanningsinstitusjoner og organisasjoner deltar hvert år i programmene Livslang læring (Erasmus, Comenius, Leonardo da Vinci og Grundtvig), Erasmus Mundus og Aktiv ungdom. I tillegg til disse programmene vil Erasmus for All fra 2014 også ta opp i seg programmer for idrettsamarbeid og internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning som Tempus, Alfa og EduLink.

Kommisjonens forslag til Erasmus for All samler opp eksisterende programmer og ordninger, viderefører mange av programaktivitetene - og er samtidig noe helt nytt. De nevnte og kjente sektorprogrammene vil forsvinne og det foreslås i stedet en ny programstruktur der alle programaktiviteter organiseres under 3 hovedtiltak (Key Actions) og 2 spesialprogrammer.

Hovedtiltak (Key Action) 1: Støtte til læringsmobilitet for enkeltpersoner.

• Programstøtte til læringsmobilitet (dvs. ulike typer utdanning, opplæring, praksisopphold og frivillig arbeid i et annet land) skal først og fremst fokusere på følgende 4 kategorier enkeltpersoner;
• Ansatte; særlig lærere i alle typer undervisning, skoleledere og ungdomsarbeidere.
• Både elever og lærlinger i fag- og yrkesopplæring, og studenter i høyere utdanning.
• Studenter som vil ta en full Mastergradsutdanning i et annet land. Det tas sikte på å tilby en europeisk lånegarantiordning for studenter som ønsker å ta en Mastergrad i et annet land; Erasmus Master.
• Ungdomsmobilitet, inkludert frivillig arbeid og ungdomsutveksling.

Hovedtiltak (Key Action) 2: Støtte til institusjonelt samarbeid for innovasjon og god praksis.

Støtte skal gis til samarbeidsprosjekter mellom institusjoner (utdanningsinstitusjoner, ungdomsorganisasjoner, bedrifter, lokale og regionale myndigheter og NGO'er) for å dele, utvikle og iverksette god praksis og innovasjon i utdanning og opplæring. Programstøtte skal først og fremst fokusere på følgende samarbeidsaktiviteter;

• Strategiske partnerskap, av ulike typer og med forskjellig innhold, mellom utdanningsinstitusjoner, ungdomsorganisasjoner og andre relevante aktører.
• Partnerskap i større skala mellom utdannings- og opplæringsinstitusjoner og næringslivet i form av såkalte Knowledge Alliances (samarbeid høyere utdanning og næringsliv) og Sector Skills Alliances (samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv om bedre fag- og yrkesopplæring).
• IT plattformer og virtuell mobilitet vil få støtte. Slike løsninger gir mulighet til erfaringsutveksling og læring til et stort antall deltakere til lave ekstrakostnader. Andre stikkord her er Open Educational Resources og e-courses som nevnes som viktige for utdanningsinstitusjonenes attraktivitet internasjonalt. Initiativet e-Twinning i det europeiske skolesamarbeidet vil bli styrket og inspirere lignende initiativer for fag- og yrkesopplæring, voksenopplæring og ungdomsarbeid. Initiativet vil bli åpnet for deltakere fra EUs naboskapsland.
• Samarbeidsprosjekter for kapasitetsbygging i høyere utdanning. Det vil bli gitt støtte til internasjonale samarbeidsprosjekter og konsortier for bedre kvalitet, innovasjon, relevans og styring i høyere utdanning, kapasitetsbygging på institusjonene, mer entreprenørskap og modernisering av systemene for høyere utdanning. Støtten til EUs naboskapsland styrkes og det skal bygges på erfaringer fra programmer i 2007-2013, særlig Tempus og Erasmus Mundus. Programmet vil også støtte kapasitetsbygging i Asia, Latin-Amerika og ACP-landene, samt støtte samarbeidsprosjekter for ikke-fomell læring. Internasjonalt samarbeid med tredjeland, etter prioriteringene i EUs utenrikspolitikk, vil være integrert i alle hovedtiltakene (Key Actions) i det nye programmet.

Hovedtiltak (Key Action) 3: Støtte til politikkutvikling og reformer.

Samarbeid på europeisk og internasjonalt nivå har vært viktig for kunnskapsbasert politikkutvikling i landene. EU-samarbeidet har også produsert mange gode instrumenter, eksempelvis bruker nå mer enn 10 millioner mennesker Europass online CV når de søker jobb. Det fokuseres først og fremst på følgende samarbeidsaktiviteter;

• Samarbeid mellom landene under såkalte Open Methods of Coordination (OMC). Dette innebærer prosesser for strukturert samarbeid mellom landene under felles arbeidsprogram for felles mål og prioriteringer, for eksempel under arbeidsprogrammet 2010-2020 for det utdanningspolitiske samarbeidet (Education and Training 2020 - ET 2020) og EU Youth Strategy (2010-2018).
• Implementering av EU instrumenter på utdanningsområdet; EQF, ECTS, ECVET, samt også utvikling av "U-Multirank" for høyere utdanningsinstitusjoner. Videre skal det gis støtte til spesielle prioriterte samarbeidsprosesser, for eksempel Moderniseringsagendaen for høyere utdanning, Bologna-prosessen (for høyere utdanning), København-prosessen (for fag- og yrkesutdanning) m.fl.
• Policy dialog, etter prioriteringer i EUs utenrikspolitikk, vil få økt støtte. Det gjelder dialogen med tredjeland, EUs naboskapsland og også med nye partnere.

I tillegg til de 3 hovedtiltakene (Key Actions) inneholder forslaget til Erasmus for All også 2 spesialprogrammer; Jean Monnet Initiative og Sport Action.

Jean Monnet Initiative

Dette programmet ble opprettet allerede i 1989 for å støtte undervisning og forskning på europeisk integrasjon. Universiteter i 62 land tilbyr nå "Jean Monnet kurs". Programmet har støttet ca. 3500 prosjekter, inkludert 141 Jean Monnet European Centres of Excellence, 775 professorater og mer enn 2000 kurstilbud og moduler på tema europeisk integrasjon. Europakommisjonen ønsker å gi økt støtte til slike aktiviteter, foreslår at Jean Monnet Initiative skal inngå som et spesialprogram i Erasmus for All og tar sikte på å gi det større faglig og geografisk spredning. Det foreslås også å opprette en Jean Monnet label of excellence for godkjenning av kvalitet i studietilbud på fagområdet europeisk integrasjon.

Sport Action

For å utvikle den europeiske dimensjon og europeisk samarbeid på området idrett foreslås et eget spesialprogram, en egen Sport Action, i Erasmus for All. Programstøtte skal først og fremst fokuseres på følgende samarbeidsaktiviteter;

• Samarbeidsprosjekter på tvers av landegrenser.
• Ikke-kommersielle, viktige europeiske idrettsarrangementer.
• Arbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling på idrettsområdet.
• Kapasitetsbygging på idrettsområdet.
• Dialog med relevante europeiske interessenter.

Europakommisjonen ønsker å hindre fragmentering og overlapping og sikre bedre sammenheng og skarpere fokus i EUs innsatser for utdanning og ungdom i årene framover. I dag er innsatsen god, men spredt over for mange enkeltprogrammer og initiativer.

Programforslaget har perspektiv for livslang læring, formell og ikke-formell utdanning og læring ses i sammenheng, det oppmuntres til nye partnerskap mellom utdanning, næringsliv, organisasjoner og lokale/regionale myndigheter og til nye samarbeidsrelasjoner på tvers av sektorer. Den desidert største budsjettposten, 66 % av totalbudsjettet, foreslås til støtte til personer som skal gjennomføre utdanning, opplæring, praksisopphold eller frivillig arbeid i et annet land, såkalt individuell læringsmobilitet. I sum håper Kommisjonen å kunne gi støtte til 5 millioner europeere på ulike former for læringsmobilitet i løpet av årene 2014-2020.

En strømlinjeformet, integrert og forenklet programstruktur vil etter Europakommisjonens mening være kostnadseffektiv og gi synergieffekter. En helhetlig og fokusert innsats vil også ha større betydning for utvikling av selve utdanningssystemene og utdanningsinstitusjonene for å fremme innovasjon, entreprenørskap, vekst og sysselsetting i Europa.

Merknader
Forordningen vil medføre økonomiske forpliktelser dersom den tas inn i EØS-avtalen. Kommisjonen foreslår at det avsettes 19 milliarder Euro til disse aktivitetene i kommende periode 2014-2020; dette er 70 prosent økning i forhold til inneværende periode, 2007-2013. Beløpet fastsettes endelig etter behandlingen i Rådet og Europaparlamentet. De økonomiske kostnadene for Norge vil være avhengig av Norges andel av proporsjonalitetsfaktoren, samt valutakursen de enkelte år fra 2014 til 2020.

Organiseringen av programmet administrativt på norsk side må vurderes da flere departements ansvarsområder er berørt (ungdom: BLD og idrett: KUD).

Sakkyndige instansers merknader
I forkant av programforslaget initierte Norge (Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) rundt påsketider 2011 en EFTA/EØS-kommentar til Kommisjonen om de nye utdanningsprogrammene. Det norske synet trakk fram noen politiske prioriteringer - redusering av frafall og økt gjennomføring innenfor hele utdanningen; kvalitetssikring; forbedring av attraktiviteten og relevansen for fag- og yrkesutdanningen; og mobilitetsøkning. Det trakk også fram noen strukturelle prioriteringer - bevaring av etablerte merkenavn i utdanningsprogrammene; forenkling (bl.a. sammenslåing av underprogrammene Leonardo da Vinci og Comenius); inkludering av individuell utveksling av skoleelever; inkludering av barnehagesektoren; samt sammenslåing av Erasmus og Erasmus Mundus og Marie Curie. EFTA/EØS-landene gikk også inn for at et separat program for ungdomspolitiske samarbeidet skulle videreføres. Avslutningsvis påpekte Norge også den utfordring EFTA/EØS-landene kan stå ovenfor dersom budsjettmidler som i dag ikke er en del av EØS-avtalen blir inkludert i det nye programmet.

Norge initierte en ny EFTA/EØS-kommentar til Kommisjonen i midten av januar 2012. Innspillet opprettholdt ønsket om en bevaring av størstedelen av strukturen og merkenavnene i dagens Livslang Læringsprogram. Vi ba om at det oppføres en minimums allokering av budsjettmidlene til de ulike utdanningsnivåene (der voksenopplæring og fag- og yrkesutdanning får mer plass enn i forslaget), og at barnehagesektoren blir inkludert. EFTA-EØS-kommentaren viste også til de prinsipielle synspunkter om programstrukturen fra uttalelsen i mars. Når Europakommisjonen foreslo ett program for området utdanning, opplæring, ungdom og idrett, ble behovet for en nærmere spesifisering av de ulike elementene på utdanningsområdet og innen det ungdomspolitiske samarbeidet understreket.

Innspillet ba også Kommisjonen om å konkretisere forenklingstiltakene, slik at disse får en effekt på brukervennligheten for deltakerne i programmet. Det var en henvisning til de potensielle utfordringene knyttet til at ca. 10 % av budsjettet kommer fra Budsjettlinje 4, som ligger utenfor EØS-avtalen. For at Norge skal kunne fortsette sin deltakelse i alle deler av utdanningsprogrammet, må det her tas en beslutning på riktig nivå til riktig tidspunkt vedrørende EØS/EFTA-landenes tilgang til disse midlene.

Status

Kommisjonens programforslag Erasmus for All skal nå diskuteres av medlemslandene i Rådet og i Europaparlamentet. Når EU har truffet sitt vedtak om utforming av programmet og budsjettet (i løpet av 2012 - 2013) vil programvedtaket bli forelagt EFTA/EØS landene for en vurdering av innlemmelse i EØS-avtalen - og dermed med sikte på at Norge fra 2014 deltar i dette nye og viktige programmet.