Rettslige konsekvenser
Dersom Norge beslutter å delta i DIGITAL vil forordningen tas inn i EØS-avtalens protokoll 31. Det vil ikke være behov for lov- eller forskriftsendring.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det totale norske bidraget til DIGITAL er av EFTA estimert til 180,1 mill. euro (i 2021 priser) tilsvarende ca. 1,886 mrd. kroner (med eurokurs 10,47). Estimatet er usikkert og vil avhenge av endelig budsjett for programmet, valutakurser og proporsjonalitetsfaktoren. I praksis vil utgiftene fordele seg ujevnt gjennom syvårsperioden. Prosjekter som settes i gang mot slutten av programperioden vil kunne fortsette etter at programperioden formelt er avsluttet. I praksis vil derfor programutgiftene kunne bli spredt over et lengre tidsrom enn syv år.

Det er i 2021 bevilget 56,2 mill. kroner til DIGITAL over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 542 Internasjonalt arbeid, post 70 Internasjonale program. Utgiftene for resten av programperioden med eventuelt etterslep vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettbehandlingen.

I tillegg kommer også løpende kostnader til nasjonal administrasjon. Disse utgiftene dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Eventuelle behov utover dette vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettbehandlingen.

Sakkyndige instansers merknader
Det er gjennomført et åpent høringsmøte og flere organisasjoner har gitt skriftlige høringsinnspill.

Saken ble behandlet i Spesialutvalget for kommunikasjoner vinteren 2019.

En interdepartemental gruppe har utredet eventuell norsk deltakelse i DIGITAL og anbefalte full deltakelse.

Vurdering
Norge samarbeider allerede tett med EU innenfor de områdene som er inkludert i DIGITAL. Norge harmoniserer dessuten i stor grad den nasjonale IKT-politikken med EUs IKT-politikk, og deltar aktivt i oppfølgingen av EUs strategi for det digitale indre markedet. Det er derfor naturlig å vurdere norsk deltakelse i DIGITAL som representerer en samlet og styrket videreføring av blant annet disse initiativene. Norge er dessuten gjennom EØS-avtalen forpliktet til å gjennomføre EUs regelverk for det digitale indre markedet, for eksempel med hensyn til personvern, cybersikkerhet, dataflyt og rammeverket for en etisk og menneskesentrert tilnærming til kunstig intelligens. Investeringene i infrastruktur og applikasjoner under DIGITAL vil være tilpasset og innrettet mot å understøtte de regulatoriske standardene i EØS-området som Norge er en del av.

Evalueringer gjort av Norges deltakelse i CEF og ISA2 vurderer nytten av deltakelse som verdt innsatsen. Flertallet av aktivitetene i hovedkategori fem i DIGITAL (utrulling, beste bruk av digital kapasitet og interoperabilitet) er en videreføring av aktiviteter som Norge gjennom en årrekke har vært tungt involvert i og hvor deltakelsen så langt vurderes som samfunnsøkonomisk nyttig. Dette taler derfor for fortsatt norsk deltakelse innenfor dette området.

Tungregning, kunstig intelligens og cybersikkerhet har ikke tidligere vært like klar del av noe programsamarbeid. Innen flere av aktivitetene deltar Norge allerede på andre måter, f.eks. ved at Norge har kjøpt seg tilgang til EuroHPC fram til utgangen av 2020. Alle fagmiljøer som har uttalt seg har stilt seg positive til norsk deltakelse i disse delene av DIGITAL. De foreslåtte prioriteringene innenfor disse områdene synes i høy grad sammenfallende med de norske prioriteringene innenfor de samme områdene, samtidig som de foreslåtte aktivitetene er noe Norge i stor utstrekning enten deltar i eller har planer om å delta i.

Det vurderes videre som strategisk viktig at Norge deltar i DIGITAL. DIGITAL skal finansiere aktiviteter som skal bygge opp europeisk «digital suverenitet», dvs. industrielle kapasiteter som kan gi EU mulighet til å konkurrere med Kina og USA i det globale kappløpet om digital hegemoni. Dersom Norge ikke skulle delta i DIGITAL, vil dette svekke næringsutviklingsmuligheter og våre bedrifters konkurransedyktighet.

Deltakelse i programmet vil gi norske bedrifter og forsknings- og innovasjonsmiljøer tilgang til ressurser innenfor kunstig intelligens, tungregning (superdatamaskiner), cybersikkerhet og avansert digital kompetanse. Å ikke delta i DIGITAL vil ikke kunne kompenseres for gjennom nasjonale ordninger og satsinger.

Det er dessuten synergier mellom DIGITAL og flere andre EU-programmer. DIGITAL er særlig tett koblet til Horisont Europa. Om Norge ikke deltar i DIGITAL vil det redusere nytten av å delta i Horisont Europa.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13

Andre opplysninger
Det er utarbeidet en EØS-EFTA kommentar om DIGITAL.

Status
DIGITAL er vedtatt av EU med virkning fra 1. januar 2021. Regjeringen har går inn for norsk deltakelse i DIGITAL og har lagt fram for Stortinget Prop. 179 S (2021-21) om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av en forordning om opprettelse av Programmet for et digitalt Europa (2021-2027).