Anti-diskriminering er et av EUs grunnleggende prinsipper. De delene av programmet som vedrører anti-diskriminering vil derfor støtte opp under direktiver som er vedtatt med hjemmel i artikkel 13 i Amsterdamtraktaten. Dette er direktivene om likebehandling i arbeidslivet (2000/78/EF) og om forbud mot diskriminering på grunnlag av rase eller etnisk opprinnelse (2000/43/EF). Disse er ikke innlemmet i EØS-avtalen, men tilsvarende bestemmelser er innarbeidet i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven. Tilsvarende gjelder de delene som omhandler likestilling mellom menn og kvinner, som støtter opp under direktiver som er vedtatt med hjemmel i artiklene 2 og 3 i traktaten.

Europaparlaments- og rådsvedtaket av 24. oktober 2006 om opprettelsen av PROGRESS er også knyttet opp til EUs sysselsettingsstrategi som ble lansert 1997, og som er nedfelt i Amsterdamtraktaten, og den mer overordnede strategien for vekst og sysselsetting (Lisboa-strategien) fra 2000. PROGRESS skal gi finansiell støtte til aktiviteter som kan bidra til gjennomføringen av EUs mål innen de sysselsettings- og sosialpolitiske områdene.

Bakgrunnen for opprettelsen av ett enhetlig program er et ønske fra EU om en fortsettelse og videreutvikling av arbeidet på samtlige programområder, samtidig som det fra Europakommisjonens side er et uttrykkelig mål om konsolidering og rasjonalisering av EUs finansieringsinstrument. EUs erfaringer med tidligere programmer der programområdene videreføres i PROGRESS har vært gjennomgående positive ut fra de evalueringer som er gjort. Det er derfor grunn til å tro at videreføringen av aktivitetene i et samlet program skal kunne gi positive resultater.

Generelle mål

Programmets generelle mål er:
1. å styrke kunnskap og forståelse på programområdene,
2. å støtte utviklingen av statistiske verktøy og metoder og felles indikatorer,
3. å støtte og overvåke gjennomføringen av EUs lovgivning og politiske mål og vurdere effekter og innvirkning av disse,
4. å fremme nettverksbygging, gjensidig læring, kartlegging og spredning av god praksis og nyskapende tilnærminger på europeisk nivå,
5. å øke bevisstheten hos både aktører og folk flest om EUs politikk og mål på programområdene, og
6. å styrke EU-nettverkenes evne til å fremme, støtte og videreutvikle EUs mål og politikk.

Likestilling mellom kjønnene skal fremmes i alle deler av programmet og dets aktiviteter.

Struktur og arbeidsform

Programmet vil være delt opp i fem deler:
• sysselsetting,
• sosial beskyttelse og integrasjon,
• arbeidsvilkår,
• anti-diskriminering og mangfold, og
• likestilling.

Europakommisjonen skal støttes av en programkomité med deltakelse fra de statene som deltar i programmet. Programkomiteen vedtar selv hvordan de organiserer sitt arbeid og vil fungere som en styrende komité for programarbeidet.

Europakommisjonen skal etablere nødvendig kontakt med Komiteen for sosial beskyttelse og Sysselsettingskomiteen for å informere om aktivitetene i programmet. Andre berørte komiteer skal også informeres. Disse komiteene, som består av representanter fra EUs medlemsstater, står for mye av utformingen av politikken på arbeidslivs- og de sosialpolitiske områdene i EU. Norge deltar ikke i disse komiteene, men har blant annet gjennom deltakelse i EFTAs arbeidsgrupper kontakt med dem.

Rapportering og evaluering
Rapporter fra arbeidet skal formidles både til spesielt berørte grupper og befolkningen generelt. Europakommisjonen skal ved behov drøfte gjennomføring og resultater med de viktigste aktørene. For å sikre regelmessig overvåking av programmet, skal årlige virksomhetsrapporter utarbeides av Europakommisjonen og overleveres til Europaparlamentet samt til programkomiteen.

Programvirksomheten vil bli gjenstand for større evalueringer halvveis ut i programperioden og ved programmets slutt. Denne vil støttes av løpende evalueringer. Evalueringene gjennomføres av Kommisjonen med bistand fra eksterne eksperter.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Arbeidet med gjennomføring av programmet i Norge vil bli lagt til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, med Arbeids- og inkluderingsdepartementet som koordinerende instans.

Samlet budsjett for programmet for de syv årene er 743,25 mill. euro. Omregnet etter kurs 8,20 tilsvarer det 6,095 mrd. kroner. Norges bidrag for hele perioden er beregnet til 131,4 mill. kroner. Beregningen er basert på et EFTA-tilskudd på 2,28 %, hvorav Norge betaler 94,54 % (det er prosentsatsene for 2007), og kurs 8,20.

I tillegg kommer tilskudd til administrative kostnader, som gjelder Kommisjonens merutgifter pga. EØS/EFTA-statenes deltakelse i programmet. De fastsettes årlig i EØS-budsjettet. Ut fra 2007-budsjettet kan det anslås at Norges andel utgjør omlag 7 mill. kroner for hele perioden. Utgiftene deles mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, som vil dekke 12 % av de totale kostnadene, dvs. den andel som gjelder likestilling mellom kjønnene og en forholdsmessig del av de administrative kostnadene.

Det er i tillegg utgifter til tre nasjonale eksperter som lånes ut til Kommisjonen, to på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område og én på Barne- og likestillingsdepartementets område.

Departementene vil innarbeide kostnadene i sine ordinære budsjettrammer.

Størstedelen av utgiftene for deltakelse i PROGRESS er videreføring av kostnader som man har hatt i forbindelse med deltakelse i de tidligere fire delprogrammene. Utgiftene dekkes over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett, kapittel 601 post 21 og Barne- og likestillingsdepartementets budsjett, kapittel 846 post 79.

Innlemming av PROGRESS i EØS-avtalen krever verken lov- eller forskriftsendringer.

Vurdering og tilråding
Regjeringen ønsker at Norge skal være en bidragsyter i arbeidet med å skape et solidarisk, inkluderende og trygt Europa. Det er i norsk interesse å delta aktivt i det europeiske samarbeidet om tiltak knyttet til de arbeidslivspolitiske-, sosialpolitiske og likestillingspolitiske områdene.

PROGRESS vil i hovedsak gjennomføre aktiviteter på områder der Norge allerede har deltatt i tidligere programmer. Deltakelsen i programmet vil være uten forpliktelser for norsk politikkutforming. Fordeler ved deltakelse i programmet vil være kunnskapsutveksling og kunnskapsutvikling, faglig og politisk samarbeid og deltakelse i europeiske nettverk både på myndighets- og organisasjonsnivå.

Deltakelsen i tidligere programmer har gitt norske myndigheter god anledning til å delta i slike aktiviteter og skape nettverk mot europeiske institusjoner og medlemslandenes myndigheter. Myndighetene har gjennom tidligere programmer blant annet arrangert såkalte «Peer Review» møter i Norge, der det er blitt presentert gode erfaringer for andre EØS-stater om henholdsvis norsk politikk som ligger til grunn for høy yrkesdeltakelse blant kvinner og norsk politikk overfor bostedsløse.

Programmet bidrar til utforming av blant annet sammenlignbar statistikk for EØS-området og gjennomfører studier innenfor avgrensede emner. Dette kan være av betydning for kunnskapstilfanget for videre utvikling av norsk politikk på de aktuelle områdene.

Norske forskningsmiljøer kan gjennom innlemming av programmet i EØS-avtalen, gis adgang til å delta i anbud om å gjennomføre studier og andre aktiviteter under programmet. Erfaringene fra tidligere programmer viser at norske forskningsmiljøer og organisasjoner i varierende grad har deltatt i aktiviteter under disse programmene. Noen fagmiljøer og organisasjoner har hatt og har godt utbytte av sin deltakelse i prosjekter og nettverk. For eksempel fikk Norge i samarbeid med Island finansiert prosjekter under alle de fem årlige utlysningene i den siste programperioden for handlingsprogrammet for likestilling. Det ser ut til at Norge rent økonomisk fikk like mye tilbake i prosjektstøtte som man betalte i kontingent til dette programmet. Prosjektene tok opp ulike likestillingspolitiske temaer. Resultatene av deltakelsen var økt og samlet kunnskap, men like viktig var samarbeidet for å formidle kunnskap og erfaringer innen politikkområdet. Norge har videre, i samarbeid med andre land, fått finansiert viktige forskningsprosjekter både innenfor handlingsprogrammet mot diskriminering og handlingsprogrammet for sosial inkludering. Man har også fått finansiert informasjonsprosjekter, som blant annet har vært nyttige i forbindelse med gjennomføring av likebehandlingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Deltakelse i programmet vil tillate disse aktivitetene å bli videreført, samtidig som det vil gi anledning til å mobilisere flere norske forskningsmiljøer og organisasjoner til deltakelse i europeiske samhandlingsprosjekter.

Videre vil deltakelse i fellesskapsprogrammet gi nyttige impulser og innspill også på det sosiale og pensjonspolitiske området. En viktig og vesentlig del av arbeidet på pensjonsområdet gjelder samarbeidet i MISSOC (Mutual Information System on Social Protection), som er en sentral felleseuropeisk informasjonsdatabase for trygdeordninger i EØS-området og i Sveits. Norge har deltatt i MISSOC siden 2000. Deltakelsen i PROGRESS vil gi mulighet til fortsatt deltakelse.

Programmet omfatter også andre områder som er sentrale i norsk politikk, og hvor det er og vil være stor aktivitet i årene som kommer. Herunder kan nevnes blant annet arbeidet med nye lover på anti-diskriminerings- og tilgjengelighetsområdet og arbeid knyttet til arbeidsmarkeds- og sosialpolitiske utfordringer slik som reform av velferdstjenester, mobilitet av arbeidskraft og tiltak for å møte aldringen av befolkningen.

Alt i alt gir deltakelse i PROGRESS muligheter til å være med å fremme norske interesser i den europeiske prosessen på disse områdene, blant annet gjennom å medvirke i de faglige drøftelsene som ligger forut for utarbeidelse av eventuelt EØS-relevant regelverk på disse områdene. Deltakelse vil også kunne innebære et vesentlig læringsutbytte av nærmere samhandling med EU-statene på disse områdene.

På bakgrunn av dette tilrår Arbeids- og inkluderingsdepartementet sammen med Barne- og likestillingsdepartementet at Stortinget samtykker til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om å innlemme fellesskapsprogrammet PROGRESS (2007-2013) i EØS-avtalen. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.