EU-rammeverk for fremme av grønne investeringer: utfyllende bestemmelser om klassifiseringssystemet

Tittel

(Utkast) Delegert kommisjonsforordning (EU) .../... av 4. juni 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852ved fastsettelse av de tekniske screeningkriteriene for å fastslå vilkårene for at en økonomisk aktivitet skal anses å bidra vesentlig til begrensning av klimaendringer eller tilpasning til klimaendringer og for å fastslå hvorvidt den økonomiske aktiviteten ikke er til betydelig skade for et eller flere av de andre miljømålene

(Draft) Commission Delegated Regulation (EU) .../... of 4. juni 2021 supplementing Regulation (EU) 2020/852 of the European Parliament and of the Council by establishing the technical screening criteria for determining the conditions under which an economic activity qualifies as contributing substantially to climate change mitigation or climate change adaptation and for determining whether that economic activity causes no significant harm to any of the other environmental objectives

Siste nytt

Utkast til delegert forordning lagt fram av Kommisjonen og sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering 4.6.2021

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra Norges EU-delegasjons omtale 26.4.2021)

EU med nye regler for bærekraftig finans

Europakommisjonen fastsatte 21. april nye regler om hvordan økonomiske aktiviteter skal klassifiseres for bærekraft. Målet er å bidra til økt privat investering i økonomiske aktiviteter som bidrar til det grønne skiftet i Europa.

Reglene kommer sammen med forslag til nye regler om bærekraftsrapportering for næringslivet. Målet med reglene er at flere selskaper i fremtiden skal rapportere om bærekraft, slik at det skal bli enklere å vurdere hva som er reelle grønne aktiviteter.

Den norske regjeringen har støttet EUs arbeid med bærekraftig finans. Gjennom EØS-avtalen har norske myndigheter og selskaper bidratt aktivt inn i det forberedende arbeidet i EU. Før regelverket blir gjeldende for norske aktører, må det også tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres nasjonalt.

Muliggjør gode investeringsbeslutninger

Det nye klassifiseringssystemet skal understøtte det private kapitalmarkedet og finanssektoren i arbeidet med EUs grønne giv gjennom måten de investerer på. Rettsakten som kommisjonen fastsatte onsdag i forrige uke, gir detaljerte krav for når ulike næringssektorer kan regnes som bærekraftige i finansieringssammenheng. Det er et underordnet regelverk til klassifiseringsforordningen (taksonomien, vedtatt i EU i 2020) og kan derfor i de kommende fire månedene bli forkastet av Rådet eller Parlamentet, dersom de mener at det ikke er i tråd med rettsakten fra 2020.

For at det skal være mulig å ta gode bærekraftige investeringsbeslutninger, både for profesjonelle aktører og forbrukere, er det også innført et system med bærekraftsrapportering fra finanssektoren. Dette rapporteringssystemet foreslås nå utvidet med et nytt regelverk om bærekraftsrapportering for næringslivet. Sammenlignet med tidligere rapporteringsregler for selskaper i EU/EØS, vil flere selskaper omfattes og mer informasjon vil bli tilgjengelig for markedet. Forslaget til nytt rapporteringsregelverk kan leses her.

Må bidra til bærekraftsmål for å klassifiseres som grønn

Det nye regelverket inneholder seks bærekraftsmål. For å kunne klassifiseres som grønn må den økonomiske aktiviteten bidra vesentlig til et av disse. Samtidig må den heller ikke virke vesentlig negativt inn på noen av de andre målene.

Foreløpig er kun de to første bærekraftsmålene vurdert i regelverket som ble fastsatt onsdag. De neste fire er til behandling i en teknisk ekspertgruppe, som skal komme med råd i løpet av sommeren 2021 om videre regler.

– Det er lagt opp til at oversikten med konkrete krav til bærekraftig aktivitet i de ulike sektorene skal revideres på jevnlig basis med oppdatert vitenskapelig kunnskap. Flere sektorer skal legges til senere. Kommisjonen begynte med de næringssektorene som var antatt å ville ha størst betydning for reduksjon av de totale klimautslippene i Europa, sier finansråd ved Norges delegasjon til EU, Inger-Johanne Rygh.

Dokumentene som ble lagt frem på onsdag er bare første steg på veien mot å sette det nye bærekraftsregelverket for finansnæringen ut i live.

– Disse reglene vil kunne bli viktige konkurranseparametere for norske selskaper, fordi dette er antatt EØS-relevant regelverk. For Norge vil det derfor være viktig å fortsette å være med å påvirke hvordan klassifiseringskriteriene blir seende ut i fremtiden, sier Rygh.

Vannkraft, naturgass og hydrogen viktig for Norge

Vannkraft defineres som bærekraftig i regelverket, men det stilles noe strengere dokumentasjonskrav til vannkraft enn annen fornybar energi – som sol- og vindkraft.

– Det endelige regelverket inneholder viktige forbedringer sammenlignet med tidligere utkast, sett med norske øyne. Norge er en stor vannkraftprodusent, og myndighetene har derfor jobbet spesielt med å fremme norske perspektiver og synspunkter på vannkraft, sier energiråd ved EU-delegasjonen Ragnar Semundseth.

Naturgass er ikke omtalt i det nye regelverket. Det vil derimot komme i en ny rettsakt senere i år, som tar for seg naturgass og relaterte teknologier som overgangsaktiviteter – i den grad de dekkes av dette rammeverket.

Regelverket støtter opp om EUs ambisjoner for hydrogen, særlig grønt hydrogen (basert på elektrolyse og fornybar energi). Produksjon av blått hydrogen (basert på naturgass og CCS) er også innenfor regelverket, mens det er noe uklarhet knyttet til fremtidige regler for bruk av blått hydrogen.

Produksjon av sentrale råstoffer som blant annet jern, stål, aluminium, sement og plastikk har fått detaljerte krav. For disse industriene blir kravene blant annet knyttet mot EUs kvotesystem (EU Emission Trading System - ETS).

Nye krav til transport

Transport og infrastruktur for transport har fått detaljerte krav. Dette er med unntak av lufttransport. All transport som skjer uten CO2-utslipp, og som ikke omfatter frakt av fossilt drivstoff, skal anses som en grønn aktivitet. For andre aktører vil det nå blir stilt krav for hva som skal til for å regnes som en bærekraftig transportform. For skip stilles det blant annet krav til hvilken last skipet går med.

For jordbruk har kommisjonen konkludert med at en ikke kan fastsette detaljerte kriterier knyttet til bærekraftig jordbruksproduksjon når en samtidig holder på å ferdigstille EUs nye landbrukspolitikk, som skal gjelde fra 1. januar 2023.

De tre dokumentene som utgjør den delegerte rettsakten er tilgjengelig på kommisjonens nettsider:

Hoveddokument

Anneks 1

Anneks 2

Kommisjonen har også lagt frem et faktaark som viser sammenhengen mellom klassifiseringsforordningen og rapporteringskravene som er foreslått.