BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.1.2024)

Sammendrag

Det foreslås innført en ny sammenslutningsform i EØS: europeisk forening. Det skal gjelde felles regler for etablering, registrering og medlemskap i europeiske foreninger. Reglene skal gjøre det enklere å drive ideell virksomhet over landegrensene i EØS.

Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil kreve lovendringer.

Beskrivelse

Europakommisjonen la 5. september 2023 frem forslag til direktiv om europeiske foreninger. EØS-statene vil pålegges å innføre nasjonale regler om sammenslutningsformen europeisk forening. En europeisk forening skal være ideell. Det vil si at økonomisk fortjeneste skal brukes for å fremme foreningens formål, og ikke skal deles ut til foreningens medlemmer, jf. artikkel 2 (d).

En europeisk forening skal ha minst tre opprettere med tilknytning til minst to EØS-stater, jf. artikkel 3 (3) og artikkel 16 (2). Direktivet stiller krav om hvilke opplysninger som skal gå frem av foreningens vedtekter, inkludert rettigheter og plikter for foreningens medlemmer. Hvert medlem i foreningen skal ha én stemme når beslutninger skal fattes i generalforsamlingen, jf. artikkel 8 (1). Myndighetene skal behandle en søknad om registrering av en europeisk forening i løpet av 30 dager, jf. artikkel 19 (1). Andre former for ideelle sammenslutninger skal kunne omdannes til en europeisk forening, jf. artikkel 17 (1).

Forslaget inneholder bestemmelser om at europeiske foreninger skal kunne søke om offentlige tilskudd på lik linje med andre typer ideelle sammenslutninger, jf. artikkel 13. Myndighetene skal ikke innføre eller opprettholde krav som gjør det unødvendig vanskelig å drive ideell virksomhet over landegrensene i EØS, slik som krav om tillatelse for å kunne motta private donasjoner, jf. artikkel 15 (f).

Merknader

Rettslig grunnlag for direktivforslaget er traktaten om Den europeiske unions virkemåte artikkel 50 om etableringsrett.

Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av forslaget i norsk rett vil kreve lovendring.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er registrert ca. 120 000 foreninger i Enhetsregisteret. Foreninger har en sentral rolle i organisasjonslivet, særlig på det frivillige området. Formålet med direktivet er å innføre klarere regler for foreninger som driver virksomhet i flere EØS-stater. Slike foreninger må i dag ofte etablere egne sammenslutninger i alle EØS-statene hvor de driver sin virksomhet, med de utgiftene det innebærer.

Forslaget vil innebære at registre som føres av Brønnøysundregistrene må tilpasses en ny sammenslutningsform. Ut over slike tekniske tilpasninger vil de økonomiske konsekvensene hovedsakelig være knyttet til hvor mange sammenslutninger som velger å organisere seg som en europeisk forening. Forslaget har flere fellestrekk med EU-regler gjennomført i lov om europeiske selskaper (SE-loven) og lov om europeiske samvirkeforetak (SCE-loven). Det er svært få norske foretak som har valgt disse sammenslutningsformene. Dersom utbredelsen av europeiske foreninger blir tilsvarende lav, vil de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget trolig være begrensede.   

Sakkyndige instansers merknader

Vurdering

Foreninger som organisasjonsform er ikke lovregulert i Norge. Organisering og styring av foreninger reguleres på grunnlag av generelle ulovfestede prinsipper. Innføring av lovkrav vil trolig gjøre det enklere og mindre kostnadskrevende å drive europeiske foreninger registrert i Norge. Avklaring av rettslige rammer for virksomheten som utøves i europeiske foreninger, som kan forvalte store verdier, vil også kunne motvirke konflikter innad i foreningen. De fleste eksisterende foreninger i Norge vil trolig ikke påvirkes av reglene i direktivet, og vil fortsatt drive sin virksomhet på grunnlag av generelle ulovfestede prinsipper. Departementet innhentet i 2021 en utredning med utkast til en lov om foreninger. Departementet har ikke tatt stilling til om et direktiv om europeiske foreninger vil ha noen innvirkning på forslaget i utredningen.   

Status

Forslaget ligger til behandling i Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union.