(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.5.2026)

Bakgrunn 

Rettsakten endrer forordning (EU) 2019/1122 (registerforordningen), ved at det legges til registerbestemmelser som er nødvendige for teknisk gjennomføring av forpliktelsene under forordning (EU) 2018/841 (LULUCF-forordningen). 

EU har satt seg mål om å redusere utslippene av klimagasser med minst 55% fra 1990 til 2030. Dette målet er også EUs bidrag til Parisavtalen, og skal oppfylles gjennom et klimarammeverk som består av tre pilarer: 

1. EUs klimakvotesystem (EU ETS): regulerer utslipp fra industri, kraftproduksjon, petroleumsvirksomhet, luftfart og maritim transport
2. Innsatsfordelingsforordningen (ESR – Effort Sharing Regulation) og  
3. Regelverk om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre landarealer (LULUCF - Land Use, Land Use Change and Forestry) 

Sammendrag av innhold

EU har fastsatt et eget mål for opptak og utslipp av klimagasser for skog og andre arealer. LULUCF er delt inn i to perioder. Målet for den første perioden, 2021–2025, er å balansere utslipp og opptak av klimagasser fra skog- og arealbruk. Det vil si at de bokførte utslippene ikke skal overstige de bokførte opptakene definert etter EU sine regneregler (netto-null forpliktelsen i regelverket).  

Målet for andre periode, 2026–2030, er å øke nettoopptaket i EU fra 267,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter (gjennomsnitt i perioden 2016-2018) til 310 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030, slik det rapporteres i de nasjonale klimagassregnskapene. Økningen er på 42,3 millioner tonn og ut fra dette tallet har hvert medlemsland har fått individuelle mål basert på forvaltet areal og gjennomsnittsnivået på nettoopptaket i referanseperioden 2016–2018. 

Endringene og implementeringen av LULUCF følges opp med endringer i rettsakter som forordning (EU) 2019/1122 (registerforordningen). Denne forordningen omhandler et unionsregister, som er en viktig del av EUs klimakvotesystem. Registeret kan anses som en nettbank hvor klimakvoter, utslippsenheter og skogkreditter utstedes, oppbevares og overføres. Alle land som deltar i EUs klimakvotesystem, forvalter en nasjonal del av unionsregisteret. Det norske registeret for klimakvoter (klimakvoteregisteret) administreres av Miljødirektoratet (registermyndigheten).  

Endringsforordningen beskriver hvordan klimakvoteregisteret skal anvendes til teknisk implementering av reglene knyttet til LULUCF. Klimakvoteregisteret skal brukes til å administrere skogkredittene (Land Removal Units eller LRUs) under LULUCF. Dette innebærer åpning av nasjonal konto for Norge, som skal brukes under LULUCF. Reglene for transaksjoner av skogkreditter mellom land og bruk av fleksibilitetsmekanismene som inngår i LULUCF, vil også bli implementert gjennom registerforordningen. Registeret brukes også for å dokumentere at landene har oppfylt sine forpliktelser under LULUCF. 

Rettsaktens innhold   

Åpning og stenging av kontoer under LULUCF

For å administrere skogkredittene i LULUCF og utslippsenhetene i ESR i klimakvoteregisteret skal sentraladministrator (dvs. EU-kommisjonen) opprette flere kontoer. For hvert medlemsland skal det blant annet opprettes to nasjonale LULUCF-oppgjørskontoer – én for hver oppgjørsperiode. Sentraladministrator skal også åpne én EU LULUCF-oppgjørskonto for hver av periodene. Det er registermyndigheten i det enkelte landet (Miljødirektoratet i Norge) som er kontorepresentant og som dermed håndterer det praktiske knyttet til medlemslandenes nasjonale LULUCF-kontoer.  

Sentraladministrator skal stenge nasjonale LULUCF-oppgjørskontoer tidligst én måned etter at tallet for overholdelse (compliance status figure) er satt, etter at det er gitt beskjed til medlemslandet som er kontohaver. Eventuelle gjenværende skogkreditter på nasjonale kontoer etter første periode overføres til EU LULUCF-oppgjørskonto av sentraladministrator. 

Sentraladministrator skal også sørge for sletting av 30% av ubrukte skogkreditter på EU LULUCF-oppgjørskontoen for første periode (men ikke mer enn 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter). Etter andre periode vil alle skogkredittene (LRU) som er igjen på den nasjonale kontoen bli slettet.  

LULUCF-data og beregning av balanse på LULUCF-oppgjørskonto 

I klimakvoteregisteret vil balansen på nasjonale LULUCF-oppgjørskontoer bli beregnet. Det er sentraladministrator som skal sørge for at medlemslandenes bokførte opptak og utslipp blir registrert på de nasjonale LULUCF-oppgjørskontoene, og i EU LULUCF-oppgjørskontoen. Balansen regnes ut ved å trekke summen av bokført utslipp fra summen av bokført opptak, og viser om medlemslandene har høyere bokført utslipp enn opptak.  

Dersom balansen er negativ, betyr det at utslippet er større enn opptaket. Medlemslandene må i så fall dekke de gjenværende utslippene sine ved å kjøpe skogkreditter av andre medlemsland eller ved bruk av andre fleksibilitetsmekanismer innenfor LULUCF-regelverket. En skogkreditt tilsvarer ett tonn CO2-ekvivalenter. Det er sentraladministrator som skal sørge for at medlemslandenes bokførte opptak og utslipp blir registrert på de nasjonale LULUCF-oppgjørskontoene, og i EU LULUCF-oppgjørskontoen. Dette gjelder for begge periodene.    

Dersom balansen på en nasjonal LULUCF-oppgjørskonto er positiv, betyr det at det bokførte opptaket er større enn utslippet. Dersom et medlemsland har større bokført opptak enn utslipp, skal sentraladministrator utstede et antall skogkreditter tilsvarende overskytende opptak til den gjeldende nasjonale LULUCF-kontoen. Hver skogkreditt lages med en unik identifikasjonskode. Skogkreditter kan kun overføres til andre medlemsland sin nasjonale LULUCF-oppgjørskonto, samt - begrenset til et forhåndsdefinert antall kreditter for hver stat - til medlemslandets egen nasjonale ESR-oppgjørskonto, der kredittene kan benyttes til oppfyllelse av medlemsstatens forpliktelser under innsatsfordelingsforordningen.  

For andre periode skal sentraladministrator sikre at EUs LULUCF-oppgjørskonto viser unionens samlede målsetting for 2030 og at de nasjonale LULUCF-oppgjørskontoene viser målsettingene for de enkelte medlemslandene. Sentraladministrator skal også sørge for at medlemslandenes LULUCF-kontoer reflekterer de nasjonale budsjettene for perioden 2026-2029, som er fastsatt for alle medlemslandene.  

EUs målsetting er å ha et samlet nettoopptak på 310 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Målet er beregnet med utgangspunkt i opptaket i årene 2016–2018, basert på klimagassregnskap fra 2020. Klimagassregnskapet er grunnlaget for landenes nasjonale forpliktelser som står i kolonne B og C i LULUCF-forordningens vedlegg IIa. Vurderingen om EU når denne målsettingen skal gjøres i 2032. Det er sannsynlig at medlemslandene kan ha gjort metodeendringer i utslippsregnskapene. Dette kan føre til endringer i opptaket for perioden 2016–2018, som gjør at utslippsdataene fra regnskapet i 2032 ikke er sammenlignbare med klimagassregnskapet fra 2020. Før EU kan bestemme om målsettingen er oppnådd, må disse metodeendringene identifiseres og det må korrigeres for dem. 

Transaksjoner av skogkreditter og utslippsenheter  

Skogkreditter kan kun overføres til medlemslandets egne nasjonale ESR-oppgjørskontoer eller til andre medlemsland sin nasjonale LULUCF-oppgjørskonto. Skogkreditter fra et medlemslands nasjonale LULUCF-oppgjørskonto kan ikke overføres til et annet medlemslands nasjonale ESR-oppgjørskonto. Et medlemsland som har mottatt skogkreditter fra et annet medlemsland kan heller ikke overføre disse videre til sin nasjonale ESR-oppgjørskonto. 

Klimakvoteregisteret skal vise hvilke skogkreditter som bare kan benyttes til å oppfylle forpliktelser i LULUCF, og hvilke som kan overføres til nasjonal ESR-oppgjørskonto.   

Sentraladministrator skal sørge for at transaksjoner som er i strid med reglene ikke blir gjennomført. I første periode utføres blant annet ikke transaksjoner dersom antallet skogkreditter er høyere enn behovet for å oppnå forpliktelsene under LULUCF, det vil si inntil netto-null.  

En av fleksibilitetene i LULUCF (for begge perioder) er at et medlemsland som oppfyller forpliktelsen og som har et netto opptak, under visse forutsetninger kan overføre skogkreditter til sin nasjonale ESR-oppgjørskonto, for å møte sine forpliktelser i ESR.  

Endringsrettsakten beskriver også at ved negativ balanse i første periode, kan medlemslandet bruke utslippsenheter fra ESR (fra valgfritt år) til å oppfylle egne forpliktelser under LULUCF, men bare inntil netto-null. Dette skjer ved overførsel fra nasjonal ESR-oppgjørskonto til nasjonal LULUCF-oppgjørskonto innen gitte frister. Overførsler av utslippsenheter til et annet medlemsland sin nasjonale LULUCF-konto er ikke tillatt, og vil blokkeres automatisk.   

Regler for andre periode er ganske like som for første periode, men skiller seg ut på tre punkt. Dersom balansen på medlemslandenes nasjonale LULUCF-oppgjørskontoer for andre periode har et opptak som er mindre enn opptaket landene er forpliktet til å oppnå (fastsatt i LULUCF-forordningen), eller er under budsjettet fastsatt for medlemslandet, kan de få overført utslippsenheter fra en av sine nasjonale ESR-oppgjørskontoer (valgfritt år) til sin nasjonale LULUCF-konto. I andre periode vil ikke utslippsenheter bli overført dersom antallet er høyere enn det som trengs for å nå målet eller møte budsjettet nevnt over. Et tredje punkt er at man kan bruke slettede utslippsenheter fra ESR for å oppfylle forpliktelsene under LULUCF. Dette må gjøres innen en gitt tidsfrist.  

Managed forest land flexibility allocations (MFLFAs)

I første periode kan medlemslandene få tilgang til kompensasjonen for utslipp i forvaltet skog (MFLA), under forutsetning av at EU samlet sett når målsettingen om netto null. Kompensasjonen kan bare dekke utslipp i bokføringskategorien “forvaltet skog”, og kan bare overføres til en nasjonal LULUCF-oppgjørskonto. Kompensasjonen kan brukes til å dekke et underskudd, men bare inntil netto null.  

For første periode skal sentraladministrator åpne en "EU MFLFA Central Account" med en nærmere angitt mengde kompensasjon. 50% av maksimal kompensasjon, som fastsatt i et vedlegg til LULUCF-forordningen, skal være tilgjengelig for den første perioden. Transaksjoner som samlet sett overstiger 50 % av mengden satt for medlemslandet, vil ikke bli overført til medlemslandets nasjonale LULUCF-oppgjørskonto. Sentraladministrator skal sørge for at alle kompensasjonsenhetene har en unik identifikasjonskode når de blir laget. 

En annen betingelse for kompensasjon er at landet viser til konkrete tiltak for å bevare eller forbedre karbonopptaket i skog, og forklare hvordan disse tiltakene påvirker miljømål som biologisk mangfold og tilpasning til naturlige forstyrrelser. Et medlemsland kan heller ikke motta kompensasjon hvis forespørselen om dette sendes inn etter at overholdelsesstatus for måloppfyllelse (compliance status) er fastsatt. 

Dersom et medlemsland har benyttet hele sin andel av kompensasjonen for første periode, kan sentraladministrator overføre ytterligere kompensasjon som ikke er benyttet av andre medlemsland i samme periode under forutsetning av at mottakerlandet framlegger dokumentasjon på at utslippene er forårsaket av naturlige forstyrrelser. Dersom medlemslandene sender forespørsel om en mengde kompensasjon som samlet oversiger kompensasjonen stående på EU MFLFAs-kontoen, skal sentraladministrator fordele den gjenværende kompensasjonen forholdsmessig. 

Land Use Flexibility Allocations (LUFAs)

For andre periode kan medlemslandene få tilgang til en annen type kompensasjon (LUFA). Denne kompensasjonen kan brukes til alle bokføringskategoriene i LULUCF. Sentraladministrator skal, for andre periode, opprette kompensasjonsenheter slik at maksimalt 178 millioner tonn CO2 ekvivalenter er tilgjengelig for medlemslandene i perioden 2026-2030. Overførselen av disse kompensasjonsenhetene til medlemslandets nasjonale LULUCF-konto skal ikke overstige 50% av total kompensasjon for perioden for medlemslandet som er satt i LULUCF-forordningen. I likhet med første periode skal hver kompensasjonsenhet få tildelt sin egen identifikasjonskode når enheten blir opprettet. 

Kompensasjonsenhetene i andre periode skal kun være tilgjengelig for å kompensere regnskapsførte utslipp mot målet eller budsjettet satt for medlemslandet i henhold til LULUCF-forordningen.  

Andre betingelser for å motta kompensasjonsenheter i andre periode er at Unionens mål om opptak på 310 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2030 er nådd, og at overskudd av utslippsenheter fra ESR er brukt til å dekke underskudd i LULUCF. Videre er det en betingelse at medlemslandet har oppdatert nasjonal energi- og klimaplan, med tiltak for karbonopptak og redusere sårbarheten til landarealer for naturforstyrrelser. 

Dersom et medlemsland har benyttet hele sin andel av kompensasjonen for andre periode, kan sentraladministrator overføre kompensasjon som ikke er benyttet av andre medlemsland i samme periode under forutsetning av at mottakerlandet framlegger dokumentasjon på at utslippene er forårsaket av naturlige forstyrrelser. Dersom medlemslandenes forespørsler om ekstra kompensasjon overstiger mengden tilgjengelige, ubrukte kompensasjonsenheter , skal sentraladministrator fordele de gjenværende enhetene forholdsmessig. 

I tillegg skal sentraladministrator gjøre ubrukte skogkreditter og kompensasjonsenheter fra første og andre periode på til sammen maksimalt 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter, tilgjengelig for overføring til medlemsland som ikke når budsjettet for andre periode eller de nasjonale målsettingene for 2030. Dette gjelder under forutsetning av at landene har brukt alle muligheter for fleksibilitet og kompensasjon, og at de kan legge fram bevis for at utslippene det søkes om kompensasjon for skyldes naturlige forstyrrelser, langtidseffekter av klimaendringer, eller eksepsjonelt høy andel av organisk jord på forvaltede landområder.  

Bestemmelse av overholdelsesstatus

Sentraladministrator skal sikre et overholdelsestall (compliance status figure) for medlemslandenes nasjonale LULUCF-oppgjørskonto ved å trekke totale utslipp fra totalt opptak, og ved å ta hensyn til fleksibilitetene som er brukt. Dersom overholdelsestallet er positivt, skal sentraladministrator overføre alle skogkreditter til EU LULUCF-oppgjørskonto.  

Hvis en konto har et negativt overholdelsestall i første periode, skal sentraladministrator sørge for overføring fra medlemslandets nasjonale ESR-oppgjørskonto det antallet utslippsenheter som er nødvendig for å få overholdelsestallet til null. Et likt antall utslippsenheter vil overføres fra de nasjonale ESR-oppgjørskontoene over alle årene i perioden til nasjonale LULUCF-oppgjørskontoer. Deretter vil tallet for overholdelse beregnes på nytt.   

For andre periode er det litt annerledes. Hvis medlemslandene ikke overholder budsjettet for LULUCF for årene 2026-2029, skal sentraladministrator multiplisere underskuddet med 1,08 og overføre og legge denne mengden til landenes utslippsmål for 2030.  

Andre endringer

Endringsforordningen har også med bestemmelser om ekstra kompensasjon for Finland, som kalles AFAs. 

Endringsforordningen endrer videre vedlegg XIII i registerforordningen. Informasjon om hver nasjonale LULUCF-oppgjørskonto skal legges ut på Kommisjonen sin offentlige nettside. På denne siden vil det blant annet legges ut balanse, antall skogkreditter på kontoen, overholdelsesstatus, informasjon om transaksjoner og hvem som har mottatt skogkreditter, utslippsenheter og kompensasjonsenheter. 

Merknader 

Rettslige konsekvenser

Rettsakten gjelder den delen av EUs klimakvoteregister som benyttes til å administrere skogkreditter som inngår i LULUCF. Gjennom avtalen med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030 deltar Norge i LULUCF-regelverket for perioden 2021-2030. LULUCF-forordningen anses ikke EØS-relevant. LULUCF-forordningen er imidlertid innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire friheter, se EØS-komitébeslutning nr. 269/2019. Siden rettsakten endrer forordning (EU) 2019/1122, en rettsakt som har konsekvenser for det indre marked, og som dermed må innlemmes i EØS-avtalens vedlegg 20 om miljø, må også rettsakten som er tema for dette EØS-notatet innlemmes i EØS-avtalens vedlegg 20. Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vedlegg påvirker ikke rammene for EØS-avtalene, og skaper heller ikke presedens for videreføring av klimaavtalen med EU etter 2030, se nærmere redegjørelse under punktet “Vurdering” nedenfor.  

Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften kapittel 7.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten er en teknisk oppfølging av LULUCF-forordningen og skaper ingen nye forpliktelser for Norge utover det som allerede følger av LULUCF-forordningen. Norske myndigheter vil benytte regelverket til å håndtere transaksjoner av skogkreditter og gjennomføre oppgjør av forpliktelsene under LULUCF på vegne av den norske stat. Det er nødvendig å endre registerforordningen for å tilpasse registeret reglene under LULUCF-forordningen. Disse tekniske endringene håndteres av EU-kommisjonen og krever ikke spesiell oppfølging i Norge.  

Registermyndigheten som kontorepresentant på de nasjonale LULUCF og ESR oppgjørskontoene vil få noe økt administrativt arbeid i forbindelse med overførsler av skogkreditter og utslippsenheter.  

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært på skriftlig behandling (22. april til 6. mai 2026) i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel. 

Vurdering

Rettsakten er nødvendig for å kunne overføre skogkreditter mellom land og for oppgjøret av statens forpliktelser under LULUCF-forordningen, som er innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 som del av en avtale med EU om samarbeid for å oppfylle våre respektive utslippsmål for 2030. Det vurderes som nødvendig å innlemme rettsakten i EØS-avtalen vedlegg XX om miljø.  

Innlemmelsen av rettsakten i EØS-avtalens vedlegg XX skaper ingen presedensvirkninger. De materielle forpliktelsene for Norge følger av LULUCF-forordningen, ikke av klimakvoteregisteret. Innlemmelsen av dette tekniske registerregelverket i EØS-avtalens vedlegg XX vil med andre ord ikke skape noen selvstendige forpliktelser for Norge.  

Status

Endringsforordningen ble vedtatt av EU Kommisjonen 13. januar 2026 og publisert i EUs lovtidende (Official Journal) 7. april 2026. Rettsakten trådte i kraft 20 dager senere.