Euroforordningen om betalinger over landegrensene: endringsbestemmelser
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/518 av 19. mars 2019 om endring av forordning (EF) nr. 924/2009 med hensyn til visse gebyrer ved betalinger over landegrensene i Unionen og gebyrer for valutakonverteringer
Regulation (EU) 2019/518 of the European Parliament and of the Council of 19 March 2019 amending Regulation (EC) No 924/2009 as regards certain charges on cross-border payments in the Union and currency conversion charges
Høring om norsk gjennomføring igangsatt av Finansdepartementet 18.2.2022 med frist 19.5.2022
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.12.2020)
Sammendrag av innhold
Rettskaten endrer forordning (EF) no. 924/2009 som gjelder krav om gebyrlikhet mellom nasjonale og grensekryssende betalinger i euro. Formålet med endringsforslaget er å utjevne forskjellene i gebyrer for grensekryssende betalinger mellom medlemsland innenfor og utenfor eurosonen.
Forordningens virkeområde utvides ved at den nå også skal gjelde gebyrer for valutakonvertering. Gebyrer for valutakonvertering skal likevel ikke medregnes i kravet om gebyrlikhet mellom nasjonale og grensekryssende betalinger.
Det innføres nye krav som pålegger betalingstjenestetilbydere å opplyse om alle kostnader som vil påløpe ved en valutakonvertering før grensekryssende transaksjonen gjennomføres. Det skal opplyses om vekslingskursen som vil bli benyttet, referanserate og øvrige kostander knyttet til valutakonverteringen. Der det er aktuelt skal betalingstjenestetilbyder også opplyse om alternativer til at denne utfører valutakonvertering og kostander for dette.
Betalingstjenestetilbyders opplysningsplikt vil gjelde uavhengig av om transaksjonen skal utføres i euro eller i annen medlemslands nasjonale valuta. Dette skiller seg fra forordningens øvrige krav som kun retter seg mot grensekryssende betalinger i euro med mindre medlemsland har valgt å gjøre forordningen gjeldende for nasjonal valuta. Forordning (EF) no. 924/2009 har ikke blitt gjort gjeldende for norske kroner.
Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) skal utarbeide forslag til regulatoriske tekniske standarder som nærmere skal angi betalingstjenestetilbyders opplysningsplikt om gebyrer for valutakonvertering. EBA skal fastsette maksgrense for gebyrer ved valutakonvertering i tilknytning til betalingstransaksjon som vil gjelde i overgangsperioden mellom at den regulatoriske tekniske standarden trer i kraft og de nye opplysningspliktene trer i kraft.
For øvrig utvides nåværende krav om gebyrlikhet mellom nasjonale og grensekryssende betalinger i euro. Tidligere gjaldt kravet kun for grensekryssende betalinger opptil 50 000 euro. Denne beløpsgrensen er nå fjernet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endringer i forordning 924/2009 som i dag er gjennomført ved inkorporasjon i lov av 25. juni nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 9 tredje ledd.
Forordning 924/2009 er i dag ikke gitt anvendelse på norske kroner, og forordningen har derfor vært ansett for å ha begrenset betydning. De nye opplysningspliktene for gebyrer ved valutakonvertering vil imidlertid også gjelde for grensekryssende betalinger utført i norske kroner.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget vil ikke gi økte kostander for myndighetene.
Forslaget skal minske gebyrene for valutakonvertering og øke konkurransen i markedet for grensekryssende betalinger hvilket kan medføre tapte inntekter for eksisterende betalingstjenestetilbydere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Det foreligger et forslag til kodifisering av eurofordning (KOM(2020)323). Forslaget til kodifisering innebærer ingen materielle endringer i regelverket. Innlemmelse av KOM(2020)323 når den er vedtatt i EØS-avtalen vil kunne erstatte behovet for å innlemme denne.
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU. Rettsakten er i prosess for innlemmelse i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettskaten endrer forordning (EF) no. 924/2009 som gjelder krav om gebyrlikhet mellom nasjonale og grensekryssende betalinger i euro. Formålet med endringsforslaget er å utjevne forskjellene i gebyrer for grensekryssende betalinger mellom medlemsland innenfor og utenfor eurosonen.
Forordningens virkeområde utvides ved at den nå også skal gjelde gebyrer for valutakonvertering. Gebyrer for valutakonvertering skal likevel ikke medregnes i kravet om gebyrlikhet mellom nasjonale og grensekryssende betalinger.
Det innføres nye krav som pålegger betalingstjenestetilbydere å opplyse om alle kostnader som vil påløpe ved en valutakonvertering før grensekryssende transaksjonen gjennomføres. Det skal opplyses om vekslingskursen som vil bli benyttet, referanserate og øvrige kostander knyttet til valutakonverteringen. Der det er aktuelt skal betalingstjenestetilbyder også opplyse om alternativer til at denne utfører valutakonvertering og kostander for dette.
Betalingstjenestetilbyders opplysningsplikt vil gjelde uavhengig av om transaksjonen skal utføres i euro eller i annen medlemslands nasjonale valuta. Dette skiller seg fra forordningens øvrige krav som kun retter seg mot grensekryssende betalinger i euro med mindre medlemsland har valgt å gjøre forordningen gjeldende for nasjonal valuta. Forordning (EF) no. 924/2009 har ikke blitt gjort gjeldende for norske kroner.
Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) skal utarbeide forslag til regulatoriske tekniske standarder som nærmere skal angi betalingstjenestetilbyders opplysningsplikt om gebyrer for valutakonvertering. EBA skal fastsette maksgrense for gebyrer ved valutakonvertering i tilknytning til betalingstransaksjon som vil gjelde i overgangsperioden mellom at den regulatoriske tekniske standarden trer i kraft og de nye opplysningspliktene trer i kraft.
For øvrig utvides nåværende krav om gebyrlikhet mellom nasjonale og grensekryssende betalinger i euro. Tidligere gjaldt kravet kun for grensekryssende betalinger opptil 50 000 euro. Denne beløpsgrensen er nå fjernet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endringer i forordning 924/2009 som i dag er gjennomført ved inkorporasjon i lov av 25. juni nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 9 tredje ledd.
Forordning 924/2009 er i dag ikke gitt anvendelse på norske kroner, og forordningen har derfor vært ansett for å ha begrenset betydning. De nye opplysningspliktene for gebyrer ved valutakonvertering vil imidlertid også gjelde for grensekryssende betalinger utført i norske kroner.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget vil ikke gi økte kostander for myndighetene.
Forslaget skal minske gebyrene for valutakonvertering og øke konkurransen i markedet for grensekryssende betalinger hvilket kan medføre tapte inntekter for eksisterende betalingstjenestetilbydere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Forordningen er EØS-relevant og akseptabel.
Det foreligger et forslag til kodifisering av eurofordning (KOM(2020)323). Forslaget til kodifisering innebærer ingen materielle endringer i regelverket. Innlemmelse av KOM(2020)323 når den er vedtatt i EØS-avtalen vil kunne erstatte behovet for å innlemme denne.
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU. Rettsakten er i prosess for innlemmelse i EØS-avtalen.