Europeisk år for kulturarv 2018
Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2017/864 av 17. mai 2017 om et europeisk år for kulturarv (2018)
Decision (EU) 2017/864 of the European Parliament and of the Council of 17 May 2017 on a European Year of Cultural Heritage (2018)
Gjennomføringsrapport lagt fram av Kommisjonen 28.10.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.6.2018)
Sammendrag av innhold
Formålet med det europeiske året er å fremme fellesskap og forståelse av Europas kulturarv som en felles ressurs, øke bevisstheten om felles historie og verdier og styrke følelsen av å være en del av et felles europeisk rom. Kulturarven er av stor verdi for Europa ut fra et kulturelt, miljømessig, sosialt og økonomisk synspunkt. En bærekraftig forvaltning av denne kulturarven er et strategisk valg for det 21. århundre. Kulturarvens bidrag til verdiskaping, ferdigheter og sysselsetting samt livskvalitet er undervurdert. Kulturarven omfatter både materielle, immaterielle så vel som digitale uttrykk, samt filmarven. Kulturarvens betydning anerkjennes også i FNs 2030 dagsorden for bærekraftig utvikling som anerkjenner globalt medborgerskap, kulturelt mangfold og interkulturell dialog som overordnede prinsipper for bærekraftig utvikling. Sikring, vern og utvidelse av Europas kulturarv hører inn under målene for eksisterende EU-programmer, som bidrar direkte eller indirekte til vern, oppgradering, innovativ gjenbruk og fremme av Europas kulturarv og kan slik støtte det europeiske året for kulturarv.
Finansieringsrammen for gjennomføringen av året er på 8 milioner EUR.
Den offisielle åpningen av det europeiske kulturarvsåret ble markert 15. mars 2018 i Norge, i nærvær av kulturministeren og klima- og miljøministeren. Kulturdepartementet og klima- og miljødepartementet har gitt de fire etatene Arkivverket, Norsk kulturråd, Nasjonalbiblioteket, Riksantikvaren og Norges kulturvernforbund i oppdrag å samarbeide om å markere kulturarvåret i Norge. Etatene baserer seg på en begrenset satsing innenfor etatenes ordinære budsjettrammer. Satsingen vil i stor grad være en forlengelse av etatenes øvrige virksomhet og formidling i 2018. Målene for det norske bidraget er å vise europeisk kulturarv, sett i et norsk perspektiv; og vise at norsk kulturarv har blitt, og fremdeles blir til, i møte med andre europeiske kulturer, samt å synliggjøre vår felles europeiske kulturarv i en tid hvor Europa i større grad preges av splittelse og fremmedfrykt. Med slagordet ”Typisk norsk – ikke bare norsk” ivaretas det europeiske perspektivet, og det gis mulighet for å kommunisere med et bredt lag av befolkningen. Det er fokus på både læringsutbytte og generell folkeopplysning.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten vil ikke medføre endring i norsk lovgivning eller annet regelverk.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for kultur, som fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Sammendrag av innhold
Formålet med det europeiske året er å fremme fellesskap og forståelse av Europas kulturarv som en felles ressurs, øke bevisstheten om felles historie og verdier og styrke følelsen av å være en del av et felles europeisk rom. Kulturarven er av stor verdi for Europa ut fra et kulturelt, miljømessig, sosialt og økonomisk synspunkt. En bærekraftig forvaltning av denne kulturarven er et strategisk valg for det 21. århundre. Kulturarvens bidrag til verdiskaping, ferdigheter og sysselsetting samt livskvalitet er undervurdert. Kulturarven omfatter både materielle, immaterielle så vel som digitale uttrykk, samt filmarven. Kulturarvens betydning anerkjennes også i FNs 2030 dagsorden for bærekraftig utvikling som anerkjenner globalt medborgerskap, kulturelt mangfold og interkulturell dialog som overordnede prinsipper for bærekraftig utvikling. Sikring, vern og utvidelse av Europas kulturarv hører inn under målene for eksisterende EU-programmer, som bidrar direkte eller indirekte til vern, oppgradering, innovativ gjenbruk og fremme av Europas kulturarv og kan slik støtte det europeiske året for kulturarv.
Finansieringsrammen for gjennomføringen av året er på 8 milioner EUR.
Den offisielle åpningen av det europeiske kulturarvsåret ble markert 15. mars 2018 i Norge, i nærvær av kulturministeren og klima- og miljøministeren. Kulturdepartementet og klima- og miljødepartementet har gitt de fire etatene Arkivverket, Norsk kulturråd, Nasjonalbiblioteket, Riksantikvaren og Norges kulturvernforbund i oppdrag å samarbeide om å markere kulturarvåret i Norge. Etatene baserer seg på en begrenset satsing innenfor etatenes ordinære budsjettrammer. Satsingen vil i stor grad være en forlengelse av etatenes øvrige virksomhet og formidling i 2018. Målene for det norske bidraget er å vise europeisk kulturarv, sett i et norsk perspektiv; og vise at norsk kulturarv har blitt, og fremdeles blir til, i møte med andre europeiske kulturer, samt å synliggjøre vår felles europeiske kulturarv i en tid hvor Europa i større grad preges av splittelse og fremmedfrykt. Med slagordet ”Typisk norsk – ikke bare norsk” ivaretas det europeiske perspektivet, og det gis mulighet for å kommunisere med et bredt lag av befolkningen. Det er fokus på både læringsutbytte og generell folkeopplysning.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten vil ikke medføre endring i norsk lovgivning eller annet regelverk.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennomføring av rettsakten har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for kultur, som fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.