BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 26.10.2020)

Sammendrag av innhold
Kommisjonen har lagt frem et forslag til en europeisk klimalov. Loven etablerer et rammeverk for gradvis reduksjon av klimagassutslipp og økning i karbonopptak (for eksempel ved økt opptak i skog eller ved karbonfangs og -lagring) i EU . Loven foreslår å lovfeste EUs klimamål for 2030 og 2050.

For 2030 foreslår Kommisjonen et mål om å redusere nettoutslippene (utslipp fratrukket opptak) i EU med minst 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Forslaget inneholder også en bestemmelse som sier at Kommisjonen vil revidere relevant lovgivning for å nå det foreslåtte klimamålet for 2030 og 2050 og vurdere nødvendige tiltak innen 30. juni 2021

Kommisjonens forslag til klimamålet for 2050 er at EU skal være klimanøytralt i 2050. Det betyr at utslipp og opptak skal balanseres slik at utslippene reduseres til netto null. 

Forslaget gir Kommisjonen myndighet til å fastsette en utslippsbane (trajectory) for perioden 2030 til 2050 for å nå klimanøytralitetsmålet. Utslippsbanen skal fastsettes gjennom en delegert rettsakt som foreslås revidert av Kommisjonen hvert femte år, og senest seks måneder etter den globale gjennomgangen under Parisavtalen er gjennomført. I revisjonen vil Kommisjonen vurdere:

• Den kollektive innsatsen mot klimanøytralitetsmålet

• Om virkemidlene på EU-nivå er egnet til å nå klimanøytralitetsmålet og utslippsbanen for 2030 - 2050

• Om de nasjonale virkemidlene som landene har beskrevet i de nasjonale energi- og klimaplanene og rapporteringen under Parisavtalen er egnet for å nå klimanøytralitetsmålet og utslippsbanen for 2030 – 2050.

Basert på vurderingene kan Kommisjonen for å sikre at klimanøytralitetsmålet nås:


• Treffe ytterligere tiltak på EU-nivå i forbindelse med revidering av utslippsbanen.

• Vedta anbefalinger overfor medlemslandene.

Lovforslaget legger også opp til involvering av offentligheten, både på EU-nivå, regionalt, nasjonalt og lokalt. Dette kommer i tillegg til at det foreslås endring av bestemmelsen om gjennomføring av en klima- og energidialog i hvert land, med mer langsiktig fokus mot 2050. 

Forslaget inneholder også bestemmelser om klimatilpasning for å sikre at medlemsstater og EU bidrar til styrke kapasiteten til å tilpasse seg klimaendringene, øke robustheten og redusere sårbarheten for klimaendringer i tråd med Parisavtalens mål om klimatilpasning. 

Loven foreslår å gjøre endringer i enkelte bestemmelser i EUs styringssystem (Regulation (EU) 2018/1999). Forslagene til endring innebærer i hovedsak at medlemsstatene også skal ta hensyn til oppfyllelsen av EUs klimanøytralitetsmål i 2050 i sine klima- og energiplaner. Det foreslås også en endring i definisjonen av "utslippsfremskrivninger". 

Merknader

Rettslige konsekvenser
EUs klimalov vurderes å falle utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde fordi den foreslår å lovfeste klimamål som omfatter EU og prosesser for å følge opp disse på EU-nivå. Norge er ikke bundet av EUs klimamål, og rettsakten vil således ikke være gjeldende for Norge. Forslaget er ikke merket med EØS-relevans fra EU-siden. I Kommisjonens høring av lovforslaget oppfordret Norge EU om å forsterke sitt klimamål for 2030 til 55% utslippsreduksjon. Norges høringsinnspill er nevnt i forarbeidene til loven ("Explanatory Memorandum").

Økonomiske og administrative konsekvenser
Ingen. 

Sakkyndige instansers merknader
Foreløpig posisjonsmnotat for forslag til rettsakten ble sendt på skriftlig prosedyre i spesialutvalget for miljø (12.10 - 29.10.2020).

Vurdering
Ikke EØS-relevant. 


Status
Rettsakten er lagt frem som et forslag fra Kommisjonen 4. mars 2020. Diskuteres internt i EU. 

Commission Proposal Form ble returnert EFTA 26.10.2020.