Europeiske økonomiske foretaksgrupper (EEIG)
Rådsforordning (EØF) nr. 2137/85 av 25. juli 1985 om europeiske økonomiske foretaksgrupper
Council Regulation (EEC) No 2137/85 of 25 July 1985 on the European Economic Interest Grouping (EEIG)
Del av EØS-avtalen fra ikrafttredelsen av avtalen 1.1.1994
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra rådsforordningen, norsk utgave)
En harmonisk utvikling av den økonomiske virksomhet og en vedvarende og avbalansert vekst i Fellesskapet som helhet avhenger av at det opprettes et felles marked som fungerer godt, og som gir vilkår som tilsvarer vilkårene på et nasjonalt marked. For å gjennomføre dette indre marked og styrke dets enhet, er det særlig ønskelig at det for fysiske personer, selskaper og andre rettssubjekter skapes en rettslig ramme som letter tilpasningen av deres virksomhet til Fellesskapets økonomiske vilkår. For dette formål er det nødvendig at disse fysiske personer, selskaper og andre rettssubjekter kan ha et reelt samarbeid over landegrensene.
Samarbeid av denne art kan støte på juridiske, skattemessige eller psykologiske vanskeligheter. Opprettelse av et egnet juridisk instrument på fellesskapsnivå i form av en europeisk økonomisk foretaksgruppe vil bidra til å oppnå ovennevnte mål, og synes derfor nødvendig.
Traktaten gir ikke den nødvendige myndighet til å opprette et slikt juridisk instrument.
Foretaksgruppens evne til å tilpasse seg økonomiske vilkår skal sikres ved at deltakerne får betydelig frihet i sine avtaleforhold og i den indre organisering av gruppen.
En gruppe skiller seg fra et selskap hovedsakelig ved sitt formål, som utelukkende er å lette eller utvikle deltakernes økonomiske virksomhet slik at de kan forbedre sine egne resultater. På grunn av denne medvirkende karakter skal gruppens aktiviteter være knyttet til deltakernes økonomiske virksomhet, men ikke erstatte den, slik at engruppe f.eks. ikke selv kan utøve et fritt yrke overfor tredjemann, idet begrepet økonomisk virksomhet skal forstås i videste forstand.
Det skal være så bred adgang til gruppeformen som mulig for fysiske personer, selskaper og andre rettssubjekter, i samsvar med målsettingene i denne forordning. Denne forordning skal likevel ikke berøre anvendelsen på nasjonalt plan av rettsregler og/eller etiske regler om vilkår for å utøve en virksomhet eller et yrke.
Denne forordning gir ikke i seg selv rett til å delta i en gruppe, selv om forordningens vilkår er oppfylt.
Den mulighet som gis i denne forordning til å forby eller begrense deltakelse i en foretaksgruppe av hensyn til offentlige interesser, berører ikke den lovgivning i medlemsstatene som regulerer utøvelse av virksomhet, og som kan gi ytterligere forbud eller begrensninger eller på annen måte kontrollere eller føre tilsyn med deltakelse i en gruppe for alle kategorier fysiske personer, selskaper eller andre rettssubjekter.
For at gruppens formål skal kunne oppfylles, bør det fastsettes at den gis egen rettsevne, og at et organ som rettslig sett er adskilt fra gruppens deltakere skal representere gruppen overfor tredjemann.
Vernet av tredjemann forutsetter at det sikres en høy grad av offentlighet og at foretaksgruppens deltakere har ubegrenset og solidarisk ansvar for gruppens forpliktelser, også i skatte- og trygdesaker, men likevel uten at dette prinsippet berører adgangen til gjennom en særskilt avtale mellom gruppen og tredjemann å utelukke eller begrense ansvaret for en eller flere av gruppens deltakere med hensyn til en bestemt forpliktelse.
Nasjonal lovgivning skal gjelde i spørsmål som angår fysiske personers rettsevne eller rettslige handleevne samt juridiske personers rettsevne.
Det bør gis særskilte bestemmelser om de grunner til oppløsning som gjelder spesielt for gruppen, mens det henvises til nasjonal lovgivning for gruppens avvikling og avviklingens avslutning.
Gruppen er underlagt nasjonale bestemmelser om insolvens og betalingsstans og disse bestemmelser kan fastsette andre grunner for oppløsning av gruppen.
Denne forordning fastsetter at det resultat som skriver seg fra gruppens virksomhet skal beskattes bare på deltakernes hånd. Det er ellers nasjonal skattelovgivning som skal gjelde, særlig med hensyn til fordeling av overskuddet, utligning av skatt, og alle plikter som pålegges etter nasjonal skattelovgivning.
På områder som ikke omfattes av denne forordning gjelder medlemsstatenes og Fellesskapets lovgivning, for eksempel med hensyn til:
- sosialrett og arbeidsrett,
- konkurranserett,
- åndsrett;
Foretaksgruppens virksomhet er underlagt bestemmelsene i medlemsstatenes lovgivning om utøvelse av virksomhet og tilsyn med virksomhet. Dersom en gruppe misbruker eller omgår en medlemsstats lovgivning, kan medlemsstaten ilegge egnede sanksjoner.
Medlemsstatene kan fritt anvende eller vedta enhver lov eller forskrift som ikke er i strid med denne forordnings virkeområde eller formål.
Denne forordning skal umiddelbart tre i kraft i alle deler. Gjennomføringen av enkelte bestemmelser må likevel utsettes for å gi medlemsstatene anledning til på forhånd å innføre de nødvendige ordninger for registrering av gruppene på sitt territorium og for offentliggjøring av gruppenes dokumenter. Med virkning fra den dag da denne forordning er gjennomført, kan de stiftede grupper fungere uten territoriale begrensninger
En harmonisk utvikling av den økonomiske virksomhet og en vedvarende og avbalansert vekst i Fellesskapet som helhet avhenger av at det opprettes et felles marked som fungerer godt, og som gir vilkår som tilsvarer vilkårene på et nasjonalt marked. For å gjennomføre dette indre marked og styrke dets enhet, er det særlig ønskelig at det for fysiske personer, selskaper og andre rettssubjekter skapes en rettslig ramme som letter tilpasningen av deres virksomhet til Fellesskapets økonomiske vilkår. For dette formål er det nødvendig at disse fysiske personer, selskaper og andre rettssubjekter kan ha et reelt samarbeid over landegrensene.
Samarbeid av denne art kan støte på juridiske, skattemessige eller psykologiske vanskeligheter. Opprettelse av et egnet juridisk instrument på fellesskapsnivå i form av en europeisk økonomisk foretaksgruppe vil bidra til å oppnå ovennevnte mål, og synes derfor nødvendig.
Traktaten gir ikke den nødvendige myndighet til å opprette et slikt juridisk instrument.
Foretaksgruppens evne til å tilpasse seg økonomiske vilkår skal sikres ved at deltakerne får betydelig frihet i sine avtaleforhold og i den indre organisering av gruppen.
En gruppe skiller seg fra et selskap hovedsakelig ved sitt formål, som utelukkende er å lette eller utvikle deltakernes økonomiske virksomhet slik at de kan forbedre sine egne resultater. På grunn av denne medvirkende karakter skal gruppens aktiviteter være knyttet til deltakernes økonomiske virksomhet, men ikke erstatte den, slik at engruppe f.eks. ikke selv kan utøve et fritt yrke overfor tredjemann, idet begrepet økonomisk virksomhet skal forstås i videste forstand.
Det skal være så bred adgang til gruppeformen som mulig for fysiske personer, selskaper og andre rettssubjekter, i samsvar med målsettingene i denne forordning. Denne forordning skal likevel ikke berøre anvendelsen på nasjonalt plan av rettsregler og/eller etiske regler om vilkår for å utøve en virksomhet eller et yrke.
Denne forordning gir ikke i seg selv rett til å delta i en gruppe, selv om forordningens vilkår er oppfylt.
Den mulighet som gis i denne forordning til å forby eller begrense deltakelse i en foretaksgruppe av hensyn til offentlige interesser, berører ikke den lovgivning i medlemsstatene som regulerer utøvelse av virksomhet, og som kan gi ytterligere forbud eller begrensninger eller på annen måte kontrollere eller føre tilsyn med deltakelse i en gruppe for alle kategorier fysiske personer, selskaper eller andre rettssubjekter.
For at gruppens formål skal kunne oppfylles, bør det fastsettes at den gis egen rettsevne, og at et organ som rettslig sett er adskilt fra gruppens deltakere skal representere gruppen overfor tredjemann.
Vernet av tredjemann forutsetter at det sikres en høy grad av offentlighet og at foretaksgruppens deltakere har ubegrenset og solidarisk ansvar for gruppens forpliktelser, også i skatte- og trygdesaker, men likevel uten at dette prinsippet berører adgangen til gjennom en særskilt avtale mellom gruppen og tredjemann å utelukke eller begrense ansvaret for en eller flere av gruppens deltakere med hensyn til en bestemt forpliktelse.
Nasjonal lovgivning skal gjelde i spørsmål som angår fysiske personers rettsevne eller rettslige handleevne samt juridiske personers rettsevne.
Det bør gis særskilte bestemmelser om de grunner til oppløsning som gjelder spesielt for gruppen, mens det henvises til nasjonal lovgivning for gruppens avvikling og avviklingens avslutning.
Gruppen er underlagt nasjonale bestemmelser om insolvens og betalingsstans og disse bestemmelser kan fastsette andre grunner for oppløsning av gruppen.
Denne forordning fastsetter at det resultat som skriver seg fra gruppens virksomhet skal beskattes bare på deltakernes hånd. Det er ellers nasjonal skattelovgivning som skal gjelde, særlig med hensyn til fordeling av overskuddet, utligning av skatt, og alle plikter som pålegges etter nasjonal skattelovgivning.
På områder som ikke omfattes av denne forordning gjelder medlemsstatenes og Fellesskapets lovgivning, for eksempel med hensyn til:
- sosialrett og arbeidsrett,
- konkurranserett,
- åndsrett;
Foretaksgruppens virksomhet er underlagt bestemmelsene i medlemsstatenes lovgivning om utøvelse av virksomhet og tilsyn med virksomhet. Dersom en gruppe misbruker eller omgår en medlemsstats lovgivning, kan medlemsstaten ilegge egnede sanksjoner.
Medlemsstatene kan fritt anvende eller vedta enhver lov eller forskrift som ikke er i strid med denne forordnings virkeområde eller formål.
Denne forordning skal umiddelbart tre i kraft i alle deler. Gjennomføringen av enkelte bestemmelser må likevel utsettes for å gi medlemsstatene anledning til på forhånd å innføre de nødvendige ordninger for registrering av gruppene på sitt territorium og for offentliggjøring av gruppenes dokumenter. Med virkning fra den dag da denne forordning er gjennomført, kan de stiftede grupper fungere uten territoriale begrensninger