e) å forbedre det vitenskapelige grunnlaget for miljøpolitikken

f) å sikre investeringer relatert til miljø- og klimapolitikken, og korrigere prissettingen

g) å bedre integreringen av miljø i andre politikkområder og sikre tverrpolitisk sammenheng

III) Håndtering av lokale, regionale og globale utfordringer

h) å styrke bærekraftigheten i EUs byer

i) å øke EUs effektivitet ved å håndtere regionale og globale miljøutfordringer.

Programmets innhold:

I programmet er det laget en visjon fram mot 2050, denne skal være en rettesnor for innsatsen fram til og etter 2020: " I 2050 lever vi et gode liv innenfor planetens økologiske grenser. Vår velstand og et sunt miljø baserer seg på en innovativ sirkulær økonomi der ingenting går til spille, der naturressursene forvaltes på en bærekraftig måte, og der det biologiske mangfoldet beskyttes, verdsettes og gjenopprettes på en måte som gjør samfunnet vårt mer robusthet. Vår økonomiske vekst basert på lave karbonutslipp, har blitt løsrevet fra økt ressursbruk, og vi er på vei mot et trygt og bærekraftig globalt samfunn."

I ett vedlegg beskrives de ni målsettingene mer utførlig, og under hvert mål gis det en analyse av miljøsituasjonen og hvilke tiltak som er nødvendig å iverksette for å nå målene. Hovedvekten av tiltakene er knyttet til bedre gjennomføring av eksisterende regelverk. I hovedsak er de ni målsettingene allerede forankret i eksisterende lovgivning, samt de ulike veikart og flaggskip innenfor rammen av Europa 2020-strategien.

Programmet er basert på forurenser betaler-prinsippet, føre-var-prinsippet, og prinsippet om at forurensning skal håndteres ved kilden (artikkel 2)

I artikkel 3 slås det fast at EU og medlemslandene er ansvarlige for å sikre oppnåelse av de prioriterte mål som er fastsatt i programmet.

Programmet gjennomgår status på miljøområdet i EU etter 40 år med miljølovgivning. Og det vises til forbedringene som er oppnådd blant annet når det gjelder utslipp av forurensende stoffer til luft, vann og jord. Regulering av kjemikalieområdet trekkes fram, samt at det er utpekt naturbeskyttelsesområder både på land og i havet. Det trekkes også fram at det er gjort framskritt med å integrere miljøhensyn i andre politikkområder. Samtidig er det en erkjennelse av at det gjenstår en del miljøutfordringer, og at flere av disse er knyttet til manglende innlemmelse av den eksisterende felles miljøpolitikk.

Kommisjonen viser til at det 7. miljøhandlingsprogram skal utfylle de tiltak som allerede er satt i gang, som f eks langsiktige strategier innenfor naturmangfold, resursseffektivitet og klima. Hovedvekten i programmet er således lagt på bedre gjennomføring av eksisterende lovgivning, og inneholder ingen forslag til ny lovgivning. Men flere nye initiativ annonseres, disse er primært knyttet til initiativ som Kommisjonen løfter fram i sitt arbeidsprogram 2013/2014.

Merknader
Sammenliknet med det 6. miljøhandlingsprogrammet inneholder det nye programmet få konkrete kvantitative målsettinger og forpliktende initiativ.

Forslaget omhandler et handlingsprogram og får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge.

Programmet innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31, med en skriftlig uttalelse, tilsvarende som for det sjette miljøhandlingsprogrammet: “The Seventh Community Environment Action Programme includes elements that fall outside the scope of the EEA Agreement. The EFTA States underline that the inclusion of the Programme in Protocol 31 of the Agreement is without prejudice to the evaluation of the EEA relevance of EU legislation adopted implementing the Programme.”. Det er ikke behov for lov- eller forskriftsendringer.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker den 6. februar 2014, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Det 7. miljøhandlingsprogrammet erstatter EUs 6. miljøhandlingsprogram som er innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31. Programmet anses relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Norge sendte et høringsinnspill før programmet ble lagt fram av Kommisjonen, der Norge spilte inn at et giftfritt miljø bør gis en høy prioritet i det nye programmet. Et høyt ambisjonsnivå for kjemikalieregelverket, samt utfordringer knyttet til nanomaterialer, kombinasjonseffekter og hormonhermere ble særlig vektlagt.

Status
Kommisjonens forslag ble lagt fram av Europakommisjonen den 29. november 2012. Forslaget er behandlet i Rådet og i Europaparlamentet, og ble formelt vedtatt den 20. november 2013.

Enighet mellom EØS/EFTA-statene og EU-siden om EØS-komitebeslutning og felles erklæring.