EUs finansieringsordning for fornybar energi
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1294 av 15. september 2020 om EUs finansieringsordning for fornybar energi
Commission Implementing Regulation (EU) 2020/1294 of 15 September 2020 on the Union renewable energy financing mechanism
EØS-notat offentliggjort 26.3.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.5.2021)
Sammendrag av innhold
EU-kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1294 om EU's finansieringsmekanisme for fornybar energi ble vedtatt i EU den 15. september 2020, og trådte i kraft i EU fra 5. oktober 2020. Finansieringsmekanismen har som mål å bidra til utbygging av fornybar energi og gjennomføring av mål som følger av forordning (EU) 2018/1999 om et styringssystem for energiunionen, jf. artikkel 33. Sistnevnte forordning er en del av EUs Ren energi-pakke (REN), og vurderes fremdeles i en EØS-prosess. Det er ikke besluttet om styringsystemforordningen skal innlemmes i EØS..
EU har blant annet gjennom fornybardirektivet fra 2018 (EU)2018/2001 fastsatt et felles bindende mål om minst 32 prosent fornybar energi i 2030.. EU-medlemslandene har utarbeidet nasjonale energi- og klimaplaner som beskriver hvordan de skal bidra til at EU kollektivt når målet sitt.
Hovedformålet med finansieringsmekanismen for fornybar energi er å bidra til måloppfyllelse slik at EU ikke faller under den indikative framskrivning som gir 32 prosent måloppnåelse i 2030. ("the gap filling function"). I tillegg skal mekanismen bidra til realisering av fornybar energiprosjekter på tvers av land uavhengig av nasjonale mål ("the enabling function").
Finansieringsmekanismen er en frivillig finansieringsordning for fornybar energi. Under finansieringsmekanismen skal EU-kommisjonen ha en koordinerende rolle som skal bidra til lavere administrasjonskostnader forbundet med samarbeid mellom land.
Finansieringsmekanismen er et rammeverk for hvordan medlemsland, tredjeland, private aktører og EU-institusjoner/programmer kan samarbeide om fornybarprosjekter. Gjennom mekanismen kan land melde inn interesse for å delta som (finansielle) bidragsytere eller vertsland for produksjon av fornybar energi, til EU-kommisjonen. Finansieringen kan også komme fra private aktører eller EU-fond og programmer. Både vertsland og bidragsland har mulighet til å sette kriterier for å delta. Når landene har meldt inn bidragene sine er det EU-kommisjonen som koordinerer og velger ut prosjektene som får støtte, basert på pris og eventuelt andre pre-definerte kriterier. EU-kommisjonen legger opp til å bruke statistiske overføringer for å fordele fornybarresultatene av produksjonen som bygges ut.
Bakgrunn:
Finansieringsmekanismen viser til Styringssystemforordningens (2018/1999) artikkel 33 om EU's finansieringsmekanisme for fornybar energi. I styringssystemforordningen legges det opp til at EU-kommisjonen skal etablere et finansielt støttesystem for nye fornybarprosjekter innen 1. januar 2021. I Styringssystemforordningen artikkel 33(1) og 33(2) er det beskrevet at målet med støttesystemet skal være å dekke eventuelle gap i måloppnåelsen i forhold til EU-målene, samtidig som det skal bidra til fornybarinvesteringer uavhengig i gap i unionsmålene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det er frivillig å delta i finansieringsmekanismene, og implementering av forordningen vil trolig ikke ha særlige juridiske konsekvenser.
Rapporteringsforpliktelser:
Det er frivillig å delta i prosjekter finansiert gjennom finansieringsmekanismen, implementering av forordningen vil derfor ikke nødvendigvis gi noen rapporteringsforpliktelser.
Dersom et land ønsker å delta på et prosjekt, enten som finansiell bidragsyter eller vertsland, må landet rapportere inn informasjon, presisert i forordningen, til EU-kommisjonen i startfasen av prosjektet.
Videre vil deltagelse i et prosjekt som vertsland kreve at vertslandet yter nødvendig administrativ assistanse til EU-kommisjonen. Spesielt vil dette gjelde på rapportering av mengden fornybar energi produsert fra anlegg som mottar støtte fra mekanismen
Sakkyndige instansers merknader
Det har kommet inn 11 høringssvar, hvorav 3 med realitetsmerknader. De tre innspillene er oppsummert under.
Energi Norge peker på at Finansieringsmekanismen ligger under Styringssystemforordningen som ikke er innlemmet i EØS-avtalen og viser til sitt tidligere høringsinnspill til denne. Videre skriver Energi Norge at dersom Styringssystemforordningen blir innlemmet i EØS-avtalen, bør også Finansieringsmekanismen innlemmes, slik at Norge som nasjon, med relevante aktører, kan delta i denne finansieringsmekanismen for fornybar energi.
SSB mener Finansieringsmekanismen kan bidra til mer kostnadseffektiv oppfyllelse av EUs fornybarmål. SSB trekker frem at mekanismen kan bidra til at land som ikke ligger an til å nå målene sine på egen hånd, likevel kan nå målene innen 2030. SSB trekker frem at artikkel 21 (3) om betydelig innovasjon som tildelingskriterium er for uspesifisert. SSB foreslår at EU-kommisjonen heller bør vurdere prosjekter basert på hvor store utslippsreduksjoner de kan bidra til.
Sintef Energis innspill er at departementet i ulike sammenhenger bør være oppmerksomme på mulighetene for havvind innenfor rettsakten. Sintef skriver videre at departementet bør evaluere og evt. tilrettelegge for realisering av havvind, og vurdere alternative utnyttelser av denne, inklusive kobling til et Nordsjønett og/eller hydrogenproduksjon.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU den 15. september 2020, og trådte i kraft i EU fra 5. oktober 2020.
Sammendrag av innhold
EU-kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/1294 om EU's finansieringsmekanisme for fornybar energi ble vedtatt i EU den 15. september 2020, og trådte i kraft i EU fra 5. oktober 2020. Finansieringsmekanismen har som mål å bidra til utbygging av fornybar energi og gjennomføring av mål som følger av forordning (EU) 2018/1999 om et styringssystem for energiunionen, jf. artikkel 33. Sistnevnte forordning er en del av EUs Ren energi-pakke (REN), og vurderes fremdeles i en EØS-prosess. Det er ikke besluttet om styringsystemforordningen skal innlemmes i EØS..
EU har blant annet gjennom fornybardirektivet fra 2018 (EU)2018/2001 fastsatt et felles bindende mål om minst 32 prosent fornybar energi i 2030.. EU-medlemslandene har utarbeidet nasjonale energi- og klimaplaner som beskriver hvordan de skal bidra til at EU kollektivt når målet sitt.
Hovedformålet med finansieringsmekanismen for fornybar energi er å bidra til måloppfyllelse slik at EU ikke faller under den indikative framskrivning som gir 32 prosent måloppnåelse i 2030. ("the gap filling function"). I tillegg skal mekanismen bidra til realisering av fornybar energiprosjekter på tvers av land uavhengig av nasjonale mål ("the enabling function").
Finansieringsmekanismen er en frivillig finansieringsordning for fornybar energi. Under finansieringsmekanismen skal EU-kommisjonen ha en koordinerende rolle som skal bidra til lavere administrasjonskostnader forbundet med samarbeid mellom land.
Finansieringsmekanismen er et rammeverk for hvordan medlemsland, tredjeland, private aktører og EU-institusjoner/programmer kan samarbeide om fornybarprosjekter. Gjennom mekanismen kan land melde inn interesse for å delta som (finansielle) bidragsytere eller vertsland for produksjon av fornybar energi, til EU-kommisjonen. Finansieringen kan også komme fra private aktører eller EU-fond og programmer. Både vertsland og bidragsland har mulighet til å sette kriterier for å delta. Når landene har meldt inn bidragene sine er det EU-kommisjonen som koordinerer og velger ut prosjektene som får støtte, basert på pris og eventuelt andre pre-definerte kriterier. EU-kommisjonen legger opp til å bruke statistiske overføringer for å fordele fornybarresultatene av produksjonen som bygges ut.
Bakgrunn:
Finansieringsmekanismen viser til Styringssystemforordningens (2018/1999) artikkel 33 om EU's finansieringsmekanisme for fornybar energi. I styringssystemforordningen legges det opp til at EU-kommisjonen skal etablere et finansielt støttesystem for nye fornybarprosjekter innen 1. januar 2021. I Styringssystemforordningen artikkel 33(1) og 33(2) er det beskrevet at målet med støttesystemet skal være å dekke eventuelle gap i måloppnåelsen i forhold til EU-målene, samtidig som det skal bidra til fornybarinvesteringer uavhengig i gap i unionsmålene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det er frivillig å delta i finansieringsmekanismene, og implementering av forordningen vil trolig ikke ha særlige juridiske konsekvenser.
Rapporteringsforpliktelser:
Det er frivillig å delta i prosjekter finansiert gjennom finansieringsmekanismen, implementering av forordningen vil derfor ikke nødvendigvis gi noen rapporteringsforpliktelser.
Dersom et land ønsker å delta på et prosjekt, enten som finansiell bidragsyter eller vertsland, må landet rapportere inn informasjon, presisert i forordningen, til EU-kommisjonen i startfasen av prosjektet.
Videre vil deltagelse i et prosjekt som vertsland kreve at vertslandet yter nødvendig administrativ assistanse til EU-kommisjonen. Spesielt vil dette gjelde på rapportering av mengden fornybar energi produsert fra anlegg som mottar støtte fra mekanismen
Sakkyndige instansers merknader
Det har kommet inn 11 høringssvar, hvorav 3 med realitetsmerknader. De tre innspillene er oppsummert under.
Energi Norge peker på at Finansieringsmekanismen ligger under Styringssystemforordningen som ikke er innlemmet i EØS-avtalen og viser til sitt tidligere høringsinnspill til denne. Videre skriver Energi Norge at dersom Styringssystemforordningen blir innlemmet i EØS-avtalen, bør også Finansieringsmekanismen innlemmes, slik at Norge som nasjon, med relevante aktører, kan delta i denne finansieringsmekanismen for fornybar energi.
SSB mener Finansieringsmekanismen kan bidra til mer kostnadseffektiv oppfyllelse av EUs fornybarmål. SSB trekker frem at mekanismen kan bidra til at land som ikke ligger an til å nå målene sine på egen hånd, likevel kan nå målene innen 2030. SSB trekker frem at artikkel 21 (3) om betydelig innovasjon som tildelingskriterium er for uspesifisert. SSB foreslår at EU-kommisjonen heller bør vurdere prosjekter basert på hvor store utslippsreduksjoner de kan bidra til.
Sintef Energis innspill er at departementet i ulike sammenhenger bør være oppmerksomme på mulighetene for havvind innenfor rettsakten. Sintef skriver videre at departementet bør evaluere og evt. tilrettelegge for realisering av havvind, og vurdere alternative utnyttelser av denne, inklusive kobling til et Nordsjønett og/eller hydrogenproduksjon.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU den 15. september 2020, og trådte i kraft i EU fra 5. oktober 2020.