Omtale publisert av Stortingets EU/EØS-nytt 9.1.2018

EU og Norge er enige om ny Eurodac-avtale

Fingeravtrykksbasen Eurodac var opprinnelig knyttet til asylpolitikk, men er utvidet til å omfatte kriminalitetsbekjempelse. En ny avtale med EU åpner for norsk deltakelse og gir norsk politi tilgang til Eurodac. 

Norges avtale med EU om deltakelse i Dublin- og Eurodac-samarbeidet er fra 2001. Den første Eurodac-forordningen (Eurodac I) hadde som formål å registrere fingeravtrykk til asylsøkere, utlendinger som ulovlig krysser den ytre Schengen-grensen eller som oppholder seg ulovlig i et medlemsland. I 2013 ble den revidert (Eurodac II), og det ble tatt inn bestemmelser som gir rettshåndhevende myndigheter (politi) tilgang til opplysningene i Eurodac. Formålet er å forhindre, oppdage og etterforske alvorlig kriminalitet og terrorhandlinger.

Stortinget vedtok endringene i 2015, men fordi det opprinnelige formålet i Eurodac ble endret til å omfatte kriminalitetsbekjempelse, må Norge inngå en ny tilknytningsavtale med EU for dette formålet. Avtalen er nå ferdigforhandlet, og like før jul la Europakommisjonen fram et forslag til ny avtale, som skal gjelde både Norge og Island. Forslaget skal behandles av EUs medlemsland. Dersom avtalen blir vedtatt, skal den videre til behandling i Stortinget. Når avtalen eventuelt trer i kraft, vil bestemmelsene knyttet til kriminalitetsbekjempelse i Eurodac II også få virkning for Norge.

Forslaget til avtale har form som en protokoll til den opprinnelige avtalen fra 2001. Det fastslås at alle deltakerlandene (EU-land, assosierte land, Europol, Island og Norge) skal ha tilgang til hverandres data for rettshåndhevelse. Det betyr at norsk politi kan sjekke fingeravtrykk opp mot Eurodacs sentrale database, for å prøve å fastslå nøyaktig identitet eller få mer informasjon om en person som mistenkes for terror eller alvorlig kriminalitet. Tilsvarende får politi i EU-landene tilgang til fingeravtrykk registrert av norske myndigheter.

En ny revisjon (Eurodac III) er for tiden til behandling i EU. Det foreslås å utvide formålet ytterligere, ved at databasen også skal lagre opplysninger om utlendinger som ikke har søkt eller søker asyl, og som blir påtruffet uten lovlig opphold i et medlemsland. Hensikten er å få bedre kontroll og oversikt over utlendinger som befinner seg i landet, og å gjøre retur ut av EU enklere. Bruken av biometri utvides til også å inkludere ansiktsfoto. Aldersgrensen for å lagre biometriske data av barn foreslås senket fra 14 til 6 år. Forslaget åpner også for at informasjon om identitet kan deles med tredjeland, der dette er nødvendig for å sikre retur. Forslaget til Eurodac III ble lagt fram i 2016, sammen med forslaget til revisjon av Dublin-regelverket. Det siste vil innebære en omfattende endring av Europas asylpolitikk, og landene har til nå ikke greid å komme til enighet. Forslaget var på norsk høring i 2016.

EU behandler for tiden også en annen sak hvor Eurodac inngår. Det er et forslag om samkjøring av ulike Schengen-databaser (interoperabilitetspakken). Formålet er å gi politi og grensevakter én felles søkeinngang til databaser knyttet til grensekontroll, migrasjon og sikkerhet. Her inngår også en felles biometrisk «matchtjeneste», hvor man bruker fingeravtrykk og ansiktsbilder for å scanne databasene. Samkjøringen gjelder Eurodac og fem andre databaser (ETIAS, EES og SIS II, VIS og ECRIS). Trilog-forhandlingene mellom EU-institusjonene er i en sluttfase, og det er ventet enighet i denne mandatperioden.

Norge deltar ikke i ECRIS-samarbeidet, som gjelder tilgang til opplysninger om straffedømte EU-borgere. I desember 2018 ble det enighet i EU om en reform av ECRIS-systemet, slik at man nå vil ha en sentral database med opplysninger om domfelte tredjelandsstatsborgere og statsløse personer, omtalt som ECRIS-TCN («third country nationals»). For mer informasjons se en ny Briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste Protection of EU external borders.