EUs forbrukerprogram 2014-2020
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 254/2014 av 26. februar 2014 om et flerårig forbrukerprogramm for årene 2014-2020 og om oppheving av beslutning nr. 1926/2006/EF
Regulation (EU) No 254/2014 of the European Parliament and of the Council of 26 February 2014 on a multiannual consumer programme for the years 2014-20 and repealing Decision No 1926/2006/EC
Notat om planlagt evaluering lagt fram av Kommisjonen 7.8.2023 med tilbakemeldingsfrist 4.9.2023
EØS-komiteen vedtok i november 2014 å innlemme EUs nye forbrukerprogram 2014-2020 i EØS-avtalen. Forbrukerprogrammet har et budsjett på 200 millioner euro og inneholder konkrete mål og tiltak som skal bidra til gjennomføring av den EUs strategi for forbrukerpolitikk. Norge har gjennom EØS-avtalen deltatt i tidligere faser av programmet.
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2014)
Sammendrag av innhold
Formålet med forbrukerprogrammet er å støtte policy-målet om å sette den "kapable"/"selvbevisste" (empowered) forbruker i sentrum i det Indre Marked. Programmet vil gjøre dette ved å bidra til å beskytte helse, sikkerehet og forbrukernes økonomiske interesser, så vel som å arbeide for forbrukernes rett til informasjon, utdanning og til å organisere seg med det formål å ivareta forbrukerinteressene. Programmet vil supplere, støtte og følge medlemsstatenes politikk på området. Kommisjonen legger vekt på å videreføre det arbeidet som ligger i programmet for 2007-2013.
De viktigste elementene er:
• Styrke arbeidet med produktsikkerhet via effektiv markedsovervåking;
• Forbedre informasjon, utdanning og kunnskap om forbrukernes rettigheter, utvikle kunnskapsbase som grunnlag for forbrukerpolitikken og støtte forbrukerorganisasjoner
• Konsolidere forbrukernes rettigheter;særlig gjennom regelverk og forbedring av mulighet til tvisteløsning, inkludert alternativ tvisteløsning;
• Styrke håndheveingen av regelverket på tvers av grensene gjennom å styrke samarbeidet mellom håndhevingsmyndighetene og råd til forbrukerne. .
Programmet vil avløse rammeprogrammet for forbrukerpolitikk 2007-2013, jf EØS-komiteens beslutning nr. 66 av 15.juni 2007.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten: 169
Fra norsk side har en deltatt aktivt under forbrukerprogrammet 2007 – 2013 og knyttet norske fagmiljøer som Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og SIFO til EUs arbeid. Blant annet kan det nevnes at Forbrukerombudet deltar i EUs nettverk for håndheving av forbrukerregelverk (CPC) og at Forbruker Europa er det norske kontoret i ECC-Net (de Europeiske forbrukersentrene), og samfinansieres mellom Norge og Kommisjonen.
Rettakten vil få økonomiske konsekvenser. Gjeldende program har en årlig ramme på 21 millioner euro og den årlige kostnaden ved deltakelse har i de senere årene ligget i overkant av 4,5 millioner kroner. Det nye programmet har en totalramme på ca 190 millioner euro, og en gjennomsnittlig årlig ramme på ca 27 millioner euro. Ved deltakelse i programmet vil Norges andel beløpe seg til totalt 47,43 millioner kroner for hele programperioden (2014-2020), noe som skulle tilsi at den årlige kostnaden for Norge øker til rundt 6,77 millioner kroner. Utgiftene til norsk deltakelse i Forbrukerprogrammet vil bli dekket innenfor rammene av budsjettet til Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet.
Norske organer og foretak vil samtidig kunne søke midler under programmet, herunder inngi anbud på utredninger som lyses ut og søknad om økonomisk støtte til samarbeidsprosjekter.
Den hører til i Gruppe 1 (Rettakter som krever lov- eller budsjettendring) og det må tas 103-forbehold.
Sakkyndige instansers merknader
Saken ble behandlet ved skriftlig foreleggelse for Spesialutvalget for forbrukersaker 16.februar 2012 og det var enighet om at man skal jobbe for å få inn en tydelig og sterk referanse til EØS-avtalen i forordningen, jf artikkel 7. I etterkant er referansen vurdert og funnet tilstrekkelig.
Saken ble behandlet på ny ved skriftlig foreleggelse for Spesialutvalget for forbrukersaker 17.februar 2014.
Vurdering
Deltakelse i gjeldende program må anses som en positiv og viktig del av norsk forbrukerpolitikk. Det gir, gjennom sine aktiviteter, mulighet både til påvirkning av regelverk og tiltak, samt god informasjon. Deltakelse i tiltak som håndhevingsnettverket (Forbrukerombudet) og ECC-nettverket (Forbruker Europa) medfører et økt vern for norske forbrukere. Også Statens Institutt for Forbruksforsking deltar i aktiviteter under programmet.
Norske forbrukere er aktive i det europeiske markedet, både ved reisevirksomhet og ved netthandel. For norsk næringsliv er også det europeiske markedet av stor betydning. Ved at Norge inngår i ulike studier som kartlegger markeder og forbrukerproblemer vil norske forhold inngå i faktagrunnlaget for politikkutvikling og prioritering av tiltak. Deltakelse i det nye forbrukerprogrammet anses også som nyttig og viktig for organisasjoner og myndigheter som deltar i det felleseuropeiske samarbeidet og for dem som mottar midler til samarbeidsprosjekter. Deltakelse i ulike nettverk og på ulike arenaer gir også gode muligheter til å medvirke i politikkutforming og utvikling av nytt forbrukerregelverk.
Forordningen om forbrukerprogrammet 2014-2020 anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble endelig vedtatt av Rådet 11.februar 2014, og publisert 20.mars 2014.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 13.november, skriftlig prosedyre
Sammendrag av innhold
Formålet med forbrukerprogrammet er å støtte policy-målet om å sette den "kapable"/"selvbevisste" (empowered) forbruker i sentrum i det Indre Marked. Programmet vil gjøre dette ved å bidra til å beskytte helse, sikkerehet og forbrukernes økonomiske interesser, så vel som å arbeide for forbrukernes rett til informasjon, utdanning og til å organisere seg med det formål å ivareta forbrukerinteressene. Programmet vil supplere, støtte og følge medlemsstatenes politikk på området. Kommisjonen legger vekt på å videreføre det arbeidet som ligger i programmet for 2007-2013.
De viktigste elementene er:
• Styrke arbeidet med produktsikkerhet via effektiv markedsovervåking;
• Forbedre informasjon, utdanning og kunnskap om forbrukernes rettigheter, utvikle kunnskapsbase som grunnlag for forbrukerpolitikken og støtte forbrukerorganisasjoner
• Konsolidere forbrukernes rettigheter;særlig gjennom regelverk og forbedring av mulighet til tvisteløsning, inkludert alternativ tvisteløsning;
• Styrke håndheveingen av regelverket på tvers av grensene gjennom å styrke samarbeidet mellom håndhevingsmyndighetene og råd til forbrukerne. .
Programmet vil avløse rammeprogrammet for forbrukerpolitikk 2007-2013, jf EØS-komiteens beslutning nr. 66 av 15.juni 2007.
Merknader
Hjemmel i EU-traktaten: 169
Fra norsk side har en deltatt aktivt under forbrukerprogrammet 2007 – 2013 og knyttet norske fagmiljøer som Forbrukerombudet, Forbrukerrådet og SIFO til EUs arbeid. Blant annet kan det nevnes at Forbrukerombudet deltar i EUs nettverk for håndheving av forbrukerregelverk (CPC) og at Forbruker Europa er det norske kontoret i ECC-Net (de Europeiske forbrukersentrene), og samfinansieres mellom Norge og Kommisjonen.
Rettakten vil få økonomiske konsekvenser. Gjeldende program har en årlig ramme på 21 millioner euro og den årlige kostnaden ved deltakelse har i de senere årene ligget i overkant av 4,5 millioner kroner. Det nye programmet har en totalramme på ca 190 millioner euro, og en gjennomsnittlig årlig ramme på ca 27 millioner euro. Ved deltakelse i programmet vil Norges andel beløpe seg til totalt 47,43 millioner kroner for hele programperioden (2014-2020), noe som skulle tilsi at den årlige kostnaden for Norge øker til rundt 6,77 millioner kroner. Utgiftene til norsk deltakelse i Forbrukerprogrammet vil bli dekket innenfor rammene av budsjettet til Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet.
Norske organer og foretak vil samtidig kunne søke midler under programmet, herunder inngi anbud på utredninger som lyses ut og søknad om økonomisk støtte til samarbeidsprosjekter.
Den hører til i Gruppe 1 (Rettakter som krever lov- eller budsjettendring) og det må tas 103-forbehold.
Sakkyndige instansers merknader
Saken ble behandlet ved skriftlig foreleggelse for Spesialutvalget for forbrukersaker 16.februar 2012 og det var enighet om at man skal jobbe for å få inn en tydelig og sterk referanse til EØS-avtalen i forordningen, jf artikkel 7. I etterkant er referansen vurdert og funnet tilstrekkelig.
Saken ble behandlet på ny ved skriftlig foreleggelse for Spesialutvalget for forbrukersaker 17.februar 2014.
Vurdering
Deltakelse i gjeldende program må anses som en positiv og viktig del av norsk forbrukerpolitikk. Det gir, gjennom sine aktiviteter, mulighet både til påvirkning av regelverk og tiltak, samt god informasjon. Deltakelse i tiltak som håndhevingsnettverket (Forbrukerombudet) og ECC-nettverket (Forbruker Europa) medfører et økt vern for norske forbrukere. Også Statens Institutt for Forbruksforsking deltar i aktiviteter under programmet.
Norske forbrukere er aktive i det europeiske markedet, både ved reisevirksomhet og ved netthandel. For norsk næringsliv er også det europeiske markedet av stor betydning. Ved at Norge inngår i ulike studier som kartlegger markeder og forbrukerproblemer vil norske forhold inngå i faktagrunnlaget for politikkutvikling og prioritering av tiltak. Deltakelse i det nye forbrukerprogrammet anses også som nyttig og viktig for organisasjoner og myndigheter som deltar i det felleseuropeiske samarbeidet og for dem som mottar midler til samarbeidsprosjekter. Deltakelse i ulike nettverk og på ulike arenaer gir også gode muligheter til å medvirke i politikkutforming og utvikling av nytt forbrukerregelverk.
Forordningen om forbrukerprogrammet 2014-2020 anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble endelig vedtatt av Rådet 11.februar 2014, og publisert 20.mars 2014.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 13.november, skriftlig prosedyre